Overheng og glidning: Derfor får du mindre enn du tror

Lønnsoppgjøret i staten endte med en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Hele rammen skal fordeles i lokale forhandlinger, men de færreste kan forvente en lønnsvekst som tilsvarer rammen. Hva kan det skyldes? Svaret på det er «overheng» og «glidning».  

Overheng er forskjellen mellom arbeidsgivers lønnsutgifter i år og gjennomsnittet i fjor. Overhenget inn i årets lønnsoppgjør er 1,7 prosent. Dette trekkes fra den disponible rammen. Det er en teknisk størrelse, men det gir en viss mening. Når oppgjøret er ferdig i høst, bør du ikke måle endringen mot det du tjente forrige måned, men mot gjennomsnittet i 2025.  

Lønnsglidning er lønnsøkning som gis utenom de sentrale lønnsoppgjørene. Vi tar med oss en glidning på 0,8 prosent inn i årets forhandlinger. Dette er prisen for ansiennitetsopprykk, funksjonstillegg, særskilte forhandlinger med mer.  

For mange vil glidning være noe andre har fått, men som alle statsansatte må være med på å betale for. Eksempelvis har Forsvaret og Skatteetaten tidvis brukt 6-7 ganger så mye på ekstraordinære lønnstillegg som NTNU. Men regningen fordeles likt, uavhengig av hvem som faktisk har brukt midlene. Dette er urimelig og et viktig tariffpolitisk spørsmål som Forskerforbundet arbeider for å endre. Det er viktig at vi har mulighet for lokale tillegg utenom de årlige lønnsforhandlingene, for eksempel i forbindelse med kompetanseopprykk, men regningen burde tas lokalt og ikke fordeles likt i hele staten, siden det er så store forskjeller mellom de ulike departementsområdene.  

Overheng og glidning må trekkes fra den disponible rammen. Da sitter vi igjen med fattige 1,9 prosent. Men fullt så galt er det ikke. Siden lønnsøkningen gis med virkning fra 1. mai, gir dette en høyere lønnsvekst når tilleggene får full årsvirkning – om lag 2,7 prosent. Skulle du få det, så sammenlign det med det du tjente i april 2025. Da er det kanskje ikke så ille likevel?  

Uansett prosenter, overheng, glidning og andre tekniske begreper. Forskerforbundet ved NTNU går inn i årets lønnsforhandlinger med en tydelig holdning. Utdanning skal lønne seg! Over tid må ansatte med høyere utdanning ha en lønnsutvikling som minst holder tritt med prisveksten og ikke sakker akterut sammenlignet med tilsvarende grupper i privat sektor. Samtidig må lønnssystemet gi rom for å belønne ansvar, kompetanse og innsats – ellers blir det vanskelig å både rekruttere og beholde de beste.