Hevder Harvard diskriminerer hvite, mannlige professorer
Trump-administrasjonen anklager Harvard University for å bryte antidiskrimineringsloven gjennom sine beslutninger om ansettelse og forfremmelse av ansatte.
Diskrimineres hvite, mannlige professorer ved ansettelser ved Harvard? Trump-administrasjonen mener det ser slik ut.
Foto: Stephanie Mitchell/Harvard University
Fakta
Harvard vs. Trump
EEOCs utspill er det foreløpig siste i kampanjen mot Harvard. I april kunngjorde universitetet at de ikke vil etterkomme krav fra Trump-administrasjonen om blant annet å:
- Innføre "merittbaserte ansettelsespolitikker"
- Gjennomgå alle professorer for plagiat
- Avvise internasjonale studenter som er "fiendtlige" til amerikanske verdier
- Stenge alle programmer for mangfold, likestilling og inkludering (DEI)
- Garber uttalte den gang at universitetet “ikke vil gi opp sin uavhengighet eller grunnlovsfestede rettigheter.” Som følge ble milliarder av føderale midler til Harvard frosset, og universitetet har bestridt avgjørelsen i retten.
Andrea R. Lucas, fungerende leder for Equal Employment
Opportunity Commission (EEOC), utstedte det som kalles en «commissioner charge»
mot universitetet – et skritt som vanligvis innleder en EEOC-etterforskning. Dokumentet
viser til en årlig rapport om fakultetets utvikling og mangfold. Rapporten
viste at andelen hvite mannlige professorer har gått ned det siste tiåret,
samtidig som andelen kvinner og fargede har økt, skriver Chronicle of Higher Education (bak betalingsmur).
Blant de fast ansatte professorene sank andelen hvite menn
fra 64 prosent i studieåret 2013 til 56 prosent i 2023. Blant ansatte på vei
mot fast ansettelse (tenure-track) gikk andelen ned fra 46 til 32 prosent i
samme periode. Tallene er hentet fra Harvards egen statistikk.
- Praksis med forskjellsbehandling
«Siden minst 2018 og videre fremover, kan Harvard ha brutt –
og fortsatt bryte – Title VII» skrev Lucas. Title VII er den føderale loven som
forbyr diskriminering i arbeidslivet basert på rase, kjønn, farge og andre
faktorer. Lucas hevder Harvard har utøvd en praksis med forskjellsbehandling av
hvite, asiatiske, mannlige eller heterofile ansatte, søkere og deltakere i
opplæringsprogrammer i spørsmål om ansettelse, forfremmelse (inkludert fast
ansettelse), lønn og avslutning av arbeidsforhold.
En talsperson for Harvard svarte ved å vise til et brev fra
universitetets president Alan M. Garber til utdanningsminister Linda E.
McMahon. I Garbers svarbrev skrev han at ansettelser ved Harvard er «basert på
meritter og prestasjoner» og at universitetet søker «de beste underviserne,
forskerne og akademikerne» uten å operere med kvoter «basert på rase, etnisitet
eller andre kjennetegn.»
EEOC har ikke myndighet til å stoppe føderale midler, men
har tidligere saksøkt universiteter for påstått diskriminerende praksis.
Mer mangfoldig tilgang av kandidater
Damani White-Lewis, førsteamanuensis i høyere utdanning ved
University of Pennsylvania, mener det er feil å anta at nedgangen i hvite
mannlige professorer nødvendigvis skyldes diskriminering. Han viser til at også
tilfanget av kandidater til akademiske stillinger – doktorgradskandidater og
postdoktorer – har blitt mer mangfoldig.
«Å forsøke å knytte Harvards mangfoldstall til
diskriminering overser veksten i mangfold blant doktorgradsstudenter og
skjerpede utvelgelseskriterier,» sier White-Lewis.
