Klarer ikke å fylle opp programmene med nordiske og europeiske søkere

I følge opptakstall Universitetsavisa har fått tilgang til er det betydelig færre internasjonale studenter som takker ja til studieplass ved NTNU i år enn tidligere.

Innføringen av studieavgift får mye av skylden for frafallet og Borten Moes ambisjoner fra i fjor høst om at norske og europeiske studenter skulle fylle de ledige plassene viser seg problematisk å få til.

Mesteparten av de internasjonale masterstudiene ved NTNU står nemlig med ledige studieplasser etter årets opptak.

Kraftig nedgang i internasjonale studenter

Det er til høsten 55 internasjonale masterprogrammer ved NTNU.

Dette er studier som undervises på engelsk og som retter seg mot internasjonale studenter både innenfor og utenfor EØS i tillegg til norske studenter.

I år er det 301 internasjonale studenter som har takket ja til studieplass ved de internasjonale masterprogrammene. Av disse er 65 fra innenfor EØS, og 238 er utenfor. I følge kvotene var det planlagt å ta opp 547 internasjonale studenter.

I 2022 var det til sammenlikning 474 internasjonale studenter som takket ja til denne typen studieplasser.

Et mindretall av studieprogrammene klarer å fylle opp kvotene sine for internasjonale studenter innenfor og utenfor EU.

Til tross for at studieprogrammene har forsøkt å fylle opp de tomme plassene med norske studenter, er det kun 14 av de 55 masterprogrammene som klarer å fylle opp totalrammen sin for 2023/2024.

Det kan også bli et ytterligere frafall før høstens studiestart. I 2022 var det for eksempel kun 322 av de 474 internasjonale studentene som møtte opp i august.

Ikke nok tid til å snu seg rundt

Flere av de internasjonale masterprogrammene som Universitetsavisa har snakket med forklarer at det ikke har vært mulig å omstille seg så raskt som studieavgiften har blitt innført.

På Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) har man under dette opptaket forsøkt å ta opp flere fra EØS og har flyttet på kvoter for opptaket av norske søkere. På masterprogrammet matematiske fag var dette allikavel ikke nok til å fylle opp plassene.

Kun ni personer har takket ja til plass på studieprogrammet selv om totalrammen deres var på 22 plasser. Bare én kommer fra utenfor norden.

Prodekan for utdanning ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Roger Midtstraum, forteller at de nå må finne ut av hva de skal gjøre for å omstille seg før neste opptak.

- Det er en overraskende stor svikt i søkningen til dette programmet i år – det var ventet at vi ville få færre internasjonale, men her kom den største nedgangen i form av få norske søkere.

Midtstraum forteller at det er mange spørsmål som må besvares til høsten.

- Vi må tenke nøye gjennom hvilke program vi tilbyr der vi har noe spesielt som kan være interessant på det internasjonale markedet, det kan være vi må satse på disse. Det kan også hende at vi må ha færre internasjonale program, forklarer han.

Skal satse på norske søkere

På masterprogrammet Naval Architecture kommer det ikke til å være noen internasjonale studenter fra høsten av.

- Vi har tradisjonelt hatt flest søkere fra utenfor EØS. Når studieavgiften ble innført var det ikke en overraskelse at det ikke var noen av dem som takket ja. Dette er en gruppe som vi nå nesten har gitt opp, sier programkoordinator for programmet Karl Henning Halse.

Studieprogrammet har de siste årene opplevd en økende interesse fra søkere innenfor EU. Til tross for dette var det i år ingen av europeiske søkere som takket ja til studieplass hos dem.

- Nå som studieavgiften er innført ser vi på EU som det mest naturlege rekrutteringsområdet i tillegg til Norge. Det er veldig tragisk at det ikke er noen som takker ja i år, men det er jo også det faktum at det er hardere konkurranse om studentene innenfor EU.

Fra neste år av kommer de også til å legge om studiet, og slå det sammen med det internasjonale masterstudiet Product and System Engineering, som også finner sted i Ålesund.

Formålet er å bli mer synlige for de norske søkerne.

- Vi hadde allerede en plan om å forsøke å nå flere norske søkere før innføringen av studieavgift ble en problemstilling. Nå er dette noe som kommer til å bli enda viktigere, forteller programkoordinatoren.

Slo beina under redningsplanen

Det å gjøre masterstudiet internasjonalt skulle være løsningen på fallende søkertall på masterprogrammet Undervannsteknologi. I år var det første gang masterprogrammet forsøkte å ta opp internasjonale studenter.

- Dessverre slo innføringen av studieavgiften litt beina under hele konseptet, forteller programkoordinator Christian Holden.

Innenfor EØS hadde de kun en søker, men i følge Holden var det 30-40 søkere fra utenfor EØS i forkant av at studieavgiften ble innført.

- Alle takket nei når det ble klart hvor mye de var nødt til å betale, forklarer han.

Holden håper på at det vil være mulig å få søkere fra utenfor EØS til studieprogrammet i framtiden.

- Undervannsteknologi er mest aktuelt for land der det er en petroliumsindustri. Vårt studieprogram er for eksempel svært aktuelt for søkere fra Nigeria og Tanzania. Vi kommer dermed til å fortsette å prøve å få søkere fra slike land, selv om det kan vise seg å bli utfordrende. Hvis vi får slike studenter vil det ha stor verdi for både NTNU, Norsk industri og studentenes hjemland, sier programkordinatoren.

- Innfor EU og EØS er det er færre store oljeforekomster, selv om vi selvfølgelig også ønsker oss søkere herfra, fortsetter han.

Til tross for at studiet ikke endte opp med noen internasjonale studenter er han glad for at det er en del norske som har takket ja.

- Dette er kompetanse som trengs, så jeg er glad for at vi har fått såpass mange norske søkere, selv om vi ikke har fylt opp alle plassene.