For tynt grunnlag for slike dramatiske grep, UHR-MNT

Tre representanter for NMT-UHR svarer i Universitetsavisa 10.10 på mitt kritiske innlegg om forslag til endringer i forkurs for ingeniørutdanning. 

Innlegget består i stor grad av å gjengi en del argumenter fra arbeidsgruppens rapport. Dermed blir innlegget dessverre også preget av en del av de samme svakhetene som rapporten er, og vi kommer ikke så mye lenger. 

Ytring

UHR svarer på bekymringer om framtidens ingeniørrekruttering

La meg ta ting litt systematisk og punktvis.

Mangerud, Bø og Holta (MBH) refererer til tilbakemeldinger fra "flertallet av responderende forkurskontakter" om at studentene nå virker mindre forberedte enn tidligere. Men dette er altså et flertall av en N på 8, og knappest noe man kan lage valid statistikk på. Slike tilbakemeldinger kan være nyttig som grunnlag for grundigere undersøkelser, men kan ikke i seg selv brukes til å foreslå dramatiske endringer i et opplegg som ble etablert for kort tid siden, på bakgrunn av en betydelig grundigere prosess, med involvering av fagmiljøene. (Ved forrige revisjon hadde man arbeidsgrupper av personer fra fagmiljøene for hvert emne samt en gruppe med administrative, så vidt jeg har skjønt har det ikke vært noen direkte involvering av forkursmiljøene fram mot denne siste rapporten.) Dette forsterkes jo særlig når bare halvparten av respondentene mener det er grunnlag for å redusere innhold i emnene, hvorpå rapporten foreslår å fjerne to og kraftig kutte i et annet. En grundigere prosess kunne sikkert bidratt til å si noe om hva som skal til for å bedre kvaliteten på studentene. Det gjør ikke svarene i rapporten på noe vis.

For respondenter i ingeniørmiljøene er N=18, som er noe bedre, men svarene er også her basert på enkeltindividers subjektive oppfattelse, og de gjenspeiler som sådan oppfatninger jeg har hørt mer eller mindre kontinuerlig i alle de over 20 årene jeg har jobbet med ingeniørutdanning. Særlig dette med at studentene er for dårlige i matematikk. Så vidt jeg kan se er det heller ikke gjort forsøk på å si noe spesifikt om studentene fra forkurs opp mot andre studenter i disse svarene. Da blir også dette et ekstremt tynt grunnlag å si noe om forkurset på.

Som jeg skrev i mitt opprinnelige innlegg er dette en gammel problemstilling og matematikken er utvidet flere ganger allerede, uten noe synlig resultat. Kanskje skal man forsøke noe annet denne gangen, enn det som allerede har vist seg å ha liten effekt?

Det ligger for øvrig en interessant potensiell selvmotsigelse både i rapporten og i svaret til MBH. På den ene siden sies det at "forkurset skal være spesielt tilrettelagt for å ruste elevene for en avgrenset del av høyere utdanning", mens det på den annen side påpekes at "kravene som stilles til forkurselevene [ikke skal] være høyere enn for studenter som tas opp fra studiespesialiserende". Det er ikke vanskelig å se at disse to forventningene kan dra i ulike retninger, og det varierer både i svaret og i rapporten, hvilket av dem som brukes alt etter hvilke endringer man vil argumentere for. Jeg ville f.eks. bruke argumentet om spesiell tilrettelegging for å argumentere for at studentene på forkurs bør ha noen elementer i fysikken som man ikke har på VGS (f.eks. statikk), siden det er særlig ingeniørrelevant, mens rapporten heller bruker det siste argumentet for å ta ut slike ting. Det er jo et valg man gjør, men det er greit å være ærlig om at det kan brukes i både den ene og den andre retningen.

Om man skal sammenligne med videregående skole, og alternativet de tilbyr til studenter fra yrkesfag, påbyggingsåret, ser vi at det er en stor forskjell fra forkurset. I tillegg til matematikk og naturfag, skal man der ha et norskfag som er dobbelt så stort som matematikken, og et historiefag av samme omfang som matematikken, samt kroppsøving og et valgfritt programfag.

Forkurset slik det er i dag framstår dermed svært mye mer ingeniørrettet, med betydelig mye mer matematikk og fysikk, et mindre norskfag, samt engelsk (som jeg vil argumentere er særlig viktig for mange ingeniører), og teknologi og samfunn heller enn et generelt historiefag og et valgbart programfag. MBH omtaler som et premiss en del av læringsmålene i f.eks. teknologi og samfunn som "allmenndannende temaer", og hopper dermed bukk over et av hovedpoengene i mitt opprinnelige innlegg, at dette ikke er allmenndannende temaer, men ganske essensiell ingeniørkompetanse, i tråd med rådende tendenser i ingeniørutdanning internasjonalt.

Ytring

Forkurset for ingeniørutdanning må bevares

Dette ser man også om man kikker litt i læreverkene som brukes i f.eks. teknologi og samfunn (jeg vil her kort referere fra Teknologi og samfunn av Myklebust og Talmo som blir brukt ved NTNU). Her finner man bl.a. kapitler om teknologi, og teknologiutvikling, norsk næringsliv, offentlig forvaltning, den norske modellen, vitenskapsteori og vitenskapelig metode og bærekraft - et klart ingeniørrettet opplegg med tanke på framtidig arbeidsliv, yrkes- og samfunnsrolle som ingeniør. Jeg vet også at de som underviser teknologi og samfunn har gjort en grundig jobb for å nettopp unngå at de "overlapper [med] læringsmålene som er en del av rammeplanen for ingeniørutdanning", slik MBH påstår de gjør. Igjen må man gjøre mye grundigere undersøkelser enn det som er gjort for å trekke konklusjonene MBH gjør. Om jeg sammenligner denne læreboken med pensumet som møter NTNUs ingeniørstudenter på ex.phil. framstår det i mye større grad ingeniørrettet, forberedende og kompletterende enn overlappende.

Igjen virker det som arbeidsgruppen (og UHR-MNT) trekker vidtrekkende konklusjoner på for tynt grunnlag. Jeg tror definitivt det er rom for forbedringer både på forkurs og ingeniørutdanning, bare så det er sagt, men slike forbedringer krever et mye bedre kunnskapsgrunnlag enn det vi her er framlagt, og av det jeg kan se krever det en større grad av skreddersøm, for å bedre tilpassinger både opp mot studentenes bakgrunn og ingeniørutdanningen som møter dem. UHR-MNT virker derimot å ha funnet fram en øks. Den bør de sette tilbake i vedskjulet.