Bør fusjon føre til navneskifte?

Men hvis det gamle navnet har alvorlige utfordringer, og man ser for seg at et nytt navn skal ha lang varighet, kan det likevel være verdt å vurdere om langsiktige gevinster overgår kortsiktige utgifter og skadevirkninger. Det nåværende universitetsnavnet vårt har dessverre en rekke problemer:

1)

Navnet er veldig langt. Dette gjør at både vi selv og andre som omtaler oss, ofte bruker forkortelsen heller enn navnet. Dette er en hemsko når det gjelder branding, særlig hvis deler av publikum ikke vet hva forkortelsen betyr. Skriftlig er det i mange sammenhenger begrenset spalteplass eller skjermplass som utelukker lange navn: avisartikler, kronikker, vitenskapelige artikler, blogger. Muntlig ønsker man ikke å kjede sine tilhørere. Særlig hvis man også ønsker å ha med institutt- og/eller fakultetsnavn, blir det ganske omstendelig å presentere seg i en faglig-sosial sammenheng. Selv en proff rapper ville slite med å få bra flyt over setningen "Jeg er professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet."

2)

Forkortelsen NTNU fungerer dårlig, og dette er ekstra uheldig når navnet er så langt at det er forkortelsen man i praksis må bruke. Hvis man ser seg omkring, nasjonalt eller internasjonalt, vil man finne at de aller fleste vellykkede forkortelser enten kan uttales som et ord (SINTEF, NASA, UNICEF, CalTech, HiST) eller - hvis de skal bokstaveres - består av maks tre bokstaver (NRK, UiO, BBC, USA, KTH, DTU, MIT). Forkortelser på fire eller flere stavelser er vesentlig sjeldnere, og sjelden vellykkede, av gode grunner: de er mer slitsomme å uttale og vanskeligere å huske.

For NTNU sin del er et ytterligere problem at forkortelsen ikke stemmer med det engelske navnet. Når navn og forkortelse ikke støtter opp om hverandre, blir begge deler obskure for fagfolk i utlandet. Dette er ugunstig for internasjonal branding og poengscore knyttet til omdømme på internasjonale rangeringer.

Hvis en professor i USA skal fylle ut et spørreskjema for Times Higher Education sin rangering, og blir bedt om å liste opp de 10 beste utenlandske universitetene innen sitt fagområde, kan det godt være mange universiteter som ligger ganske likt i kampen om tiendeplassen i denne professorens hode, og slike spørsmål besvares typisk i en knapp pause mellom andre viktigere gjøremål. Da velger man blant flere jevngode universiteter heller ett med et kort navn som man husker, enn ett som man må gjøre et websøk for å være sikker på hva heter.

3)

Navnet kan virke misvisende. Sant nok, Stortinget vedtok ved opprettelsen i 1996 at NTNU skal ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. At et universitet har X som hovedprofil, er imidlertid ikke nok til å rettferdiggjøre navnet "Norges X universitet". Begynnelsen Norges impliserer at man snakker om landets klart dominerende lærested innen fagområde X.

Dette stemmer for teknologi. Innen naturvitenskap er derimot UiO og UiB vel så store, både i antall kandidater som utdannes og antall forskningsårsverk. Selvsagt har NTNU en rekke internasjonalt fremragende faggrupper innen naturvitenskap, og naturvitenskap er en grunnleggende forutsetning for teknologi. Men denne forutsetningen er så innlysende at det er unødig å signalisere den i navnet. Internasjonalt ledende teknologiuniversiteter som MIT og CalTech har ikke "Science and i navnet, selv om de også er fremragende innen naturvitenskap.

Den nylig vedtatte fusjonen vil gjøre universitetet vårt ytterligere dominant på teknologiutdanning i Norge, men ikke på utdanning innen naturvitenskap. Dvs., hvis navnet skal begynne med Norges, bør det bare nevne teknologi for å ikke være misvisende. Alternativt bør det ikke nevne fagområde i det hele tatt, og i fjor kunne det helt nøytrale Universitetet i Trondheim ha vært et bra forslag - men Universitetet i Trondheim avdeling Gjøvik vil høres rart ut. Dessuten kan det være en fordel for branding, ikke minst internasjonalt, å ha landet som del av universitetsnavnet heller enn en ganske liten by som mange nasjonaliteter vil slite med å uttale navnet på.

Det kan derfor være lurt å beholde begynnelsen "Norges", bare vi klarer å komme fram til en god fortsettelse og forkortelse.

4)

Nåværende navn kan føles ekskluderende for en del fagmiljøer. Det kan også et navn med kun teknologi, men i noen grad er det slik at jo mer som ramses opp i et navn, jo mer ekskluderende vil navnet føles for de som likevel ikke nevnes. Hvis bare teknologi er i navnet, kan dette enkelt begrunnes med at natur-, samfunns- og humanistiske fag alle er essensielle kunnskapskilder for å lage god teknologi, men at et universitetsnavn ikke kan liste opp alt. Med naturvitenskap inne i navnet blir det derimot mer påfallende at andre ikke er nevnt, og man risikerer et feilaktig inntrykk av at institusjonen i all hovedsak er opptatt av naturvitenskapelige perspektiver på teknologi. Et navn med bare teknologi har sånn sett mindre slagside.