Rektor advarer: - NTNU har ikke råd til å subsidere dyre studieplasser 

Kunnskapsdepartementet foreslo i oktober en lovendring som fjerner kravet om kostnadsdekkende studieavgift for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits. Lovforslaget, som nå er ute på høring, kan tre i kraft neste høst om det blir vedtatt.

Søknadsfristen for internasjonale masterprogram ved NTNU er 1. desember for studenter utenfor EU, EØS og Sveits.

Det har ført til at rektor ved NTNU, Tor Grande, nå åpner for at fakultetene selv kan gjøre unntak for full studieavgift på enkelte studieprogram.

Hovedmodellen ved NTNU skal likevel fortsatt være at studieavgiften skal dekke kostnadene av en studieplass.

- De fleste studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits som ønsker å studere på NTNU vil også kommende studieår måtte betale full studieavgift, presiserer rektor Tor Grande i en melding på NTNUs internkanal Innsida.

Vil la universitetene selv bestemme studieavgiften

Kartlegger med fakultetene

Ettersom pengene som ble inndratt da studieavgiften først ble innført i 2023 ikke vil bli tilbakeført, må universitetene dermed ta kostnaden selv.

Departementets endringer gir universitetene nå to muligheter angående fastsettelsen av avgift: Å sette avgiften lavere enn 35 prosent, men ikke gratis og heller ikke som en symbolsk sum. Eller de kan ta full avgift.

- En god del av studieprogrammene ved NTNU er for kostbare til at vi kan senke studieavgiften til under 35 prosent slik regelverket for statsstøtte gir åpning for, sier rektor Tor Grande.

Universitetene har heller ikke anledning til å yte stipender eller innføre andre ordninger for studenter fra institusjoner man samarbeider med, skriver universitetet på Innsida.

Sammen med fakultetene kartlegger NTNU nå hvilke studietilbud som kan forsvare å sette avgiften lavere enn 35 prosent.

Muligheten fakultetene har til å sette studieavgiften lavere for enkeltprogrammer skal være basert på en helhetsvurdering. 

- I vurderingen skal faglige, strategiske, kvalitetsmessige og ressursmessige hensyn skal vektlegges, skriver universitetet videre.

Helene var den eneste som møtte til studiestart

Ikke forsvarlig å subsidiere dyre studieplasser

Grande understreker at internasjonale studenter bidrar til et faglig og kulturelt mangfold ved NTNU, og at dette mangfoldet bidrar til å heve kvaliteten på så vel utdanningene som læringsmiljøet.

- Nivået på studieavgiften har selvsagt stor betydning for i hvor stor grad vi tiltrekker oss kvalifiserte søkere. Samtidig må vi ta inn over oss at det økonomiske handlingsrommet er blitt mindre, og at det dermed ikke er forsvarlig å subsidiere dyre studieplasser, sier Grande i meldingen på Innsida.

Må ikke bli en hvilepute

Studenttinget vedtok 23. oktober at NTNU skal jobbe for å redusere studieavgiften for internasjonale studenter så mye som mulig.

- Studentene ønsker at det skal være gratis utdanning for alle, uavhengig av hvor man kommer fra.

Det sier Studenttingsleder Lea-Sofie Thomsen Lie. Hun mener det er viktig at oppmykningene i loven ikke blir en hvilepute for universitetene.

- Vi forventer at utdanningsinstitusjonene samler seg rundt prinsippet om gratis utdanning for alle studenter, også de utenfor EU/EØS, og at det jobbes målrettet opp mot storting og regjering for å fjerne studieavgiften, sier studenttingslederen til UA.

- Samtidig er det også viktig for oss at en reduksjon av studieavgift lokalt på NTNU ikke går på bekostning av utdannings- og studiekvaliteten, presiserer hun.

Ingen flere stipend

Utenriksdepartementet (UD) har bestemt at det ikke skal lyses ut nye NORSTIP-stipend med budsjettvirkning fra 2026. Grunnen er kutt i UDs budsjett.

Stipendordningen som retter seg mot studentar fra samarbeidsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika var ment som et slags plaster på såret etter at regjeringa innførte studieavgift for internasjonale studenter fra i 2023.

Får flest internasjonale stipender: - Lite for et universitet som NTNU

Thomsen Lie mener kuttet er svært uheldig.

- Stipend som Nordstip, er viktige for at flere studenter kan gå på NTNU. Å kutte dem synes vi er kjempekritisk, for det betyr at vi får enda færre studenter som kan komme hit. 

- Tror du at å utelukke internasjonale studenter som ikke har råd til å studere her i landet er bevisst valgt fra Stortinget?

- Jeg håper ikke det, for det ville ha vært svært kritisk om det er ønsket politikk fra Stortinget å bevisst stenge ute en gruppe med mennesker som har helt andre sosioøkonomiske vilkår enn det vi har i Norge.

- Norge er et av verdens rikeste land. Så i mine øyne skulle det bare mangle, konkluderer hun.