Nasjonal mangelvare, men hundrevis kniver om utdanningen ved NTNU

Ingvild Aune, som er fagansvarlig for det nye masterprogrammet hos NTNU, forteller at det trengs flere jordmødre.

- Helse Midt-Norge mangler jordmødre, sier Aune.

Hun håper at ved å uteksaminere 25 jordmødre hvert år, vil rekrutteringsarbeidet for helsetjenesten bli enklere. I Oslo slo jordmødre nylig krisealarm, de frykter at kvinner må føde alene.

- Kjempepositive tilbakemeldinger

Magnus Steigedal er leder for Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM). Han har fått positive tilbakemeldinger så langt.

- Helsetjenesten er kjempepositiv, vi hadde vurdert å utsette å fjerne kravet om to års arbeidserfaring til neste høst. Da var ønsket tydelig fra deres hold at vi skulle begynne allerede nå, sier han.

Steigeland tenker at dette fokuset på jordmormangelen kan ha påvirket hva folk velger når de skal bestemme seg for veien videre etter sykepleiestudiet.

- Det føles nok ut som en veldig trygg karrierevei, du vet du får jobb og blir satt pris på i samfunnet.

Han er heller ikke er overrasket over at søkertallene er så høye som de er.

- Det er veldig mange av de som starter på sykepleieutdanningen som oppgir at de vil bli jordmødre, så det er et populært studium.

Han forteller om et yrke som de fleste har et positivt forhold til.

- Du hjelper som oftest friske folk i en av de største opplevelsene i livet deres.

En som kom seg gjennom nåløyet tidligere og som nå er kulltillitsvalgt for masterstudentene i jordmorfaget er Ingrid Simensen Langseth, hun synes det er veldig bra at søkertallene er såpass høye

- Det viser at det er stor interesse for å bli jordmor.

Praksiskravet faller bort

Nytt av året er at masteren i jordmorfag nå har opptak hvert år i stedet for annethvert år.

- Nå har vi åpnet for at du kan søke rett fra sykepleiestudiet, sier Steigedal som en av årsakene til de høye søknadstallene.

Aune mener også dette har en sammenheng.

- Vi var den eneste jordmorutdanningen i Norge som hadde en erfaringsbasert master.

Det var ifølge Aune ikke en positiv ting, og gjorde i realiteten bare at utdanningen tok 7 år i stedet for 5.

- To års erfaring som sykepleier vil ikke gi noen nevneverdig faglig eller praktisk positiv gevinst, stadfester hun.

NTNUs søknadstall innen humaniora synker

- Veldig forskjellig fra å være sykepleier

Studentttillitsvalgt Langseth sier hun er spent på hvordan dette kommer til å påvirke hvor lenge de står i jobb etter utdanning, da de ikke har vært ute og jobbet før.

- Disse studentene har kanskje ikke tenkt like mye over hvordan det er å jobbe som jordmor. 

Hun opplever at de studentene hun ble tatt opp med som har jobbet som sykepleier, var veldig motivert for å jobbe som jordmor. Men når man kommer inn rett fra bachelorutdanning er Langseth usikker på om de vet hva de går til.

- Det er utrolig mye man skal lære i løpet av master i jordmorfag. Hvis man ikke har jobbet som sykepleier før man starter på jordmorfag, vil jeg tro det vil bli utfordrende å lære seg de grunnleggende sykepleieprosedyrene i tillegg. 

Steigeland påpeker derimot at det ikke nødvendigvis vil være slik at det er nødvendig å skulle lære seg sykepleieryrket på samme tid, slik Langseth frykter.

- Det hindrer deg selvsagt ikke fra å bli en god jordmor å ha innarbeidet seg arbeidsrutinene som en sykepleier. Samtidig er det veldig forskjellige arbeidsoppgaver, så det er ikke sikkert en trenger det.

Aune påpeker også at denne to-årige praksisen er dårlig bruk av ressurser.

- Å kreve to år med praksis som sykepleier, vil føre til en belastning på sykehusene. De må gi opplæring til en nyutdannet sykepleier, som likevel vil avslutte sin sykepleierkarriere etter to år, sier Aune.

Økning i søkertallene til NTNU

Det vil alltid være en student til stede

Et evig spørsmål i alle studieprogrammer som krever praksis er: Blir det nok plasser til alle? Aune sier ja.

- Vi har nok praksisplasser i Helse Midt-Norge til å ta imot 25 studenter hvert år, sier Aune.

Steigeland erkjenner at de i starten var usikre på om de skulle kunne finne praksisplasser til dobbelt så mange studenter.

- Det som har vist seg er at det faktisk er enklere når det kan være studenter der hele tiden. For ett kull er alltid i praksis.

Disse studentene blir en del av den daglige driften på sykehuset og de kan bidra til å avlaste de ansatte.

- Studentene kommer nok også til å merke at de som tar de i mot også blir mer erfarne som veiledere, sier Steigeland

Langseth forteller at de aldri opplevde noen problemer rundt praksisplasser.  Likevel var de ikke nødvendigvis så sentralt som alle skulle ønsket seg.

- Det er plasser tilgjengelig, problemet er at det er få plasser på St. Olavs. Det er mange som bor i Trondheim, men som må reise utenfor, forteller hun.

Dette håper Steigeland endringene også vil hjelpe til med, da det nå kommer studenter som er i en annen livsfase enn tidligere.

- Det hjelper om vi har en større andel studenter som ikke har så mye forpliktelser som gjør at de må være i Trondheim, sier Steigeland