WASHINGTON DC: Verdens største universitetsavis sliter, men ekspanderer seg ut av krisa. Nå lanserer The Chronicle of Higher Education en global utgave. Og blikket rettes mot Asia.
Det er lenge siden president Roosevelt uttalte de – for oss – berømte ordene ”look to Norway.” Når The Chronicle’s redaktør for utenriksstoff, Beth McMurtrie, blir bedt om å fortelle hvilke deler av verden avisa retter sin oppmerksomhet mot, lister hun opp regionene i følgende rekkefølge: Kina, India, Midt-Østen, deretter Europa, Canada og Latin-Amerika, i nevnte rekkefølge. Afrika har en viss interesse, fordi en rekke offentlige instanser har utviklingsorienterte samarbeidsprosjekter gående.
- Våre lesere vil først og fremst lese om hva som foregår i land hvor de har prosjekter gående. Og 200 000 av totalt 600 000 utenlandske studenter i USA kommer fra enten India eller Kina. Med andre ord er hver tredje utenlandsstudent fra de to landene. Disse nasjonene representerer store markeder for amerikanske aktører, forteller hun.
- Det er også en økende tendens til at utdanningsinstitusjoner bygger ut sitt samarbeider med søsterinstitusjoner rundt omkring i verden. Derfor er det naturlig at våre lesere ønsker å holde seg orientert om slike samarbeidsprosjekt. Dette reflekteres i vår dekning.
Når amerikanere skal studere i utlandet, velger de mer tradisjonelt. Rundt seksti prosent velger vesteuropeiske universiteter. Det er særlig Storbritannia, men også Italia og Spania, som foretrekkes. Men, legger McMurtrie til:
- Amerikanske studenter studerer i liten grad i utlandet.
Ekspanderer på nettet
The Chronicle of Higher Education er verdens største universitetsavis. Avisa har 170 fast ansatte, hvorav 70 er redaksjonelle medarbeidere – reportere og redaktører. I norsk sammenheng tilsvarer det en velvoksen regionavis. Men når vi henvender oss i resepsjonen i femte etasje i en offisiøs kontobygning 15 minutters gange fra Det hvite hus, er det stille og fredelig. En enslig resepsjonist er alene om å holde oss med selskap.
Med seg til vårt møte bærer McMurtrie et assortert utvalg av publikasjonene avishuset utgir: The Chronicle of Philiatrophy, The Chronicle Review, The Academic Workplace samt Diversity in Adaceme.
Når det gjelder lesertall kan The Chronicle’s papirutgave ifølge McMurtrie skilte med et sted mellom 75 og 80 000 betalende abonnenter. Hvert eksemplar leses av flere, slik at man har totalt omkring en halv million lesere.
Det er på nettet at ekspansjonen kommer. Nettutgaven registrerer mellom 1 og 2 millioner klikk i måneden. Dessuten tilbyr The Chronicle abonnement på en hybridutgave som ligger i mellom papirversjonen og nettutgaven. Universiteter kan få multibrukerabonnement.
Avisa har en stab av utenrikskorrespondenter som dekker de ulike delene av verden. Disse medarbeiderne, dusinet i tallet, tilhører ikke den faste staben. De er tilsatt som ”stringere”, noe som innebærer at de får et fast honorar i bunn og deretter blir betalt for de saker de leverer. Økonomisk betraktet er altså The Chronicle’s dekning av hva som foregår ”overseas” av beskjedent omfang. Dette er i tråd med amerikanernes tradisjonelt sett beskjedne interesse for hva som foregår utenfor landets grenser.
Vokser ikke mer innenlands
Men nå lanserer The Chronicle en egen ”global edition” på nett.
- Tanken er å bringe inn flere lesere verden over gjennom å skrive om sektoren globalt. Vi tror vi stort sett har uttømt vårt leserpotensial innenfor landets grenser. Vi er svært godt lest av folk i sektoren, forklarer Beth McMurtrie.
- I land som Kina kan vi finne mange nye lesere. Dessuten vil vi kunne fange interessen hos aktører som opererer i disse regionene. Det investeres mye innen sektoren som helhet, sier The Chronicle’s utenriksredaktør, og indikerer at dette gjelder ikke bare universiteter og statlige institusjoner, men også næringslivet generelt.
- Dessuten foregår det i det hele tatt mye interessant på den internasjonale arenaen. For eksempel engasjerer britiske universiteter seg stadig sterkere i Asia, samtidig som asiatiske universiteter søker å bygge regionale fora for samarbeid. Alt dette er journalistisk interessant.
For lesere som klikker seg inn på The Chronicle’s nettutgave er planen at de som kopper utenfra landets grenser møter den globale utgaven mens de innenfor får opp US-versjonen.
- Det vil fremdeles være den samme avisa. Men det er klart – vi må sørge for at dette betaler seg, og om det fins annonsører for det, kan man godt tenke seg at vi etablerer en versjon for de ulike regionene av verden: En asiatisk utgave av The Chronicle, en europeisk og så videre. Men det er fremdeles ”down the road”, sier McMurtrie.
Måtte si opp reportere
The Chronicle opererer som enhver annen kommersiell avis – Den holder ikke til på campusen til noe universitet, og mottar ingen offentlig pengestøtte. Inntektene kommer fra betalende abonnenter og fra annonser. Journalistene som jobber der har de samme kvalifikasjonene som reportere ellers. Få er spesialister, de fleste er allroundere som evner å jobbe på tvers.
Som andre aviser har den vært rammet av finanskrisa. Utenriksredaktøren bekrefter at flere reportere ble sagt opp både i fjor og året før, men sier at pila nå peker oppover.
Beth McMurtrie tror utviklingen mot at mer flyttes over på nettet, bare vil fortsette – for The Chronicle, som for andre aviser. – Men vi vil fortsette med å ta oss betalt for vesentlige deler av innholdet. At vi har gjort det hele tida, tror jeg har berget oss gjennom disse krisetidene. Folk er mindre villig til å betale for papirutgaven av noe de får gratis på nettet.
Kina og India er trenden
NTNU satser sterkt på samarbeid med universiteter i Kina, og etter hvert India. Her opererer man i tråd med den globale trenden, slik Thre Chronicle’s utenriksredaktør ser det.
- Trenden er at flere vil studere, og flere vil studere i utlandet. Samtidig vil statenes betalingsvilje reduseres. – Se på India. Myndighetene vil øke utdanningsnivået drastisk og raskt, men bevilger ikke mer til utdanningssektoren. Så hvem skal betale? Jeg tror ”tuition fees” – skolepenger – vil øke, i de fleste land, sier McMurtrie.
Hun forteller at i USA ser man med undring på vesteuropeeres motvilje mot dette.
- Vi får rapporter om oppstandelse og opptøyer over at universitetene vil ta seg betalt, og vi klør oss i hodet. Det er vel fordi det er hverdagen for oss. Men jeg tror denne utviklingen vil skyte fart. Men uansett hvordan dette utvikler seg, og hvor det skjer, tar vi mål av oss å rapportere om det, sier Beth McMurtrie.
