Bare tre prosent oppgir at ABE-kuttene er en god idé

ABE-reformen fører til at statlige virksomheter lar være å erstatte ansatte som slutter, viser en undersøkelse foretatt av Fafo.
- Vi har merket oss at virksomhetens størrelse har betydning. Små virksomheter har større problemer med å gjennomføre kuttene, sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip. 
        
            (Foto: Arbeids- og sosialdepartementet)

- Vi har merket oss at virksomhetens størrelse har betydning. Små virksomheter har større problemer med å gjennomføre kuttene, sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.  Foto: Arbeids- og sosialdepartementet

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen trådte i kraft i 2015 og innebærer årlige kutt i statlige virksomheter, populært kalt ostehøvelkutt. Regjeringas mål med reformen var å oppnå mer effektiv statlig drift og å skape handlingsrom for offentlige satsinger.

Forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført en undersøkelse av ABE-reformen for LO Stat. Tillitsvalgte og ledere  er blant annet spurt om hva budsjettkuttene betyr for tjenestekvalitet og effektivitet (se faktaboks).

- Økt arbeidspress

- Det er påfallende mange som  i undersøkelsen legger vekt på at det blir vanskeligere å ansette flere folk og at det kan bli nødvendig å redusere antall ansatte, sier forsker Åsmund Arup Seip til Universitetsavisa.

Seip har gjennomført undersøkelsen sammen med Fafo-forskerne Sigurd Oppegaard og Jørgen Svalund.

De årlige kuttene fra og med 2015 har variert fra 0,5 prosent til 0,8 prosent. Det mest brukte  tiltaket for å håndtere ABE-reformen er å la være å erstatte ansatte som går av med pensjon eller slutter i jobben. Over 70 prosent av de spurte i undersøkelsen mener ansatte ikke erstattes ved naturlig avgang i deres virksomhet.

- Dette fører til at mange opplever økt arbeidspress. Vi har også registrert, uten at vi vet hvor utbredt det er, at det kan påvirke arbeidsmiljøet. Ansatte blir engstelige for jobbene sine fordi de blir usikre på hva nedskjæringer og omstillinger vil ha å si for egen stilling, sier Seip.

Åsmund Arup Seip er forsker i Fafo.  
        
            (Foto: Fafo)

Åsmund Arup Seip er forsker i Fafo.   Foto: Fafo

 

Over 60 prosent av deltakerne i undersøkelsen svarer at antallet ansatte er redusert i deres virksomhet. Tre av fire oppgir at reformen har negative effekter på arbeidsmengden. 75 prosent oppgir aktivitetsnivå og tjenestetilbud har blitt redusert. Videre svarer over 60 prosent at ABE-reformen har hatt negativ effekt på tjenestekvaliteten.

Slik svarer respondentene på hva slags effekter ABE-reformen har hatt på følgende områder i sin virksomhet. 
        
            (Foto: Skjermdump fra Fafos fakta-ark.)

Slik svarer respondentene på hva slags effekter ABE-reformen har hatt på følgende områder i sin virksomhet.  Foto: Skjermdump fra Fafos fakta-ark.

 

Tøffere å kutte over tid

De årlige kuttene blir dratt med videre for hvert år. For eksempel har NTL pekt på at kuttene vil koste NTNU minst 2,4 milliarder kroner over en 11-årsperiode dersom man tar utgangspunkt i årlige kutt på 35 millioner.

Forskerne peker i et sammendrag av undersøkelsen på at tidsaspektet spiller en rolle. For noen virksomheter var ABE-kuttene enkle å håndtere i starten og bidro til å effektivisere deler av bedriften. Ledere og tillitsvalgte fortalte at det da var mulig å oppnå kuttene ved å iverksette større enkelttiltak eller på et nivå som skjermet kjernevirksomheten. På sikt blir det vanskeligere å skjerme kjerneaktiviteten og å opprettholde tjenestekvaliteten:

«For noen av virksomhetene har ABE-kuttene etter hvert ført til at de må redusere bemanningen og kutte i tjenestetilbudet. For andre har ABE-kuttene ført til et større arbeidspress og at de ansatte må «løpe mer». Et mer stressende arbeidsmiljø og økt arbeidsmengde kan også påvirke tjenestekvaliteten negativt», skriver de.

- Vi har merket oss at virksomhetens størrelse har betydning. Små virksomheter har større problemer med å gjennomføre kuttene. Det er færre måter å ta kuttene på i et lite budsjett, særlig hvis de stort sett har lønnsmidler på driftsbudsjettet og få folk som slutter, sier Seip.

LES OGSÅ: NTNU vil ha ABE-kutt med miljøprofil

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Flere videokonferanser

43 prosent av de spurte sier at deres virksomhet har gjennomført effektiviseringstiltak, blant annet at færre ansatte gjør mer arbeid, bruk av effektiviserende digitale løsninger, omorganisering, bruk av nye arbeidsmåter, og reduksjon eller kutt i noen tjenester eller oppgaver.

- Virksomheter ser seg om etter ulike poster, i noen tilfeller fjerner de goder til ansatte, i andre tilfeller reduserer de reisebudsjettet. Vi har blant annet sett en overgang til videokonferanser for å spare penger, sier Seip.

