Aasland: - Noe må kuttes, det er det som er prioritering

Da Kunnskapsdepartementet sendte ut supplerende tildelingsbrev til NTNU og en rekke andre universiteter, var beskjeden klar: Institusjonene må øke opptaket innen medisin- og sykepleierutdanningene.

På NTNU ble dette oppfattet som strengere styring. Blant annet pekte NTNU-direktør Bjørn Haugstad på at man over tid får sterkere signaler om hvilke utdanninger som skal prioriteres. Ledere ved helseutdanningene ønsket seg mer tillit til å løse problemstillingene på egne premisser.

NTNU får refs for å ikke utdanne nok innen helse, nå må de overbooke

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland avviser at brevet markerer en ny politisk kurs.

- Dette er ingen ny styringslinje. Stortinget har gjort et vedtak om å styrke helseutdanningene, og da er det vårt ansvar å passe på at det følges opp. Universitetene har stor frihet, men ikke frihet til å se bort fra Stortingets prioriteringer, sier Aasland.

- Dette er ikke detaljstyring

I brevet er Kunnskapsdepartementet tydelig på at NTNU er nødt til å ta opp flere til helseutdanningene. Dette sier Aasland er på sin plass.

- Dette er ikke detaljstyring. Vi sier ikke hvor mange studenter de skal ta opp, eller hvordan de skal organisere utdanningene. Men når Stortinget har bevilget penger til å utdanne flere innen helse, er det naturlig at vi følger opp at det faktisk skjer.

Hun mener det må være rom for at departementet tydeliggjør ansvaret som følger med finansieringen.

Noe må kuttes for å innfri KDs krav: - Vil smerte uansett

Aasland understreker at prinsippet om institusjonell autonomi ligger fast, også når departementet gir tydelige signaler. Hun mener brevet til universitetene er helt innenfor det som er normal praksis.

- Universitetene har full faglig frihet. Vi blander oss ikke inn i innholdet i utdanningene. Men når Stortinget bevilger penger til et konkret formål, må vi tydeliggjøre forventningene. Det er ikke et brudd på autonomien, det er forvaltning av offentlige midler.

Hun legger til:

- Autonomi betyr ikke at man står helt fritt. Universitetene har stor frihet til hvordan de løser oppdraget, men ikke til å velge det bort.

- Alle må prioritere

I sektoren beskrives økonomien som stadig strammere, og flere spør hvordan universitetene skal klare å øke opptaket uten nye midler. 

Aasland mener bevilgningene i dag er tilstrekkelige. Hun peker på at NTNU får ni milliarder kroner og at denne bevilgningen ligger stabilt over de siste årene. Selv om NTNUs Fakultet for medisin og helseutdanning sliter, har universitetet midlene til å løse dette.

- Bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren er gode. Det har vært en målrettet satsing på helseutdanningene over tid, og NTNU har fått ekstra midler til dette. Men det er klart at alle må prioritere.

NTNU har brukt over en halv milliard mindre enn planlagt

- Må helt klart kutte noe annet

Hun har forståelse for at økonomien kan oppleves stram, for enkeltenheter, men at det er en del av styringsansvaret. Det betyr også at man må flytte pengene fra ett sted på universitetet til et annet.

- Det er krevende, men det er nettopp dette universitetsstyrene er satt til å gjøre: å prioritere. Vi kan ikke ha en situasjon der ingen vil ta ansvar for å velge mellom ulike behov.

Hun sier det er helt klart at man da må ta den naturlige konsekvensen av en slik beslutning.

- Så blir spørsmålet om man da skal kutte noe annet. Svaret på det er helt klart ja. Det er det prioriteringer handler om, slår hun fast.

Vil ikke lovfeste krav til kommunene

Mangelen på praksisplasser, særlig i kommunene, trekkes frem som en flaskehals. Ledere ved MH-fakultetet har foreslått å lovfeste et praksisansvar for kommunene, slik sykehusene allerede har.

Presses til å ta opp flere studenter: – Dette kan gå ut over kvaliteten

Aasland anerkjenner at praksis er en flaskehals, men hun er skeptisk til å gå den veien.

- Jeg tror ikke løsningen er å pålegge kommunene mer ansvar gjennom lov. De står allerede i mange krevende oppgaver. Vi har allerede en samarbeidsavtale med KS fra 2022. Vi må heller styrke samarbeidet mellom utdanningene og helsetjenesten, og sørge for bedre planlegging og koordinering.

KD har begrunnet kravet om økt opptak med behovet for å kompensere for frafall underveis i studiene. Aasland sier målet er at flere fullfører og at det ikke skal gå på bekostning av kvalitet.

- Så ser jeg at ledere ved helseutdanningen ved NTNU etterspør tillit til å jobbe med å redusere frafallet. Den tilliten har de. Vi trenger at flere fullfører. Jeg forventer at NTNU jobber med å få ned frafallet og at de er best egnet til å vurdere hvordan det bør gjøres.

- Ikke en ny linje

Hun understreker at kvaliteten må ligge fast.

- Kvaliteten i utdanningene er helt avgjørende. Jeg tror universitetene selv er best i stand til å finne balansen mellom kvantitet og kvalitet.

På spørsmål om årets brev markerer en mer inngripende form for styring, svarer statsråden kontant: 

- Nei, dette er ikke en ny linje. Dette handler om å følge opp Stortingets vedtak.  Vi må sikre at de politiske prioriteringene blir gjennomført.