Først kritiserte NTNU-professor Jørn Rattsø og produktivitetskommisjonen kvaliteten på norsk forskning, og fikk støtte av NTNU og andre store universiteter. Nå går toppene i Forskningsrådet ut mot analysene til Rattsø & co.
Advarer. I en kronikk i Aftenpostengår Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén og styreleder Henrik Madsen igjen ut med kritikk av Produktivitetskommisjonen. De advarer mot å kjøpe konklusjonene.Ola Sæther, Uniforum
I produktivitetskommisjonens andre rapport får forskning en nøkkelrolle for omstillingen av Norge. Kommisjonen ledes av professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Jørn Rattsø, som overleverte rapporten til finansminister Siv Jensen den 11. februar. Skjermdump
Runden med høringsuttalelser viser at forsknings-Norge er delt i synet på analysene til kommisjonen. Både NTNU og UiO har gått ut med støtte til Rattsø & co, mens Forskningsrådet har levert et svært kritisk høringssvar.
I en kronikk i Aftenposten i dag går Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén og styreleder Henrik Madsen igjen ut med kritikk av kommisjonen. De har problemer med dens forskningspolitiske perspektiv, og de advarer mot å kjøpe konklusjonene.
- Analysene må nyanseres og suppleres vesentlig hvis rapporten skal kunne brukes til politikkutforming, skriver de to, som punkt for punkt imøtegår Jørn Rattsø og Produktivitetskommusjonens analyser.
Mener NFR har tilrettelagt for kvalitet
Kommisjonen mener blant annet at modellen med ett forskningsråd kan svekke kvalitetshensynet, mens NFR-toppene mener den positive kvalitetsutviklingen i norsk forskning nettopp skyldes at ”Forskningsrådet med sitt brede ansvar har tilrettelagt gode konkurransearenaer, profesjonalisert finansieringssystemet og sikret mer ensartede vurderingssystemer, med sterk vekt på faglig kvalitet”.
De peker også på at kommisjonen synes å mene at modellen med ett forskningsråd har ledet til en nedprioritering av grunnleggende forskning.
- Dette er det svakt belegg for, mener ledelsen i NFR.
De skriver at grunnleggende forskning finansieres primært direkte fra basisbevilgninger til universiteter og høyskoler. Samtidig peker de på at det de siste seks-syv årene har vært en betydelig økning i midler fra Forskningsrådet til fri prosjektstøtte, infrastruktur, senterordninger og tematiske satsinger.
Strid om åpne utlysninger
Der Rattsø & co legger som premiss at Norge er middels på forskning og innovasjon, viser NFR-toppene til at norsk forskning i realiteten har hatt en markant kvalitetsforbedring de siste tiårene.
Kommisjonen påpeker også at produktivitetsvekst må sikres gjennom stor evne til å trekke veksler på den internasjonale kunnskaps- og teknologifronten og at det er kvaliteten på grunnforskningen som sikrer dette. Derfor mener den at det må satses mer på grunnforskning gjennom åpne utlysninger. De mener finansiering rettet mot tema- og teknologiområder slik NFR gjør det, svekker kvalitet.
- Vi mener produktivitetsutviklingen er avhengig av en bred satsing med klare strategiske mål. Kvalitetshevingen i norsk forskning kan nettopp ikke bare knyttes til åpne utlysninger, skriver Hallén og Madsen.
De går også i rette med kommisjonen som mener det først og fremst er forskning av høy vitenskapelig kvalitet, målt ved publisering og sitering av artikler, som hever produktiviteten.
Ukritisk bruk av EU-indeks
- Den overser at det offentlige også må gi signaler og muligheter for å styrke fag, tema og teknologiområder. Kommisjonen ser på kvalitet og samfunnsnytte som uforenlige mål for forskning. Det gjør ikke vi, slår Arvid Hallén og Anders Madsen fast.
De mener også at kommisjonen bruker EUs innovasjonsindeks ukritisk for å hevde at Norge er middelmådig på innovasjon. NFR-toppene viser til at det er godt kjent at denne indeksen ikke treffer helt presist.
Kommisjonen får støtte fra NTNU og UiO
I sin høringsuttalelse gir NTNU støtte til Rattsø-kommisjonens analyse. Også rektorene ved andre av landets største utdanningsinstitusjoner støtter kommisjonens analyser, i følge Khrono som har gått gjennom høringsuttalelser.
Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo skriver på bloggen sin «Vi visste vel fra før at vi befinner oss på en brennende plattform og at det er kunnskap og kompetanse som er redningen. Produktivitetskommisjonen etterlater ingen tvil. Vi må endre kursen og legge bort noe av det gamle for å få plass til noe nytt. Riset bak speilet er 65 prosent skatt i 2060. En viktig del av resepten er hardere prioriteringer og kreativ destruksjon i offentlig sektor».
NHO påpeker noe unyansert analyse
Forskningsrådets direktør, Arvid Hallén, presiserer overfor UA at Forskningsrådet ikke alene om kritikken av Produktivitetskommisjonens rapport. Han sier også at det er mange fellestrekk i tilbakemeldingene, blant annet fra NTNU og NHO.
- NTNU og UiO støtter – som oss – problemanalysen om at Norge har store omstillingsutfordringer. Men de har - som oss – mange innvendinger mot analysene av forskningssystemet, sier Hallén.
I NHOs høringsuttalelse heter det blant annet at de deler "virkelighetsbeskrivelse når det gjelder betydningen av forskning og innovasjon, men deler av beskrivelsen, og analysen av norsk forskning er noe unyansert etter vår mening". NHO anfører også at
"Det kan virke som om kommisjonen ikke helt har forstått Forskningsrådets mangesidige mandat".
