Universitetsdemokrati handler om mer enn ledelsesmodell

NTNU har vært gjennom to krevende år med omstilling – i stor grad drevet av reduserte bevilgninger, men også av uventet søknadssvikt i enkelte studieprogrammer. Flere institutter har hatt tøffe tak for å unngå oppsigelser. NTNU skal nå følge opp en ny strategi, og vi må respondere på stadig mer krevende samfunnsutfordringer. Vi må derfor være trygge på at vi har gode interne møteplasser, verktøy og prosesser som sikrer medvirkning og medbestemmelse – i tråd med NTNUs kjerneverdier.

Den siste måneden har jeg med interesse lest de engasjerte innleggene om styrets invitasjon til å diskutere ledelse og medvirkning i vinter/vår. Takk til alle som bidrar i debatten. Det er nettopp denne type engasjement styret ønsker.

La meg imidlertid være tydelig på et av punktene som er tatt opp: Universitetsdemokrati handler om mer enn ledelsesmodell.

Jeg er enig med dem som påpeker at universitetsdemokrati ikke bare kan reduseres til spørsmålet om rektor skal velges, eller ikke. Demokrati og medvirkning handler om hvordan beslutninger fattes på alle nivåer, om hvordan ansattes og studenters stemmer høres, om ytrings- og akademisk frihet og om kvaliteten på de institusjonelle arenaene for involvering, innflytelse og medbestemmelse.

Erfaringer viser at universiteter både med valgt og tilsatt ledelse kan være gode universitetsdemokratier med fremragende internasjonal profil. Det er av den grunn at styret ber ansatte og studenter ved NTNU om å diskutere hvordan dagens ordninger for medvirkning fungerer, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å styrke innflytelsen til ansatte og studenter.

Jeg mener at en viktig faktor for godt lederskap er personen i lederrollen, uavhengig av hvordan vedkommende ble tilsatt. En leder med tung faglig og ledelsesmessig legitimitet som forstår universitetets kjernevirksomhet, vil kunne lykkes i begge modeller. Samtidig er det prinsipielt viktige forskjeller mellom modellene når det gjelder roller, strukturelle forhold og ansvarslinjer. Dette er forskjeller styret vil diskutere grundig når vi skal ta stilling til dette spørsmålet i juni.

Ytring

Et pinlig skue

Diskusjonen som alle ansatte og studenter er invitert til å delta i skal ha stor takhøyde, og styret ønsker å lytte til både de som mener valgt ledelse styrker universitetsdemokratiet, og de som ser verdien av dagens modell. Vi ønsker å lytte til de som er bekymret for profesjonalisering av ledelse i et universitetsdemokrati, og vi ønsker å forstå hvilke utfordringer ansatte og studenter opplever med dagens ordning for medvirkning - uavhengig av ledelsesmodell.

Styret er klar over at vår invitasjon til å gjennomføre det som er blitt kalt «den store samtalen» vil bli ressurskrevende når den kommer i tillegg til alt det andre som universitetet står oppe i av oppgaver. Men samtidig er denne diskusjonen en investering i lagbygging og arbeidsmiljø. Det er lettere å finne motivasjon i en travel hverdag om du har mulighet til å påvirke utviklingen.

Ressursgruppen som ledes av professor Terje Lohndal, skal sikre god involvering og oppsummere innspillene fra diskusjonene. Gruppen som består av personer med tung faglig legitimitet og bred organisasjonserfaring fra NTNU skal ikke tilrå bestemte løsninger, men påse at styret får et solid og nyansert grunnlag til behandling. Styret vil, sammen med rektor, følge diskusjonene, og styret vil følge opp med tiltak for å styrke ledelse og medvirkning ved NTNU basert på det organisasjonen sier.

Jeg oppfordrer alle ansatte og studenter ved NTNU om å ta del i dette semesterets viktigste samtale.