I fjor var det 507 sykepleiere som kjempet om 25 plasser på masterprogrammet i jordmorfag ved NTNU. Samtidig har fagmiljøet selv pekt på at Helse Midt-Norge mangler jordmødre.
Nå har NTNU svart på en henvendelse om et stortingsvedtak om økt kapasitet i jordmorutdanningen. Konklusjonen er at universitetet ikke ser for seg å øke antall studieplasser uten at rammebetingelsene endres.
– Jeg har ikke vanskeligheter med å forstå ønsket om flere jordmødre. Men hvis det skal utdannes flere jordmødre, så forutsetter det at det følger finansiering og flere praksisplasser, sier prorektor for utdanning Geir Egil Dahle Øien.
Mangler praksisplasser
Ifølge NTNU er det allerede krevende å skaffe nok relevante praksisplasser av høy kvalitet til dagens jordmorstudenter. Universitetet har jevnlig dialog med Helse Midt-Norge, helseforetakene og kommunene i regionen, men mener kapasiteten i tjenestene setter en klar grense, det skriver de i et svar til Kunnskapsdepertementet som ønsker seg økt kapasitet på utdanningen..
– Tilbakemeldingen vi får fra våre samarbeidspartnere er at de ikke har mulighet til å ta imot flere studenter i praksisstudier, gitt dagens situasjon i tjenestene, sier Øien.
NTNU peker også på en forskjell mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
– Kommunene har ikke en generell lovpålagt plikt til å ta imot studenter i praksisstudier og får heller ingen økonomiske tilskudd for å gjøre det. Dette skiller seg fra spesialisthelsetjenesten, som er pålagt å sørge for at det legges til rette for praksisstudier og har økonomisk tilskudd for å gjøre dette lagt inn i sine rammer, sier Øien.
Vil ikke senke kravene
Et annet spørsmål er om flere praksisarenaer kunne blitt godkjent. Det mener NTNU ikke er en vei å gå.
Jordmorutdanningen er regulert av nasjonale krav. Blant annet skal hver student selv ta imot barn ved minst 40 fødsler i løpet av utdanningen.
– Det å fire på kravene for hva som godkjennes som praksisplass for jordmødre er nok heller ikke en vei å gå. Kravet til at hver student selv skal ta imot barn ved minst 40 fødsler, gjør at studentene våre ikke kan ha praksisstudier ved fødeavdelinger med få fødsler, sier Øien.
Ifølge NTNU finnes det per i dag ikke relevante praksissteder i regionen som ikke allerede er i bruk.
– Om vi øker antall studenter, må det finnes nok praksisstudieplasser som er relevante og kvalitativt gode nok til at studentene kan nå kravene i forskriften, sier Øien.
Han mener kravene er nødvendige for å sikre at kandidatene er klare for yrket etter endt utdanning.
– Det er verdt å minne om at høye krav i utdanningen er til for å gjøre kandidatene godt forberedt for de oppgavene de skal inn i etter endt utdanning, sier Øien.
Stor interesse for studiet
I fjor skrev Universitetsavisa om den store interessen for jordmorutdanningen ved NTNU. Da fortalte fagansvarlig Ingvild Aune at behovet i regionen er stort.
– Helse Midt-Norge mangler jordmødre, sa Aune den gang.
Fra og med i fjor ble masteren i jordmorfag endret slik at det tas opp studenter hvert år, i stedet for annethvert år. Samtidig ble kravet om to års arbeidserfaring som sykepleier fjernet.
Den gangen sa NTNU at de hadde praksisplasser til dagens opptak på 25 studenter årlig. Det vil det også fortsette å være med mindre det kommer nye tiltak.
Vil se helheten
Øien sier NTNU forstår at behovet for jordmødre er stort, men mener universitetene også må vurdere dette opp mot andre utdanninger samfunnet etterspør.
– Jordmødre er etterspurt mange steder i Norge, men det er også tilfelle for mange andre utdanninger som det forventes at universitetene og høgskolene bidrar til å utdanne, sier Øien.
Han viser til at ungdomskullene blir mindre i årene framover, og mener utdanningskapasiteten må dimensjoneres samlet.
– Derfor mener jeg at vi må dimensjonere utdanningskapasiteten, slik at den på en helhetlig og best mulig måte svarer på det totale behovet for kompetanse i samfunnet, sier Øien.
Ifølge Øien kan mange enkeltvedtak om studieplasser gjøre det vanskeligere å prioritere helhetlig.
– Summen av mange enkeltvedtak med omprioriteringer av studieplasser gjør at man kan risikere å miste denne helheten av syne, sier Øien.
I svaret til Kunnskapsdepartementet konkluderer NTNU med at det ikke er mulig å øke antallet studieplasser på masterutdanningen i jordmorfag uten økt finansiering og tiltak i helsetjenestene.
