Allerede i åttende klasse visste Lasse hva han ville studere

Allerede da Lasse Lundhaug gikk i 8. klasse, bestemte han seg for hva han ville studere.

Valget falt på fornybar energi.

– Det er framovertenkende. Selv om det er en vanskelig linje, så ser jeg et behov for det i framtida. Strøm er noe som engasjerer meg.

Nå skal han begynne på bachelor i fornybar energi ved NTNU i Gjøvik.

Lundhaug vurderte både Trondheim og Gjøvik, men tilbudet innen solenergi ble utslagsgivende.

– Det finnes ikke noe mer gratis enn sola, sier Lundhaug.

Interessen for strøm er heller ikke bare teoretisk. Før studiene jobbet han i tre år som elektriker og har allerede fått praktisk erfaring med deler av fagfeltet han nå skal fordype seg i.

Han mener solenergi har et stort potensial framover, særlig dersom kostnadene kan presses ytterligere ned.

Samtidig har han mer enn faglige forventninger til studietida.

– Det å bli kjent med nye folk, så klart. Men også det å jobbe med folk som har lyst til å få til ting.

Lundhaug tror et mindre studiemiljø kan gjøre det lettere å komme tett på medstudentene. Etter et forkurs i matematikk sier han prosessen allerede er i gang.

– Det har allerede begynt den sosiale sammenknytningen jeg var ute etter. Det er deilig å få en pangstart på det.

Foreldrene møttes som studenter i Gjøvik

May Helen Christiansen hadde kobling til Gjøvik lenge før hun selv søkte studieplass.

Begge foreldrene studerte i byen den gangen studiestedet var Høgskolen i Gjøvik. Det var også her de ble et par.

Nå følger datteren etter.

– Begge foreldrene mine gikk studerte i Gjøvik, så de var veldig fornøyde med valget.

Christiansen kommer fra Oslo og skal begynne på bachelor i maskiningeniør.

Opprinnelig så hun for seg en framtid som arkitekt, men ble usikker på arbeidsmulighetene. Da hun leste om produksjon og produktutvikling, fant hun en kombinasjon som traff bedre.

– Av ingeniørlinjene var det kanskje litt mer kreativt, men fortsatt teknisk.

Foreldrenes gode erfaringer gjorde Gjøvik til et naturlig alternativ. Selv beskriver hun overgangen fra Oslo til den mindre studentbyen som et stort skifte.

– Det er en veldig koselig by, synes jeg så langt. Jeg er vant med litt større by, men det virker veldig koselig.

Om hun får like stort utbytte av studietida som foreldrene, gjenstår å se. Foreløpig er ønsket enkelt:

– Jeg håper jo at jeg får noen venner for livet.

– Det verste som kan skje, er at det blir kleint

Det er blant annet Henrik Henriksen og Oliwer Mazur som skal forsøke å hjelpe de ferske studentene med akkurat det.

Bare ett år har gått siden dataingeniørstudentene selv var nye på campus. Nå sitter de og venter på at årets fadderbarn skal dukke opp.

– Det har vært skikkelig bra, skikkelig koselig, sier Henriksen om sitt første studieår.

Begge peker på fadderuka som en viktig del av starten de selv fikk.

– Det er viktig å bygge gode relasjoner og få en god innstart. Til Gjøvik spesielt. For det er mange som er helt nye til byen, sier Mazur.

Ved siden av de organiserte arrangementene vil fadderne samle studentene før og etter oppleggene. Målet er å gi dem rom til å bli kjent uten at det nødvendigvis må skje midt i et stort arrangement.

Den første uka har de nye studentene også campus nesten for seg selv. Mazur mener det gir en mykere inngang før resten av studentene vender tilbake etter sommeren.

– De får møte en litt roligere campus. De får plass til å oppleve og se seg rundt før det er flere tusen studenter som går rundt og gjør sitt.

Faddernes viktigste råd er enkelt: Bli med.

– Det er ofte de kompisene man får i fadderuka som man har utover året, sier Henriksen.

Og for dem som synes det er vanskelig å slå av en prat med fremmede, er det verdt å komme seg over den terskelen.

– Vær deg selv og møt opp på det som er lagt opp. Det er for å bli kjent og snakke med den på siden. Det verste som kan skje er at det blir kleint, men det er ikke noe vondt med det, sier Henriksen.

– Man blir kjent på den måten også.