NTNU vokser mens andre krymper: - De som har mest får mer
I et budsjett der sektoren som helhet står på stedet hvil får NTNU en liten framgang mens UiS får en nedgang. Rektor Klaus Mohn sier de gjerne skulle vært med å konkurrere om den ekstra finansieringen.
Minister for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland var på NTNU Gløshaugen for å legge fram sin del av statsbudsjettet.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
I dag kom Arbeidertparti-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. I det er budsjettveksten til universitetene og høyskolene på 0,1 prosent, altså tilnærmet på stedet hvil.
Samtidig så har NTNU en realøkning på 0,5 prosent, eller 42 millioner kroner. Dette er fordi universitetet får midler gjennom målrettede satsinger fra regjeringens side.
- I prioriteringene som er gjort, kommer NTNU styrket ut i mange sammenhenger, sier rektor Tor Grande til UA og trekker fram satsingen på kvanteteknologi og realfag.
NTNU: realøkning på 0,5 prosent, eller 42 millioner kroner.
50 studieplasser hver innen kvanteteknologi til NTNU og Universitetet i Oslo (UiO)
150 millioner kroner i året på kvantesatsning de neste fem årene.
25 millioner i 2026 hver til NTNU og UiO innen fremvoksende teknologier. Øker til 50 millioner i 2027.
10 millioner kroner til desentralisert audiografutdanning ved NTNU.
5 millioner kroner til Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.
Videreføring av byggprosjektet til Norsk Havteknologisenter på 800 millioner kroner og 1,2 milliarder kroner til utstyr og inventar.
Senter for psykisk helse nevnes som en viktig del av campussamlingen i statsbudsjettet.
NTNU går også inn som stifter av nytt senter for kildebevissthet som er foreslått å få 20 millioner kroner.
Kilde: NTNU.
Ikke en styrking som helhet
Samtidig er han som styreleder i Universitets- og høyskolerådet bekymret for at sektoren ikke kommer styrket ut.
- Det er en liten oppgang i forhold til 2019-tallene, men det blir ingen reell styrking. Noen institusjoner får en mer utfordrende situasjon, både på grunn av flate kutt og flytting av studieplasser. Dette er ikke en styrking av universitets- og høyskolesektoren som helhet, sier UHR-leder Grande.
- Det er nok helt sikkert kollegaer i sektoren som er mer fornøyde og andre som er mindre fornøyde med dette budsjettet, sier Grande.
Det er mer å glede seg over som NTNU-rektor enn som UHR-leder for Tor Grande.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- De som har mest får mer
En av de som ikke er like fornøyd er rektor ved Universitetet i Stavanger.
Universitetet i Oslo og NTNU skal dele på både 100 studieplasser og 50 millioner kroner til forskning på banebrytende teknologi. Rektor ved Universitetet i Stavanger Klaus Mohn sier det er skuffende at andre universitet ikke har fått mulighet til å konkurrere om disse midlene.
- Her har vi ikke fått opplysninger om noen forutgående prosess. Generelt ser vi et mønster der de største universitetene som har mest, får enda mer, sier han.
Universitetet i Stavanger og Klaus Mohn kan juble over 30 studieplasser i psykologi, men ikke så mye annet.Foto: UiS / Marie von Krogh
Får budsjettnedgang
Det innebærer at selv om den overordnede budsjettveksten til universitetene og høyskolene ligger på 0,1 prosent, altså tilnærmet på stedet hvil, vil Universitetet i Stavanger få en budsjettnedgang på 1,4 prosent.
- Det er vanskelig for oss som er universitetet som er «eldst av de yngste». Jeg tror dette er satsinger vi kunne bidratt til, men vi får ikke muligheten til å vise det, sier han.
Han peker på at dette også medfører en sentralisering av midlene, men ikke nødvendigvis på stedene de vil hjelpe mest.
- Vil man for eksempel ha mer samspill med næringslivet, så bør mer forskningsmidler rettes dit næringslivet er. Den regionale fordelingen av forskningsmidler i Norge skjer ikke i tråd med den regionale fordelingen av verdiskapingen i næringslivet, sier Mohn.
Minister for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland understreker at dette er et budsjett som gir forutsigbarhet for sektoren og opprettholder et høyt nivå.
- Det er ikke et budsjett der NTNU og UiO vinner og alle de andre taper?
- Nei, det vil jeg ikke si. Dette er et budsjett som hele universitets- og høyskolesektoren vinner på. Det er veldig vanskelige prioriteringer som skal gjøres, men bevilgningene har vist seg å holde seg stabil over ti år, svarer hun.
Sigrun Aasland sa at det var på sin plass at teknolgiregjeringen kommer til teknologibyen for å legge fram et teknologibudsjett.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Hun sier at dette er et budsjett der det satses.
- Det er et budsjett som viser at det er veldig investert i kunnskap og kompetanse. Så har vi løftet noen områder, og det er ikke bare på NTNU, det er særlig helse, psykologi, medisin, sykepleie og audiografi, sier hun.
NTNU og UiO er tydelig prioritert på det som handler om fremvoksende teknologier og kvantestudieplasser. Så er det også tydelige satsinger på andre områder. Her er det en god fordeling, men det er gjort prioriteringer. Det er viktig framover at vi er i stand til å gjøre prioriteringer for å løfte oss der vi må.
