Utvalg skal vurdere kutt i utdanningsstøtten: – Det kan bli krevende

«Minst ett forslag skal innebære ressursbruk til utdanningsstøtte innenfor dagens rammer og minst ett annet forslag skal innebære mindre offentlig ressursbruk», skriver regjeringen i mandatet for utvalget.

Samtidig peker regjeringen på Stortingets nylige vedtak om at utdanningsstøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, slik at den øker over tid i takt med grunnbeløpet. 

Utvalgets arbeid skal munne ut i en Norsk offentlig utredning (NOU).

Sosial utjevning 

I pressemeldingen om utredningen peker regjeringen på at foreldres utdanningsnivå og økonomi henger sammen med hvor sannsynlig det er at barna tar høyere utdanning. 

– Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med sosial mobilitet. Vi vil ikke ha et samfunn der muligheten til høyere utdanning bare er for barn av de høyt utdannede, og i dag vet vi ikke nok om dagens studiestøtteordning bidrar til å gi alle like muligheter for utdanning, sier Aasland. 

I mandatet blir også utvalget bedt om å se spesifikt på hvordan utdanningsstøtten kan innrettes slik at den treffer ulike grupper bedre. 

«Der hvor det er hensiktsmessig bør utvalget differensiere hvilke råd som gis for ulike utdanningsnivåer og/eller elev-/studentgrupper, for eksempel inndelt etter elever/studenter med barn, elever/studenter på deltid, elever/studenter i utlandet, etc», står det i mandatet.

Ordningen for studielån og stipend ble sist utredet i år 2000, og i pressemeldingen peker regjeringen på flere endringer som de mener gjør det nødvendig å utrede ordningen på nytt: 

• Antallet studenter har økt med 62 prosent, fra 186 000 til 302 000.
• Stadig flere tar lang utdanning eller studerer senere i livet.
• Stadig flere kombinerer studier med jobb eller studerer etter å ha jobbet noen år. 

– Det kan bli krevende

En av dem som er med i utvalget, er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) Sigve Næss Røtvold. Han mener det er på høy tid med en slik utredning. 

– Det er utrolig viktig at man faktisk gjennomgår og tar sikte på at støtten skal treffe de som studerer i dag, og ikke de som studerte for nesten 30 år siden. Det er et viktig arbeid som står foran oss, sier Næss Røtvold til Uniforum. 

– Hva mener dere gjør at støtten ikke treffer godt nok nå? 

– Vi må sørge for at den reguleres på en god måte, at den er på et nivå som er tilstrekkelig for studentene som studerer i dag, og at den treffer bedre generelt sett. Vi har fått en mer mangfoldig studentmasse som vi må treffe på en bedre måte. 

Røtvold er glad for at Aasland særlig peker på behovet for sosial utjevning, og skal man nå det målet mener han at nøkkelen primært er mer penger. 

– Vi må tilrettelegge for at alle som har et ønske om å bli studenter og komme gjennom høyere utdanning, kan få mulighet til det. Da må vi se på rammen. Det handler om lik rett til å ta høyere utdanning.

Å lage gode støtteordninger hvis potten skal bli mindre, tror han utvalget vil slite med. 

– Det kan bli krevende, og så må vi se når utvalget settes ned hva slags løsninger vi kommer fram til i fellesskap.

Anbefalinger i 2027

Utvalget består av fagfolk, hovedorganisasjonene for arbeidstakere og arbeidsgivere samt elev- og studentorganisasjoner. 

Utvalgets anbefalinger skal legges fram sommeren 2027. 

Disse skal sitte i utvalget: 

• Kyrre Lekve, direktør ved Institutt for samfunnsforskning, Nesodden (utvalgsleder)
• Hans Henrik Scheel, spesialrådgiver, Bærum
• Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Asker
• Ida Drange, førsteamanuensis, Oslo
• Ivar Bühring Prestbakmo, seniorrådgiver, Salangen
• Lene Westgaard-Halle, administrerende direktør, Larvik
• Seunn Smith-Tønnessen, universitetsdirektør, Kristiansand
• Martine Løkken Svendsen, leder for Elevorganisasjonen, Oslo
• Sigve Næss Røtvold, leder for Norsk studentorganisasjon, Oslo
• Tord Hauge, rådgiver, Oslo
• Trude Tinnlund, LO-sekretær, Fredrikstad