Forskere frir til folket

Forskningsdagene har mange arrangementer, mange formål – og mange målgrupper: Barns nysgjerrighet skal pirres og deres forståelse for forskningens rolle i samfunnet skal økes. Skoleelever skal rekrutteres til utdannelse og yrkesvalg. Familier skal la seg forundre, underholde og imponere. Lærere skal inspireres og politikere påvirkes.

Arrangørene medgir at det er vanskelig å måle hvorvidt de lykkes i å plante en varig begeistring i folk. Om de får unge til å velge en forskerkarriere, eller påvirker beslutningstakere til å gløde for forskning, er også uvisst.

Gode evalueringer - som gjenspeiler noe mer enn øyeblikkets begeistring - er vanskelig å få til.

Vanskelig å evaluere

I det nasjonale sekretariatet for Forskningsdagene har de jobbet mye med spørsmål rundt hvor langt effekten av de mange arrangementene rekker.

- Det er fryktelig vanskelig. Folk har en tendens til å ville snakke deg etter munnen når de svarer, sier Emmy Gram Lauvanger.

Utfordringen ligger i å stille vettuge spørsmål, som faktisk kan fange opp hva slags virkning arrangementene har. Det viser også evalueringsskjemaene de har hatt tilgang til via internasjonale kontakter som jobber med tilsvarende festivaler.

- Spørsmål som går på “gjør dette at du endrer din oppfatning om forskning” eller liknende, blir lett det samme som å legge ord i munnen på folk, sier hun.

- Og når alt kommer til alt, er det jo bare en brøkdel av oss som blir forskere. Målet er at folk kommer, og at de har en hyggelig stund der de kan lære noe nytt. Om de i ettertid tenker med positivt fortegn på forskning er det bra i seg selv, sier Emmy Gram Lauvanger.

Kjemi, bananer og godteri

Prosjektleder Heidi Tangen Eriksen har jobben med å koordinere alt som skal skje i Trondheim. Hun er imponert over interessen fra folk som vil holde forskningsforedrag i Folkebiblioteket. Samtidig er det færre som vil stå på stand på Forskningstorget i år enn det var i fjor.

- Vi håper det tar seg opp til neste år. Dette er en fantastisk måte å nå folk på, sier hun, mens hun overvåker rigging av tusen kvadratmeter telt, utstyr og stands.

Det siste er professor Øyvind Mikkelsen ved Institutt for kjemi enig i. Han deltar på Barneuniversitetet med tema kjemi i godteposen, og i kveld har han standen “Banana Rules! “ på Researcher´s Night (Ungdommens Forskernatt) Der skal han vise frem overraskende sider av bananen og hva den kan brukes til. Det skal utføres noen enkle kjemiske tester med banan som ingrediens og det skal lages banansmoothie.

- Det å kunne tre ut av det vanlige labmiljøet og slippe seg løs med artige ting som vi får god feedback på, er svært inspirerende, sier Mikkelsen.

Får mye igjen

- Det er absolutt verdt det, og det virker som de fleste synes det. Det er aldri noe problem å få folk til å stille, hverken på Researcher´s Night eller andre arrangement. Jeg tror absolutt at dette er noe forskere deltar i med glede, sier professoren.

Samlet sett legges det et betydelig antall arbeidstimer rundt Forskningsdagene, når flere hundre mennesker er i aksjon. Mikkelsen anslår at han bruker en arbeidsuke til forberedelser.

Ved NTNU er det en rammebevilgning på 900 000 kroner som skal dekke arrangementene universitetet står for. I tillegg bruker fakultetene av egne midler. Ungdommens Forskernatt hadde et budsjett på 570 000 kroner i fjor.

Tro på Forskernatt

Pågangen for å få være med på Forskernatt har økt voldsomt de siste årene. Da det ble åpnet for påmelding på NTNU kom det 1200 i løpet av syv minutter. Evalueringer viser at rundt en femtedel av NTNU-studentene som kjenner til Researchers’ Night, har krysset av for at arrangementet har gitt dem lyst til å studere ved NTNU. Dette er trolig et tegn på at slike eventer – for noen - kan ha betydning for studievalget.

Rapporten fra 2010 viste at 84 prosent av elevene mener RN har økt deres nysgjerrighet for forskning og teknologiutvikling. 41 prosent sier kvelden gjorde valget om å søke høyere utdanning lettere for dem. Lærere og ansatte som deltok var

Samtlige av lærerne og ansatte ved NTNU som ble spurt, trodde arrangementet hadde bidratt til økt nysgjerrighet for forskning og teknologiutvikling. 90 prosent i begge gruppene mente RN hadde bidratt til at flere kom til å søke høyere utdanning etter videregående skole.

Ni av ti ansatte var så fornøyde at de gjerne ville komme tilbake i år også.

Sår frø i unge

I 1995 var det bare i Trondheim at det ble arrangert et forskningstorg. I år er det forskningstorg i 12 ulike byer og arrangementer på 60 steder fra Honningsvåg i nord til Kristiansand i sør. I fjor ble Forsker Grand Prix arrangert for første gang, på tre steder. I år holdes konkurransen i fem byer, de to beste fra hver by går til finalen som avvikles i Bergen 2. oktober.

- Hva vi får igjen? Ta en tur på Torget, og se på gnisten, engasjementet og nysgjerrigheten som vekkes for forskning. Det er ytterst få som kjeder seg her. Forskningsdagene sår frø i mange unge i mennesker. Det er en unik anledning for forskningsmiljøene til å vise seg frem for mange, sier prosjektleder Heidi Tangen Eriksen ved NTNU.