– Gode ansettelsesforhold  vil tiltrekke seg forskere fra mange land

Som Uniforum har skrevet om nylig, er midlertidige kontrakter nå normen for vitenskapelig ansatte på universiteter i USA. Selv om norske universiteter og høyskoler er langt fra USAs situasjon, er det for mange midlertidige stillinger også her, ifølge Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet.

– Tilstanden i norsk akademia er annerledes, men det er ikke tilfredsstillende, mener Slottemo. 

Midlertidigheten er ni ganger høyere enn i Norge

Hun sier videre at midlertidigheten samlet sett i Norge er på 40 prosent i vitenskapelige stillinger, inkludert rekrutteringsstillinger. For Universitetet i Oslo er andelen rekrutteringsstillinger alene på 42 prosent. Dette er midlertidige ansatte.

– USA har et annerledes system enn vårt, der er det ofte langvarige midlertidige stillinger, sier Slottemo.

– Hun viser til såkalte chairs, der en organisasjon eller privatperson betaler for et professorat.

– De er mer vant til å flytte på seg. Vi har også ulike systemer i Norden. I Finland er det vanlig med lange åremålsstillinger. Men i Norge er det bred politisk enighet om at midlertidige stillinger er et problem, vi ønsker minst mulig.

– Og midlertidigheten er gått ned, ifølge forsknings- og høyere utdanningsministeren?

– Ja, det er blitt bedre over tid, med de siste årene henger det også sammen med nedskjæringer og færre stipendiatstillinger. Det er ikke en ønskelig utvikling fra vårt synspunkt, sier Slottemo.

20 punkter til departementet

For tre år siden sendte Forskerforbundet en liste med forslag til 20 tiltak for mindre midlertidighet til Kunnskapsdepartementet. 

Blant forslagene var å evaluere ordningen med innstegsstillinger og sørge for at disse kun brukes til erstatning for postdoktorstillinger og ikke faste førsteamanuensisstillinger. 

Ett annet var å avskaffe eller begrense adgangen til å ansette i åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, fordi ordningen var misbrukt. 

Punkt nr. syv var «Endre forskriften om ansettelsesvilkår for å sikre at postdoktorstillingen kun brukes som en reell kvalifiseringsstilling og ikke for å dekke behov knyttet til prosjektforskning.» 

Denne har forbundet fått gjennomslag for, forteller Slottemo.

Gjenstår 18 tiltak

Forslaget i punkt ni, å begrense unntaksbestemmelsen om at vikarer for åremålsansatte ledere må fratre uten oppsigelse når den faste innehaveren av stillingen gjeninntrer, har de delvis fått gjennomslag for. 

– Innnstegsordningen er evaluert, men ikke forbedret, sier Slottemp. 

Men det gjenstår altså 18 tiltak til.

– Vi har utarbeidet en god liste, som departementet og statsråden bør ta tak i. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har vært tydelig på ønske om mindre midlertidighet. Vi så også på undersøkelsen som Nifu la fram i forrige uke om psykisk helse i akademia, som viser at midlertidig ansettelser henger sammen med dårlig psykisk helse, sier Slottemo.

– Det dreier seg ikke bare om hvorvidt stillingen er fast eller midlertidig, dersom man ganske summarisk sies opp fra sin faste stilling om man ikke klarer å hente inn nye eksterne midler. Det dreier seg om trygghet for videre arbeid med forskning og utdanning. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har tidligere sagt til Uniforum at fast jobb og trygghet for økonomien er grunnleggende for Arbeiderpartiet og derfor har de jobbet mye med det, med det resultatet at midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren er redusert med fem prosentpoeng siden 2019.

Hilde Gunn Slottemo mener at Norge bør satse på gode ansettelsesforhold, også fordi det vil tiltrekke forskere fra mange land.

– Bedre forutsigbarhet vil gi bedre faglig utvikling og bedre forskning.