Helene var den eneste som møtte til studiestart

Da studieavgiften ble meldt i fjor høst skapte det spesielt stor bekymring ved enkelte studieprogram.

Det internasjonale masteren i Hydropower development ved NTNU var et av programmene som var bekymret for at de kom til å miste studentene de rettet seg mot.

Den bekymringen viser seg nå å ha vært velbegrunnet.

I år var nemlig Helene Ella Drevik Ekrem fra Ålesund den eneste studenten som møtte til studiestart.

- Jeg valgte utdanning av interesse heller enn sosialt studiemiljø, men dette var ikke helt sånn jeg hadde tenkt at det kom til å bli, forteller hun.

Alene på gruppearbeid

Ettersom det originalt kun har vært en kvote på to norske studenter på studiet, var Ekrem klar over at de kunne ende opp med å bli få studenter når studieavgiften ble innført.

Det at hun nå har flere fag der hun så godt som ikke har klassekamerater var derimot ikke ventet.

- Jeg har fått en gjennomgang av hvordan førsteåret mitt kommer til å se ut, og mye av de fagene som er spesifikke for studiet baserer seg på gruppearbeid. I første forelesning ble jeg heldigvis kjent med en fransk student som planlegger å ta mange av de samme fagene, så forhåpentligvis blir vi i hvert fall to stykker, forklarer Ekrem.

Programkoordinator Oddbjørn Bruland forteller at det kommer til å bli litt opp til de ulike fagansvarlige hvordan undervisningen må endres for å tilpasse seg den nye situasjonen.

- Selv om det ikke blir like enkelt å organisere gruppearbeid tror jeg ikke det kommer til å gjøre selve studiet dårligere. De som tar fagene kommer til å få tettere oppfølging, så det kan godt være at de får det faglig bedre, forteller han.

Bruland er mer bekymret for det sosiale felleskapet.

Redd for å bli ensom

Programkoordinatoren forteller at Hydropower development tidligere har hatt godt samhold innad på programmet.

- Det er kanskje det som vi er mest bekymret over i år når det er så få som tar denne fagkombinasjonen.

For at studietiden ikke skal bli ensom har Helene Ekrem selv tatt ansvar for å finne venner og bekjente på andre deler av NTNU.

- Ellers er man jo redd for å bli ensom, innrømmer hun.

For å bli med på fadderuka og bli kjent med noen utenfor studiet endte hun dermed opp med å ta kontakt med Aarhønen, linjeforeningen for Bygg- og miljøteknikk. Masterstudiet har i likhet med mange andre masterstudier ingen egen linjeforening.

- Jeg tenkte at det var der jeg måtte høre til. Jeg skulle ønske det var litt tydeligere hvor de på internasjonale masterstudier hører til å en sånn setting, forteller hun.

Usikker framtid

Selv om det ikke er noen planer om å legge ned programmet slik situasjonen er nå, innrømmer Bruland at situasjonen er alvorlig. 

Det har blant annet bidratt til en allerede uforutsigbar økonomisk situasjon ved Institutt for bygg- og miljøteknikk. For ikke lenge siden var ble det trukket tilbake en ansettelse ved Vassdragsteknikk.

- Vi kommer til å fortsette med programmet hvert fall i år og neste år. Samtidig blir det nok noe jobb med å tilpasse programmet og sørge for at det har overlapp med andre tilbud ved instituttet.

I tillegg er de også nødt til å finne ut av hvordan de skal rekruttere studenter i framtiden.

- For å få tak i de internasjonale studentene kommer vi både å jobbe opp mot Norad for å få til noen nye stipendordninger, samt andre universiteter for utvekslingsavtaler.

Det er også et alternativ og ønske om å motivere flere norske studenter til å studere vannkraft.

- Det har vært litt manglede interesse fra norske studenter de siste årene, og vi mener den norske vannkraftbransjen har også et ansvar for å motivere flere norske studenter til å ta slike utdanninger.

De har også håp om at NTNU ønsker å markedsføre studiet for europeiske søkere.

- Vi mener dette er et viktig felt for NTNU, og noe de burde hjelpe oss med å vekke potensielle søkeres interesse for.

Må holde på kompetansen

Om man ikke klarer å finne ut av hvordan man skal lokke til seg de internasjonale studentene håper Ekrem at man forsøker å legge om studiet til å ta opp flere nordiske.

- Jeg tror jo absolutt at vannkraftsutvikling er et veldig aktuelt felt for norske studenter. Slik som det er nå skjer det et generasjonsskifte innen vannkraftindustrien, der vi burde oppgradere vannkraftverkene våre for å utnytte det fulle potensialet. Da trenger vi innovative nye hoder inn i industrien, poengterer Ekrem.

Samtidig tror hun det er viktig at studenter fra andre land kan komme hit for å bli opplært i vår vannkraftstradisjon.

- Noen er nødt til å holde på denne kompetansen. Når Norge er en av de fremste på feltet tror jeg det er viktig at vi deler kunnskapen med andre land som ønsker å utvikle sin vannkraft.