Advokatutgifter: - Ikke relevant hvor mange juksesaker det blir framover

Prorektor for utdanning Marit Reitan svarer på kritikken om maksgrense på advokatutgifter i fuskesaker.

Prorektor for utdanning, Marit Reitan sier saken er mer prinsippmessig enn økonomisk.
Publisert

Tidligere i dag publiserte Universitetsavisa en artikkel om at NTNU vil be om makstak på advokatutgifter for studenter. Universitetet skriver i et utkast av et brev til Kunnskapsdepartementet at det i dag er for dyrt, at det brukes flere timer enn nødvendig og at det ikke er noe som bedrer studentenes rettsikkerhet.

Studenttinget ved NTNU sier seg uenig og mener NTNU ikke burde sende brevet de mener er en oppfordring til å utfordre studentenes rettsikkerhet.

Les den opprinnelige saken her: NTNU brukte 1,3 millioner kroner på studentenes advokatutgifter i fuskesaker de siste to årene. Nå planlegger de å sende brev til KD.

Prorektor Reitan svarer

Universitetsavisa har sendt en rekke spørsmål til prorektor for utdanning. Her svarer hun om saken.

- Har dere vært i kontakt med flere universiteter som har de samme problemstillingene? Er det flere universiteter som ønsker å be KD om det samme?

- Vi kjenner ikke til om noen andre utdanningsinstitusjoner har eller vurderer å fremme et lignende forslag.

- Det synes å være en insinuasjon i brevet, som også Studenttinget oppfatter, om at det er advokater som utnytter studentene. Er det deres oppfatning og har dere da noe eksempler eller dokumentasjon på dette?

- Jeg kan vanskelig kommentere på et brev som NTNU ikke har sendt, men NTNU hevder ikke at advokater utnytter studentene, og det er ikke det saken handler om.

- Er det, som Studenttinget mener, noe drastisk å gå direkte til å endre forskriften, kunne man ikke heller hatt tiltak inn mot studentene eller advokatfirmaene?

- Det er vanlig i en del andre saker hvor det offentlige gir fri advokat, å ha et makstak på antall advokattimer. Som eksempel kan nevnes utlendingssaker, oppsigelse av arbeidsforhold eller husrom, erstatning på grunn av personskade og voldsoffersaker. Dette er saker hvor det gis et visst antall timer fri rettshjelp fordi sakene er av stor velferdsmessig betydning (rettshjelploven og stykkprisforskriften). Det er vanskelig å se at ordningen skal være langt bedre i fuskesaker.

Kommer ikke dette til å svekke studentenes rettsikkerhet? Selv om majoriteten ikke får gjennomslag er det også noen som gjør det som ellers da ville bli urettmessig utestengt?

- Det blir ikke automatisk dårligere rettssikkerhet av å sette et makstak. Etter vår oppfatning blir det i flere saker brukt mer tid enn det som er rimelig og nødvendig. Vi ser også en tendens til at det fremmes anførsler som i realiteten har lite for seg. Terskelen for å klage blir også lav når utgiftene dekkes av institusjonen og klagen ikke kan føre til strengere reaksjoner enn førsteinstansen har vedtatt. Det kan også virke som studentene gis urealistiske forventninger til hva de kan oppnå med en klage.

Det har den siste tiden vært profilerte saker der NTNU har brukt store summer på advokatbyrå. Eikremsaken alene kommer på over 4 millioner kroner. Disse sakene har åpenbart ikke noe med hverandre å gjøre, men er den summen som brukes på studentene så stor?

- Dette handler ikke om budsjett eller om hvor store utgifter NTNU har. Totalsummen er ikke problemet, men NTNU har et ansvar for å bidra til fornuftig forvaltning av det offentliges midler.

Allerede har mange emner nå fysiske skoleeksamener igjen, hvorfor antar dere at det fortsatt vil være flere juksesaker?

- Dette er et prinsipielt spørsmål, og det er som sådan ikke relevant hvor mange juksesaker vi forventer å få i årene fremover.