Først i sitt tredje og siste år som stipendiat, vil hun rykke opp på det trinnet som i dag er minstelønnen for nye doktorgradskandidater. Ved årets hovedtariffoppgjør ble den justert opp fra lønnstrinn 48 til 50. Ordningen har ikke tilbakevirkende kraft. Dermed får en det spesielle utslaget at stipendiater med to-tre år lengre kompetanse kan ligge to-tre lønnstrinn lavere enn kolleger som begynte på doktorgraden etter 1.mai i år.
Situasjonen er en gjentakelse av hva som har skjedd ved flere av de forrige sentrale oppgjørene.
Systemfeil rammer urettferdig
- Sånn bør det ikke være. Dette er en systemfeil som stadig repeteres og som fører til urettferdig behandling av alle stipendiater. Det handler også om anerkjennelse av den kompetansen vi tilegner oss. Alle har jo som mål at antallet stipendiater skal økes, sier Margrethe Nergaard.
Hun er stipendiat ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Der stortrives hun, og hun er nøye med å understreke at hun ikke ønsker å fremstå som sutrete.
- Vi unner kollegene våre all den lønn de kan få. Dette handler ikke om misunnelse. Vi mener alle stipendiater må løftes samtidig, sier Nergaard, som også sitter i etatsgruppen til Tekna ved NTNU.
Lønnsstigen til stipendiater er slik at den går opp med tre trinn i løpet av de tre årene, og eventuelt to trinn til dersom man også har et fjerde år.
Starttrinnet blir justert gjennom sentrale lønnsforhandlinger, men det forhandles ikke for allerede tilsatte stipendiater. I 2010 ble starttrinnet justert opp til 48, og i år til 50. Det betyr at stipendiater tilsatt etter 1, mai får dette som minstelønn.
Svak respons
UA er blitt kontaktet av stipendiater som peker på at dette slår ut slik at kandidater tilsatt i løpet av de siste to årene før 1.mai 2012, systematisk og konsekvent vil ligge et eller flere lønnstrinn under nytilsatte. Det betyr også at startlønnen til en person tilsatt 30.april ligger to lønnstrinn under en som er ansatt dagen etter.
Lønnstrinn 48 er i dag 403 300 kroner, mens lønnstrinn 50 er 416 600 kroner. I kroner er det ikke den helt store forskjellen, det er systemfeilen det bør gjøres noe med, mener Nergaard. Ansiennitet bør belønnes, ikke straffes slik enkelte mener skjer i dag.
Etter justeringen i årets sentrale oppgjør tok Tekna opp saken i Sentralt Samarbeidsutvalg ved NTNU. Alle ser skjevheten, men det finnes ikke penger i den lokale potten til å løfte lønna til alle stipendiatene.
- Det er liten vilje til å ta i denne saken, trolig fordi antallet stipendiater som berøres er så stort. Saken havner mellom flere stoler, i følge Neergaard,
- Beslutningsmyndigheten på dette ligger nok høyere opp i systemet, helt til topps hos de som designer lønnsmodeller og lager statsbudsjettet, sier Margrethe Nergaard.
NTNU burde gå foran
Samtidig adresserer hun ledelsen ved NTNU. Det er kanskje det universitetet som mest merker konkurransen om kandidatene fra andre universiteter og industrien. For en del som sitter på gjerdet, blir det ikke mer interessant å ta en doktorgrad når systemet har slike skjevheter, mener Nergaard.
Stipendiaten ønsker at NTNU kunne gått foran med et godt eksempel. At rektor burde kunne si at «dette er urettferdig og at det ikke er slik vi verdsetter folk som tar den høyeste utdanningen».
- Universitetet kunne sagt at dette er så viktig at vi justerer alle samtidig. Derfra kunne vi håpe at myndighetene fulgte etter - fordi det er den eneste riktige veien å gå, sier hun.
Uorganisert gruppe
Nergaard opplyser at mange hun kjenner ser urettferdigheten i at ansiennitet ikke belønnes. Stipendiater er en relativt uorganisert gruppe, så mange er nok heller ikke engang klar over disse utslagene.
Trolig går det også et skille mellom norske og utenlandske ph.d-kandidater. De norske er meget bevisst på dette, mens mange utlendinger søker seg til Norge fordi vi har en av verdens mest attraktive ph.d-ordninger.
Professor Bjørn Skallerud, som leder Teknas etatgruppe ved NTNU, sier han godt forstår at stipendiater er frustrert over dette.
- Sentrale forhandlinger bør utformes slik at også alle som er i doktorgradsløpet løftes samtidig med at startlønnen løftes. Bare på den måten sikrer man at de med høyest kompetanse lønnes deretter, sier han.
Påpekt flere ganger
Ledelsen i Tekna sentralt har påpekt at dette er et eksempel på de mange skjeve utslagene som sentrale oppgjør gir - og som Akademikerne og Tekna ønsker seg bort fra.
Organisasjonen jobber for at lønn skal forhandles lokalt, tilpasses lokale behov og i større grad kunne benyttes aktivt som et personalpolitisk virkemiddel. Tekna har i flere år forsøkt å endre denne «systemegenskapen». De ga også råd til medlemmene om at dette burde bli et diskusjonstema under høstens lokale forhandlinger.
