Torsdag kommer én Nobelprisvinner og flere av nevro- og nanovitenskapens verdensstjerner til NTNU. Kavli-dagen byr på verdifull inspirasjon for fagmiljøene, men alle som ønsker kan komme, se og høre forskere i den absolutte eliteklassen.
Inspirasjon. Bjørn Torger Stokke, professor ved Institutt for fysikk og vert for symposiet i nanoteknologi som holdes torsdag.Sølvi W. Normannsen
The Kavli Prize Laureate in Nanoscience, Nadrian Seeman
Ga inspirasjon. Dette er M.C Eschers tresnitt "Depth", som skal ha satt Nadrian Seeman på tanken om å konstruere et tredimensjonalt gitter av DNA.
Kavliprisvinner innen nevrovitenskap. Richard H. Scheller
Kavliprisvinner innen nevrovitenskap. Thomas Südhof
Fornøyd. Professor Edvard Moser er glad Kavli Prize Week også markeres utenfor hovedstaden -selv om man nøyer seg med én Kavli-dag ved NTNU.
I formiddag åpner Kavli Prize Week i Oslo, med tre parallelle Kavlipris-symposier innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Deretter går det slag i slag i hovedstaden frem til onsdag, med symposier, prisutdeling ved H.M. Kong Harald, bankett, grand galla og høy kjendisfaktor. Først på torsdag markeres Kavli Prize Week ved NTNU, med en egen Kavlidag.
Da kommer fire av årets prisvinnere: Nadrian Seeman og Donald Eigler som får prisen for nanovitenskap, og Thomas Südhof, Richard Scheller og James Rothman som får Kavliprisen for nevrovitenskap.
-Flott inspirasjon
- Det er kjempefint at de kommer hit. Vi håper det blir en flott inspirasjonskilde for fagmiljøene. De kommer fra superligaen, det kan oppleves langt dit, men det er noe å strekke seg i mot.
Det sier Bjørn Torger Stokke, professor ved Institutt for fysikk og vert for symposiet i nanoteknologi som holdes etter det offisielle arrangementet. Han nevner også at det ikke bare er Kavliprisvinnere som skal presentere viktig forskning denne dagen. Danske Anja Boisen fra Danmarks Tekniske Universitet, Charles Lieber fra Harvard og Lars Samuelson fra Universitetet i Lund kommer også.
Nadrian Seeman fra New York University og Donald Eigler fra IBM Almaden Research Center i California hedres for sine nye metoder for å håndtere nanopartikler; Kunstig skapte partikler som består av en samling av atomer fra 1 til 100 nanometer i diameter. En nanometer tilsvarer en milliarddels meter.
Store oppdagelser starter ofte med små tilfeldigheter.
Om Seemans gjennombrudd forteller Wikipedia at det startet i en pub på campus høsten 1980. Der hang en kopi av tresnittet ”Depth” av den berømte nederlandske kunstneren M.C Escher. Det satte Seeman -som da jobbet med biokjemi- på tanken om at det kunne la seg gjøre å konstruere et tredimensjonalt gitter av DNA. Dette la grunnlaget for en ny gren innen nanoteknologien, der DNA tas i bruk som byggesteiner. I 1991 publiserte Seeman og hans gruppe at de hadde laget det første tredimensjonale nanoskalaobjektet, en kube laget av DNA.
Mens Seeman tok i bruk DNA som byggesteiner i nanoteknologien, var Donald Eigler den første som klarte å flytte ett og ett atom og plassere dem på et nytt sted. I arbeidsgiver IBMs presentasjon av forskeren heter det blant annet: “Det burde ikke forundre noen at en mann som restaurerer biler på fritiden vil være rimelig dyktig til å ta fra hverandre og sette sammen andre innretninger også”.
Det gjorde Eigler på en heller grensesprengende måte i 1989. Ved hjelp av et scanning tunneling mikroskop som har stor nok oppløsning til å skille enkeltatomer. Eigler greide da å skyve i alt 35 atomer over en sinkbelagt overflateett for ett, hvor han stavet navnet på sin arbeidsgiver IBM. Senere raffinerte han metoden, slik at atomene også kunne løftes fra overflaten og flyttes.
Ifølge professor Arne Skjeltorp som leder Kavlis nanovitenskapskomite, kan Eiglers forskning kalles startskuddet for nanoteknologien.
Kavliprisen er en ung pris, som i år deles ut for andre gang. I følge opphavsmannen, den norskfødte fysikeren, filantropen og milliardæren Fred Kavli, ble prisene etablert for å gi anerkjennelse til særlig fremragende forskere ”som med sitt vitenskapelige arbeid på en fundamental og dyptgående måte har utvidet vår innsikt i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap”.
