EU-stipend til Moser

Professor May-Britt Moser har fått Det europeiske forskningstrådet ERCs Advanced Grant. Hun er én av et lite antall norske forskere som får denne høythengende bevilgningen, på 2,5 millioner euro.

Les også: Moser leder Kavli-institutt



- Dette er topp! Nå kan jeg bygge ut forskningen på et felt jeg synes det er så gøy å holde på med. Slik er hennes umiddelbare reaksjon på tildelingen.

May-Britt Moser leder Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU sammen med sin mann Edvard Moser. Ekteparet Moser bygget opp Senter for hukommelsesbiologi, som etter hvert ble et senter for fremragende forskning, og siden også et Kavliinstitutt.

ERCs Advanced Grants henger svært høyt, og før denne siste søknadsrunden har bare syv fått dette før henne. I denne runden var det til sammen fire norske forskere som fikk tildeling sammen med henne: En fra Bergen og to fra Oslo. Ved NTNU har én annen fått denne bevilgningen/prisen tidligere – Edvard Moser.

Cutting edge

Av i alt 37 norske søkere til ERC Advanced Grant, kom 15 til andre finalerunde, hvor av tre fra NTNU. May-Britt Moser er så langt alene om å bli begunstiget med tildeling. Den enkelte forskers CV – som i dette tilfellet ble karakterisert som ”outstanding” – tillegges stor vekt i vurderingen. Søkerne skal ha publisert i høyt rangerte tidsskrifter, som Nature og Science.

Størst vekt legges likevel på søknadens utforming, sier May-Britt Moser.

- Den (prosjektet) skal ligge i grensefeltet for hva som anses som mulig. Da er det naturligvis viktig at man kan sannsynliggjøre at man er i stand til å nå sine mål, slår hun fast.

Født sånn eller blitt sånn

Hun får pengene for en søknad som er rettet inn mot forskning på innhenting gjenhenting av informasjon fra hukommelsen – hvordan man skiller mellom ulike typer infominner, samt hvordan denne innhentingen/gjenhentingen skjer på svært korte tidsflater. Når man for eksempel våkner opp på et fremmed sted, hva gjør hjernen for å hente fram riktig kart? Hvilke prosesser skjer i de få sekundene der vi leter etter riktige koordinater?

Når man for eksempel våkner opp på et fremmed sted, hvilke deler av hippocampus er involvert i prosessen hvor man avgjør hvor man befinner seg.

- Kan det være slik at vi har en medfødt evne til å skille mellom ulike typer informasjonulike minner fra hverandre? Dette er en del av problematikken vi sysler med, forteller hun.

Nevrovitenskap og filosofi

I bunnen av dette ligger et av de store filosofiske skismaene, med Immanuel Kant på den ene siden, som ikler vår informasjon grunnleggende former (man kan ikke vite noe om væsken som fyller et badekar, men man kan fastslå at væsken antar badekarets form) og empiristene på den andre, som insisterer på at hjernen fødes som en tabula rasa, en blank tavle.

- Vi leter etter ny kunnskap om hvordan bevisstheten fungerer, og da grenser vi inn på filosofiens område. Det gjør dette ekstra spennende, sier professor May-Britt Moser.

- I verdenstoppen

NTNU-rektor Torbjørn Digernes gir uttrykk for stor begeistring over May-Britt Mosers tilslag.

- Med denne tildelingen har vi fått nok et bevis på at denne forskningsgruppen er i verdenstoppen innen sitt felt. Disse midlene kommer utvilsomt godt med. sier rektoren, som er tilfreds med at man har fått besørget nye og større lokaler til Kavli-instituttet. De flyttet nylig inn i fjerde etasje i Medisinsk-teknisk senter.

Høyere opp. Kavligruppen har fått nye og større lokaler høyere opp i Medisinsk-Teknisk senter.May-Britt Mosers utsikt blir stadig bedre. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Høyere opp. Kavligruppen har fått nye og større lokaler høyere opp i Medisinsk-Teknisk senter.May-Britt Mosers utsikt blir stadig bedre.  Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Research in the time of Corona

«Now it is important to acknowledge the challenge young researchers experience and to share best practice and new alternative ways to do science,» dean and vice dean at Faculty for Information technology and electrical engineering state in this Letter to the Editor.

Studentene fikk en tøff koronavår

Så mange som tre av fire campusstudenter mener de fikk lavere læringsutbytte enn de ville fått i en normalsituasjon.

Psykologutdanningen:

De er i enormt mindretall, men uenige om kvotering

- Det er skadelig for helsevesenet at så få menn utdanner seg til psykologer, sier psykologistudent Baldur Kjelsvik.