Milliardetterslep på vedlikehold, men millioner står ubrukt

– Vi er jo heller ikke fornøyd med at vi år for år ikke klarer å bruke opp pengene som er satt av til VU-planen, sa direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad under NTNU-styrets møte 15. oktober.

NTNU setter årlig av rundt 300 millioner kroner til sin vedlikeholds- og utviklingsplan (VU-planen). Pengene skal brukes til å vedlikeholde, oppgradere og utvikle universitetets bygninger.

Men selv om universitetet har et betydelig vedlikeholdsetterslep, har det over flere år vært utfordringer med å gjennomføre alle de planlagte prosjektene.

Ifølge virksomhetsrapporten for andre tertial skyldes mindreforbruket på rundt 47 millioner kroner i hovedsak at flere prosjekter ikke var tilstrekkelig utredet da de ble budsjettert.

Enkelte prosjekter er også forsinket fordi de krever ytterligere utredninger, eller fordi anbudskonkurranser har måttet avlyses av formelle årsaker.

Haugstad pekte i tillegg på manglende kapasitet i Eiendomsavdelingen som en viktig årsak.

Det blir kun vedlikehold i 2026

– Kunne fylt hele planen med vedlikehold

For å få gjennomført flere prosjekter skal NTNU blant annet øke kapasiteten i Eiendomsavdelingen og begynne planleggingen tidligere.

Det skal også planlegges flere prosjekter enn det budsjettet gir rom for, slik at andre tiltak kan gjennomføres dersom enkelte prosjekter blir forsinket.

Samtidig er det ikke bare nødvendig vedlikehold som skal prioriteres.

– Vi kunne fint ha fylt hele 2027-planen med bare veldig nødvendige vedlikeholdsprosjekter, sa Haugstad under styremøtet.

Han forklarte at rektor Tor Grande har valgt en mer balansert tilnærming, der også utviklingsprosjekter som nye studentarbeidsplasser og læringsarealer skal få plass.

Etterslep på opptil én milliard

Ifølge eiendomsdirektør Frank Arntsen er det samlede vedlikeholdsetterslepet ved NTNUs bygninger anslått til mellom 800 millioner og én milliard kroner.

Dette er hva universitetet anslår at det vil koste å utbedre alle registrerte vedlikeholdsbehov med dårligere tilstandsgrad enn 1,5.

Arntsen understreker at beregningen er basert på grove estimater, og at beløpet påvirkes av både campussamlingen, gjennomførte vedlikeholdstiltak og videre slitasje på bygningene.

NTNUs mål er at bygningsmassen skal ha en gjennomsnittlig tilstandsgrad på 1,5 eller bedre, på en skala der 0 tilsvarer nybyggstandard og 3 er dårligst.

I styrepapirene fra 15. oktober oppga administrasjonen at den samlede tilstandsgraden for 2025 var 1,36, altså bedre enn målet.

Samtidig påpekte administrasjonen at flere bygg fortsatt har vesentlig dårligere teknisk tilstand.

NTNU bytter ut 450 skrivere, avtale på 40 millioner

I etterkant av styremøtet har Universitetsavisa fått tilsendt en detaljert oversikt fra Eiendomsavdelingen over tilstanden til de enkelte bygningene.

Oversikten omfatter 103 bygg, hvorav 98 har registrert tilstandsgrad. Den viser at flere bygninger har betydelig dårligere tilstand enn måltallet.

De fire bygningene med dårligst mulig tilstandsgrad, 3,0, er tomme boliger i Grensen-området.

Ser man bort fra Grensen, er det blant annet Lerchendal gårds Bårdstubygning, Norsk hydroteknisk laboratorium og VM-paviljongen som har dårligst teknisk tilstand.

Merker lite til bygningens tilstand

Bårdstubygningen på Lerchendal gård er registrert som lagerbygning, mens Norsk hydroteknisk laboratorium fortsatt brukes til forskning.

VM-paviljongen, som har en tilstandsgrad på 2,09, huser Gründerbrakka, et kontorfellesskap for oppstartsbedrifter.

En av gründerne som holder til der, er Preben Halaas Berntsen i Mer av.

– Det er et sjarmerende bygg, sånn som det er. Det er jo en brakke, men det er godt nok for oss, sier Berntsen.

Han forteller at de har hatt enkelte problemer, blant annet med et vepsebol utenfor vinduet, men at NTNU har hjulpet dem med dette.

Han opplever ikke at bygningens tekniske tilstand skaper vesentlige problemer for arbeidshverdagen.

– Nei, absolutt ikke. Vi har de standardfunksjonene vi trenger her, så vi er fornøyde.

Berntsen forteller også at de ser fram til å flytte til det nye innovasjonssenteret neste sommer.

– Har måttet flytte ansatte

Selv om Berntsen opplever lokalene som tilfredsstillende, finnes det også eksempler på at vedlikeholdsmangler har fått konsekvenser for ansatte ved NTNU.

Hovedverneombud May Grete Sætran forteller at universitetet har bygninger med ulike utfordringer, blant annet knyttet til temperatur og ventilasjon.

Hun trekker blant annet fram Dragvoll, hvor bygningens arkitektoniske utforming kan gi høye temperaturer om sommeren og lave temperaturer om vinteren.

– Hovedverneombudet er kjent med ventilasjonsutfordringer i noe bygningsmasse når høye utetemperaturer vedvarer over tid.

I tillegg peker hun på utfordringer med eldre, fredede og vernede bygninger, hvor utbedringer kan ta tid.

– Det har vært tilfeller der ansatte har måttet flytte ut av lokaler som følge av bygningsmessige forhold og vedlikeholdsmangler.

Hun forteller at det da har vært nødvendig å finne alternative arbeidsplasser mens tiltakene blir gjennomført, men at hun ikke kjenner til tilfeller der verneombud har bedt om stenging av bygninger på grunn av vedlikeholdsmangler.

– Det skal være trygt å oppholde seg i våre bygg

Arntsen forklarer at det særlig er de tekniske installasjonene som trekker ned tilstandsgraden i mange av NTNUs bygninger.

– Dette gjelder ofte ventilasjonsanlegg, rørtekniske installasjoner, elektriske fordelinger og lysarmaturer som har passert sin tekniske levetid.

Selv om installasjonene er gamle, betyr ikke det nødvendigvis at de har sluttet å fungere.

– I de fleste tilfeller merker brukerne lite at disse installasjonene er gamle. Det finnes likevel unntak. Eldre ventilasjonsanlegg som ikke er tilpasset dagens krav og bruksmønster kan for eksempel ha for lav kapasitet og gi et dårligere inneklima, sier Arntsen.

Han understreker at sikkerheten til dem som bruker bygningene, skal ivaretas.

– Det skal være trygt å oppholde seg i våre bygg.

Eiendomsavdelingen arbeider nå med vedlikeholds- og utviklingsplanen for 2027, som etter planen skal ferdigstilles tidlig i desember.

Får ikke fylt opp nye studentboliger – mister millioner i leieinntekter