- Utvelgelsen skjer av en internasjonal komité, og prisbeløpet er høyt. Forhåpentlig vil Kavliprisen henge like høyt som Nobel-prisen med tiden. Uansett er det den høyeste utmerkelsen på disse fagfeltene, selv om det kan være en utfordring at det kan skje overlapping i forhold til Nobelprisen – eksempelvis innen fysikk og kjemi, sier professor Bjørn Torger Stokke.
En kort historie om nesten alt
Mens NTNU og Trondheim får sin bit av Kavlipris-kaken på torsdag, vil Kavli Prize Week prege Oslo de neste tre dagene. I tillegg til høy vitenskapelig kjendisfaktor, søker arrangørene også et bredere publikum ved hjelp av kjente navn.
Ett av dem er bestselgerforfatter Bill Bryson, hvis reisebøker som har solgt i mega-opplag. Nå har han skrevet ”En kort historie om nesten alt” der han søker å beskrive vitenskapshistorien fra ”The Big Bang” og frem til i dag. Dermed er temaet gitt for de to forelesningene han skal holde på Blindern og på Litteraturhuset.
Dette er en nyskaping, der ti globale ledere med stor påvirkningskraft på forskningspolitikk i USA, Europa og Asia samles for å diskutere betydningen av internasjonalt forskningssamarbeid.
Blant innlederne er John P. Holdren, en av president Barack Obamas rådgivere på vitenskaps- og teknologifeltet.
- Slike arrangementer, som trekker store navn i forlengelsen av selve prisutdelingen, bidrar til økt oppmerksomhet rundt forskning. Det er klart dette er viktig. Kavliprisen har stor effekt.
Det sier professor Jon Storm-Mathisen. Hjerneforskeren leder også priskomitéen som gir prisen i nevrovitenskap til Thomas Südhof ved Stanford University School of Medicine, Richard Scheller i bioteknologiselskapet Genentech og James Rothman ved Yale University.
Hjernen på molekylnivå
De får prisen for sitt arbeid med å påvise det nøyaktige molekylære grunnlaget for overføring av signaler mellom nervecellene i hjernen.
- I forståelsen av hva som foregår i kontaktpunktene mellom nervecellene - synapsene - ligger selve nøkkelen til å forstå hvordan hjernen fungerer, forklarer professor Edvard Moser, som leder det eneste norske Kavli-instituttet: Kavli Institute for Systems Neuroscience.
Moser er glad Kavli Prize Week også markeres utenfor hovedstaden -selv om man nøyer seg med én dag ved NTNU.
- Det virker svært stimulerende for miljøet at vi annethvert år får de beste hjerneforskerne hit til Trondheim, sier han.
I tillegg til at de holder forelesninger, blir det også tid til faglig utveksling og omvisning i laboratorier. Thomas Südhof har ytret et sterkt ønske om å få en omvisning på CBM-laben. Han ville også gjerne overvære et forsøk -om tiden strekker til.
- Det er viktig for oss å kunne møte dem. Arbeidet deres har direkte relevans for nesten alt vi arbeider med her, og nå får vi anledning til å knytte kontakt og stille dem spørsmål. Jeg har allerede en lang rekke spørsmål jeg vil ta opp, sier Moser.
Nobelprisvinner Kandel
Ekteparet May-Britt og Edvard Moser på Kavli Institute er også sterkt delaktig i at professor-ekteparet Eric R. og Denise Kandel fra Columbia University dukker opp. De to åpner symposiet i nevrovitenskap med en populærvitenskapelig Kavliforelesning. Tema: ”Det er liv etter Nobelprisen: En molekylær-genetisk tilnærming til Gateway-teorien om stoffmisbruk”.
Eric R. Kandel fikk Nobelprisen i fysiologi/medisin i 2000 for sin forskning på hvordan de mange nervecellene i hjernen kommuniserer med hverandre og sender signaler rundt om i nettverk av nerveceller. Kandel har demonstrert hvordan endringer i denne signaloverføringen er helt sentrale for læring og hukommelse.
Denise Kandel er professor i sosialmedisin og psykiatri, og det er hun som har lagt det vitenskapelige grunnlaget for Gateway-teorien. Enkelt sagt går Gateway-teorien ut på at unge som bruker nikotin og alkohol i langt større grad går over til sterkere stoffer og narkotikamisbruk enn unge som ikke gjør det.
- Kavliprisvinnerne kombinert med Eric og Denise Kandel betyr at det blir rene festdager for oss. Dette er toppfolk, kremen av kremen, fastslår professor May-Britt Moser.