- Hva er de mest positive utslagene av ABE-reformen?

- Veldig få i undersøkelsen er positive til reformen som sådan. Men de peker på at den kan ha hatt positive effekter på effektiviteten. Virksomheter har satt i gang effektiviseringstiltak. I tillegg kan den ha slått ut positivt for innovasjon. Ved å kutte, må man finne nye måter å gjøre ting på og omstille seg, sier han.

Det er 17 prosent i undersøkelsen som mener at ABE-reformen har bidratt til innovasjon. Til gjengjeld mener 28 prosent at reformen har negative effekter på innovasjon. Tillitsvalgte forteller at innføring av ny teknologi tar tid og at gevinstene ved digitalisering ofte tas ut i form av effektivisering før de er reelle.

- Dytter ansvaret nedover

I undersøkelsen er det bare tre prosent som svarer at de mener ABE-reformen er en god eller svært god idé for å effektivisere virksomheten de jobber i.

I et intervju med Frifagbevegelse sier LO Stat-leder Egil Andre Aas i LO Stat at ostehøvelkuttene mangler politisk forankring:

- Det er ingen overordna politisk strategi, og det er ingen prioriteringer. Ansvaret dyttes bare nedover, arbeidsmengden øker, og det er ei grense for hvor langt man kan dra dette, sier han.

Åsmund Arup Seip karakteriserer måten ABE-reformen blir gjort på som avpolitisering.

- Det er ingen politiske signaler om mål eller retning for hvordan kuttene skal reformere offentlig sektor. Det er ingen styringssignaler annet enn at man skal effektivisere. Politikerne overlater til de enkelte virksomhetene å ta beslutningene om hvordan innsparinger skal foregå. Dette kan være en slags avpolitisering når det gjelder hvilke nedskjæringer som bør prioriteres, sier han.

LES OGSÅ: Konsulenter mener NTNU kan kutte 364 årsverk
LES OGSÅ: Her river Tjora EY-rapporten i stykker

- Festen er over

Finansminister Siv Jensen sa til Klassekampen nylig at prosessene rundt ABE-reformen er sunne:

– Det tvinger alle til å tenke om de har optimal oppgaveløsning. Det tror jeg ikke noen har. Noen av dem som er hovedkritikere av dette, har ingen andre svar. De vil helst ikke være med på reformer, omprioriteringer eller kutt. De vil bare videreføre alt som det er og legge mer penger på toppen. Det kommer ikke til å gå. Vi er på full fart på vei inn i en situasjon hvor vår økonomi normaliserer seg sammenliknet med andre land. Treet vokser ikke inn i himmelen, festen i budsjettene er over, sa hun til avisa.

Finansminister Siv Jensen. 
        
            (Foto: Stortinget)

Finansminister Siv Jensen.  Foto: Stortinget

 
Fafo-undersøkelse om ABE-kuttene

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er innført av Regjeringa og trådte i kraft i 2015.

Målet er å effektivisere offentlig sektor.

Fafos undersøkelse viser at begeistringa for reformen er lav. Bare tre prosent sier den er en god idé.

  • De årlige kuttene har variert. 2015: 0,6 pst, 2016: 0,7 pst, 2017: 0,8 pst, 2018: 0,7 pst og 2019: 0,5 prosent.
  • Det er opp til de enkelte statlige virksomhetene å finne ut hvordan de skal finansiere kuttene.
  • FAFOs undersøkelse viser at begeistringen for reformen er lav. Bare tre prosent synes den er en god idé.
  • Forskerne Åsmund Arup Seip og Sigurd Oppegaard baserer undersøkelsen på 408 svar fra tillitsvalgte og ledere i fem departementsområder og Bufetat.
  • I tillegg har de gjennomført intervjuer med 18 ledere og tillitsvalgte i fem statlige virksomheter: departement, et direktorat, et av NAVs fylkesledd, en region i Bufetat og Statens vegvesen.
  • Over 60 prosent av de spurte svarer at antallet ansatte er redusert i deres virksomhet. Andre funn i undersøkelsen er økt arbeidspress og svekket tjenestekvalitet.
  • Kilde: Fakta-ark fra Fafo.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

NTNUs julehilsen skal være inkluderende

- Selvsagt burde NTNUs julehilsen inkludert tekst, skriver kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv i dette svaret til kritikken om at NTNUs musikalske julehilsen ikke var tilpasset døve og hørselshemmede.

- Universitetenes autonomi har aldri vært absolutt

Knut H. Sørensen mener den norske stat er aktiv både på godt og vondt i utformingen av universitetspolitikk, og viser til 16 reforminitiativ de siste 20 årene.

Kronikk:

Slik kan NTNU bli bedre på å ta imot internasjonale studenter

- En ny og ukjent student som ikke snakker norsk havner utrolig fort i en internasjonal boble, skriver forfatterne av denne kronikken, som oppfordrer NTNU til å ta linjeforeningene i bruk i integreringen av studenter fra utlandet.

- En julehilsen som ekskluderer

«Jeg har nå fått NTNUs julehilsen på e-post fra rektor for fjerde gang, og igjen fikk jeg vondt i magen. I år var det ekstra ille, og nå skal jeg forklare hvorfor,» skriver NTNU-stipendiat Toril Ringsø i i denne ytringen.