KI: Universitetene må lære før de lærer bort

Studentene våre samarbeider daglig med algoritmer – i research, skriving, visualisering og problemløsning. Siden 1400-tallet har utdanning bygget på det vi kan kalle Gutenberg-paradigmet – lineær lesing, individuell fordypning og tekst som hovedbærer av kunnskap. Nå er vi på vei ut av det. Den digitale læringshjernen fungerer mer som et nettverk enn et hierarki, mer assosiativt enn sekvensielt. 

Likevel underviser universitetene som om ingenting har skjedd. Det er ikke bare pedagogikken som henger etter, men hele forståelsen av hva læring er. Kunstig intelligens er ikke et hjelpemiddel; det er en ny kognitiv infrastruktur.  

- Vi uteksaminerer studenter fra NTNU med A eller B som ikke har fortjent disse karakterene

Teknologi endrer læringens natur 

Siden trykkpressen har teknologien formet hvordan mennesker lærer. Den gjorde kunnskap tilgjengelig for alle, men endret også hvordan vi tenkte, skrev og husket. Kunstig intelligens gjør nå det samme. Den hjelper oss å stille bedre spørsmål, se mønstre i informasjon og trene på refleksjon i sanntid. 

KI er ikke en snarvei for å slippe å tenke, men et verktøy for å tenke mer – på nye måter. Forskning fra Stanford og MIT viser at studenter som bruker KI aktivt i læring, oppnår bedre forståelse og høyere motivasjon, nettopp fordi teknologien senker terskelen for utforskning. I en tverrstudie publisert i Nature Human Behaviour i 2024 rapporterte 68 prosent av studentene at KI bruk i læring økte deres refleksjonsevne, ikke reduserte den. De tenkte mer, men annerledes – i iterasjoner heller enn lineære argumenter. 

Utfordringen er at universitetsstrukturen fortsatt belønner det motsatte: én riktig tekst, én riktig metode, én riktig eksamen. Læringen blir statisk, mens verden blir dynamisk. 

Ytring

Læringsteknologi ved NTNU: Fire harde sannheter vi må være oppmerksomme på

Vi må oppdatere læringsøkonomien 

Regjeringens Malthe-Sørenssen-utvalg, oppnevnt våren 2025, skal levere forslag til en ny strategi for kunstig intelligens i høyere utdanning – men først i oktober 2026. Det er et viktig initiativ, men også et symptom på tempo-forskjellen mellom politikk og virkelighet. Mens utvalget samler inn høringsinnspill, lærer studentene allerede med KI i praksis – ofte uten at fagmiljøene vet hvordan. De bruker generative verktøy til idéutvikling, strukturering og refleksjon – ikke som snarvei, men som læringspartner. 

Vi trenger en ny læringsøkonomi: der data brukes for å forstå læringsprosesser, ikke for å kontrollere dem. Der kvalitet måles i nysgjerrighet og refleksjon, ikke i sideantall og referanseformat. Der læreren blir mentor, ikke vokter. 

Bekymret for studentenes rettssikkerhet: - Ingen klarer å gjenkjenne KI-tekst

Fra kunnskapsfabrikk til samfunnslaboratorium 

Universitetene må våge å redefinere sitt oppdrag. De ble skapt for å produsere og forvalte kunnskap – men i en tid der maskiner lærer raskere enn pensum kan oppdateres, må de bli noe mer. Fremtidens universitet er ikke en kunnskapsfabrikk, men et samfunnslaboratorium: et sted for eksperimentering, refleksjon og samarbeid mellom mennesker og maskiner. 

De beste universitetene internasjonalt – som Helsinki, Stanford og Delft – eksperimenterer allerede med åpne KI-lab, tverrfaglige kollokvier og digitale mentorprogrammer. Der brukes KI ikke for å erstatte fagfolk, men for å forsterke deres rolle som veiledere og kritiske tenkere. Den neste store innovasjonen i høyere utdanning handler derfor ikke om teknologi, men om arkitektur – hvordan vi designer rom for tanke, ikke bare bygg for forelesning. 

En ny vurderingskultur 

Kunstig intelligens utfordrer ikke bare undervisning, men vurdering. Hvis en student kan bruke KI til å skrive en perfekt tekst, må oppgaven handle om noe annet enn tekstproduksjon. Da må vi vurdere evne til å stille gode spørsmål, til å bruke verktøy ansvarlig, til å kombinere fagkunnskap med dømmekraft. 

Dette krever en vurderingskultur der læreren gir rom for refleksjon, og studenten tar ansvar for læring. Det handler ikke om å fjerne eksamen, men om å gi den mening igjen. 

- NTNU gjør ikke nok for å øke studentenes KI-kompetanse

Studentenes nye psykologi 

Dagens studenter lærer i et konstant informasjonsoverskudd. De navigerer, filtrerer, sammenligner – og tenker i nettverk, ikke i lineære fortellinger. De er ofte mindre tålmodige, men mer eksperimenterende. Der vi lærte i dybde, lærer de i bredde. Der vi søkte svar, søker de mønstre. 

Det krever en ny form for pedagogisk empati. For å forstå deres måte å lære på, må vi forstå hvordan de tenker. Nicholas Carr beskrev i The Shallows hvordan digitale medier endrer hjernen – mindre fokusert, men mer assosiativ. OECDs rapport Students, Computers and Learning (2023) viser at skjermlesing reduserer dyp leseforståelse med opptil 20 prosent, men samtidig øker evnen til rask orientering i komplekse informasjonsmengder. Det er ikke dårligere læring – bare en annen form for intelligens. 

UiO-professor: - KI ødelegger for formålet med universitetet

Veien videre 

Noen norske universiteter har allerede begynt å åpne for KI som læringsverktøy. De viser vei. Det krever mot å flytte fokus fra kontroll til forståelse, men det gir også gevinst: mer engasjerte studenter, bedre samarbeid og raskere faglig utvikling. 

Hvis vi klarer å kombinere nordisk tillit, åpenhet og teknologisk modenhet, kan Norge bli et laboratorium for fremtidens læring – et sted der vi lærer med teknologien, ikke av den. Universitetene har alltid vært samfunnets laboratorier for tanke og forandring. Nå må de bli det igjen.