Ber om 300 mill. til høyere utdanning i utbombet Gaza

Anslagsvis 85 prosent av all bygningsmasse i Gaza er jevnet med jorda av den israelske krigsmakten. De palestinske høyere utdanningsinstitusjonene er så godt som utslettet, hva undervisningslokaler angår. Et tall sier at 1700 bygninger som har vært brukt til universitetsformål, er ødelagt.

– Det pågår et «Scholasticide» i Gaza, sa flere av innlederne. Med det sikter man til en systematisk ødelegging av høyere utdanningsinstitusjoner, ifølge en britisk rapport.

Samtidig framlegger PCHR – det palestinske senteret for menneskeretter – dokumentasjon på at ved juli i år er mer enn 20 000 palestinske studenter er drept av IDF, sammen med 830 undervisningspersonell og 194 forskere og akademikere.

Livsfarlig vei til studiestedet

Ved innledningen av konferansen viste arrangørene en kortfilm laget av filmfolk lokalt på Gaza, hvor en av dem ble drept i et bombeangrep mens filmen ble laget. Her fikk studenter filme og fortelle om studiehverdagen, hvor det å komme seg til undervisningslokalene er forbundet med livsfare.

– Å studere vil si å tro at man har et liv, en framtid, sa en av studentene.

Siden bygningene stort sett er ødelagte, foregår mye undervisning virtuelt, når man har nettilgang. Kafeer og uteområder benyttes også. Det mest utfordrende er å få avviklet eksamen.

Etisk utfordrende film for NTNU – etikk før og nå

 Ber om 300 mill

Mot denne bakgrunnen arrangerte NorPal, Norsk konsortium for høyere utdanning i Palestina, en giver– og støttekonferanse for palestinske universiteter mandag. I den forbindelse lanseres Program for høyere utdanning i Palestina. Innbakt i forslaget er en oppfordring til Regjeringen om å sette av 300 millioner kroner til programmet.

Programmet består av tre deler:

• Institusjonell støtte til palestinske universiteter og høgskoler

• Felles norsk-palestinske forskningsklynger innenfor strategisk viktige områder

• Utdanningssamarbeid mellom norske og palestinske universiteter

– Palestinske universiteter holder høy kvalitet. De har vist en imponerende evne til å opprettholde undervisningen under svært vanskelige forhold. Nå trenger Palestina hjelp til å styrke universitetene, sa leder for NorPal, Monica Rolfsen, da hun presenterte forslaget. Rolfsen, som i det daglige er prorektor for samfunnsansvar og formidling, overrakte forslaget til Andreas Motzfeldt Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet.

Utdanning vs. mat

Til UA vil ikke Kravik si noe konkret om hvor sannsynlig forslaget blir tatt til følge. Men:

– Det er et veldig godt initiativ, som responderer på enorme behov i Palestina. Det er et land og et folk som verdsetter utdanning svært høyt. Samtidig må dette balanseres mot andre gode formål: Mat, medisiner, vann, helse.

– Når et helt samfunn er rasert, befinner man seg temmelig langt nede i behovspyramiden, hvor relevant er satsing på høyere utdanning da?

– Det er et viktig poeng. Men så er det jo også interessant å merke at veldig mange palestinere her er så tydelige på at de humanitære behovene ikke er alt. Vi må også ha et øye til langsiktige prioriteringer, og da er høyere utdanning blant disse, sier Kravik.

Aktivist siden han var 13 – nå hedres han av norske studenter

Unge uten framtidsutsikter går ikke bra

Statssekretæren framholder at å bygge et bærekraftig og motstandsdyktig samfunn uten at man har tilgang til utdanning, det er veldig vanskelig.

– Vi vet jo at både på Gaza og på Vestbredden er det veldig mange unge mennesker. Og unge mennesker som ikke har fremtidsutsikter, det vet vi sjelden går særlig bra.

– Likevel: 85 prosent av alle bygninger er ødelagte ...

– Det er en formidabel oppgave å gjenoppbygge et sånt område. Det første som må på plass, er en våpenhvile som er dyp og som respekteres. Straks området åpnes vil Norge være blant de første til å etablere oss for å bidra.

– Men for å bygge opp en bærekraftig akademisk sektor og institusjoner, så fordeles jo et minimum av akademisk frihet. Er det i det hele tatt mulig under Hamas’ styre?

– Det har vært jobbet pensum, skolebøker og mer til, som overholder internasjonale standarder. Der har det vært gjort mye godt arbeid. Så har det vært en radikalisering i Gaza og På Vestbredden. Jeg tror det handler primært om de enormt skadelige angrepene fra israelsk side. Men det er helt klart at våre bidrag skal være basert på internasjonalt aksepterte akademiske prinsipper.

Vil forby handel med bosettere

– Med tanke på den systematiske ødeleggelsen av palestinsk akademia, er det snart på tide å overveie akademisk boikott av israelske universiteter?

– Vi har ikke tro på boikott som et virkemiddel. Vi mener at det er en ganske mangefasettert debatt om dette i det israelske samfunnet. Ofte er det israelske universiteter som står for humanitære hensyn, respekt for folkeretten, for tostatsløsning. Vi ønsker også en sterk og sikker israelsk stat, og da gir det lite mening å boikotte én av de to statene.

Kravik minner om at regjeringen har på trappene et forbud mot at nordmenn handler med israelske bosetninger på Vestbredden.

– Vi gjør alt vi kan for å underminere den delen av israelsk utenrikspolitikk som er folkerettsstridig, sier UDs statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik.