Vi vil hasteforske på Covid-19 i et samfunnsfaglig perspektiv

Situasjonen med koronaviruset reiser mange spørsmål som vi trenger svar på allerede mens krisen pågår, og våre forskere står klare til å finne dem. Forskningsrådet har lansert en hasteutlysning rettet mot COVID-19.

LES OGSÅ: Stor interesse for å forske på korona

Hos NTNU Samfunnsforskning har vi satt opp tverrfaglige forskningsteam og svarer på Forskningsrådets utfordring for å bidra til å håndtere krisen.

Følgene av Covid-19 er ikke lenger en helsehendelse, men en situasjon som angår hele samfunnet. Vi har identifisert fagområder hvor våre forskere vil være særlig godt skikket til å finne kunnskap som samfunnet trenger akkurat nå, og vi har søkt Forskningsrådet om midler til å iverksette denne forskningen.

Vi har positiv tilbakemelding på kortskissen vår, og jobber nå intenst med det videre søknadsarbeidet

Aller nærmest oss i tid ligger behovet for å raskt hente inn forskningsbasert kunnskap om effektiv krisekommunikasjon. Hva vet vi om hvordan man best kan kommunisere for å få folk til å følge myndighetenes råd og pålegg uten å skape unødvendig frykt? Hvordan kan kommunikasjon legge til rette for at etatene samarbeider godt slik at beredskapsressurser finner hverandre? Vi trenger svar på disse spørsmålene nå, slik at kunnskapen kan tas i bruk i den videre håndteringen av situasjonen. Tidsnød har vi også når vi skal finne se på et av prosjektets andre problemstillinger: Hvordan ivaretar man på best mulig måte ivaretar krisehåndtering i landets kommuner og fylker samtidig som krisen er under sentral kriseledelse?

Når koronakrisen plutselig har rammet oss, ser vi betydningen av å ha kunnskap om hvordan samfunnet både kan forebygge trusler og redusere risiko. Vi ser også at vi trenger kunnskap for å finne løsningene på de utfordringene vi står midt oppe i når en krise blir en realitet. Den nasjonale dugnaden som blir synlig for oss alle nå, er et tydelig eksempel på hvordan samfunnet er avhengig av å samarbeide på tvers av sektorer, arbeidsliv og sivilsamfunn.

Vår avdeling Studio Apertura har i en årrekke forsket på sikkerhet og beredskap, både i forbindelse med særskilte hendelser og i den vanlige hverdagen. I 2019 besluttet NTNU Samfunnsforskning å løfte samfunnssikkerhet frem som en strategisk satsing for hele instituttet. Siden har vi jobbet for å styrke vår tverrfaglige kompetanse på området, og dette er en av årsakene til at forskerne på Samfunnshuset på kort tid greier å hive seg rundt og sette opp tverrfaglige forskningsteam med koblinger til et omfattende internasjonalt nettverk. Å ha forskere med stor vilje og evne til å drive relevant og samfunnsnyttig forskning, som ved behov kan kaste seg på nye prosjekter på kort varsel, er en stor styrke for et forskningsinstitutt som vårt. Det gjør oss i stand til å bidra med vårt inn i en situasjon hvor nettopp det er viktig: at alle bidrar med det de kan. Gjennom å svare ut på hasteutlysningen til Norge Forskningsråd ønsker vi å gjøre vår kompetanse tilgjengelig for samfunnet.

To høyaktuelle, men allikevel mer langsiktige spørsmål vi også vil se på, er en sammenligning av krisehåndteringen i Norge, Italia og Sverige, og en studie av hva som skjer med oss som medborgere når både virus og frykt brer seg i vår midte.

Koronasituasjonen spiller seg ut i litt forskjellig hastighet i ulike land. Det er interessant og viktig å se hvordan ulike land løser, eller prøver å løse situasjonen. Det kan være forskjellige strategier som fungerer for å håndtere en slik krise. Løsningene på dette problemet kan ikke kategoriseres som riktige eller gale, men de kan være gode eller dårlige. Vi ønsker å gjennomføre en komparativ studie slik at vi i ettertid kan vurdere hva som fungerte godt og dårlig, og vi vil se på forskjellene mellom ulike kulturer og politiske system i håndteringen. Sammenligningene vi skal gjøre er mellom Norge, Italia og Tyrkia, i tillegg inkludere vi ekspertise fra USA og Kina i prosjektteamet.

Viruset sprer seg i alle land, og det får følge av frykt og ulike fortolkninger av situasjonen. Vi trekker opp nye grenser en meter fra egne luftveier, og gir gamle grenser, for eksempel den mellom kommuner, nytt innhold, slik vi ser for eksempel i hytteforbudet. Når systemer settes under press, blir det særlig synlig hvilke underliggende strukturer vi har i samfunnet. Kriser er derfor et godt tidspunkt å forske på samfunn på. Vi i NTNU Samfunnsforskning mener at vi har et ansvar for å gjøre dette nettopp nå, og ønsker å gi honnør til Norsk Forskningsråd for at de har inkludert det samfunnsfaglige perspektivet i utlysningen av midler til hasteforskning på Covid-19.