Gull og døde skoger

Forskere fra rundt 30 land møttes i Trondheim for å utveksle kunnskaper om gruvedrift. NTNU var vertskap for den første årskonferansen til World Forum of Universities of Resources on Sustainability (WFURS).

Gruvedrift verden rundt

I salen sitter Mads Løkeland og noterer flittig når foredragsholderne fra USA, Russland, India, Sør-Afrika, Norge, Tyskland, Ghana, Indonesia, Østerrike og Peru forteller forsamlinga om erfaringer med mineralutvinning i hjemlandet.

Dette temaet opptar ham. Han sitter i gruveutvalget til Norges Naturvernforbund og har også deltatt i ei ressursgruppe nedsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet.

- Gruvedrift kan gjøres mindre miljøskadelig, men kan aldri bli bærekraftig. Derfor bør vi ha så lite gruvedrift som mulig, slår naturverneren fast.

Slik han ser det kan ikke markedet alene avgjøre behovet for disse ikke-fornybare ressursene. Man må også ta hensyn til verdens ressurssituasjon og økologi.

- Dessuten bør vi tenke på kommende generasjoner, som også har behov for metall og mineral, argumenterer Løkeland.

Dumping av avfall til sjøs

Mads Løkeland får mye støtte av NTNU-professoren ved siden av. Allan Krill er professor ved Institutt for geologi og bergteknikk. Han kom til konferansen med en bunke brosjyrer til utdeling. Krill understreker at han ikke uttaler seg på vegne av NTNU. Budskapet er tydelig: Myndighetene må forby dumping av gruveavfall i norske fjorder.

Krill mener denne praksisen skader omdømmet til gruveselskapene, og både er miljøskadelig og økonomisk sløseri. Alle deltakerne på konferansen får en brosjyre. Målet er å gjøre universitetsnettverket oppmerksom på at Norge praktiserer gruvedrift med sjødeponi.

Allan Krill utdyper sitt standpunkt i en kommentar nederst i denne artikkelen: Vill vest i Indonesia

Ønsker forbud

Mads Løkeland er enig med Allan Krill.

- Naturvernforbundet ønsker å forby dumping av gruveavfall i fjordene. Når Norge skal satse på gruvedrift igjen, må vi gripe sjansen til å være i front. Dessverre ser det ikke slik ut. Sjødeponi skader fjorden og livet der, sier Løkeland.

Norge er et av svært få land som slipper avfallet ut i sjø eller fjord. Løkeland opplyser at det i dag er ei gruve i Tyrkia, ei i Indonesia og tre i Papua New Guinea som gjør dette. I tillegg til seks gruver i Norge.

- Det er rart at Norge gjør dette når nesten alle andre land har sluttet med det, synes Løkeland.

Dødt liv i elvene

Sjølv om avfallsdumping til sjøs nå står på dagsordenen, har Løkeland engasjert seg mest i problemene knyttet til avrenning fra gamle gruver. Orkdalingen har sett hvordan nabokommunen har strevd med skadevirkningene etter gruvedrifta på Løkken Verk.

Han peker også på Folldal gruver:

- 10 kilometer av elva Folla er fullstendig død som følge av avrenning fra de gamle gruvene, forteller han.

Alternativ bruk av masse

Løkeland mener Norge må pålegge gruveselskapene å tilbakefylle overskuddsmassen eller finne alternativ bruk samt rehabilitere gruvene i etterkant.

- I EU pågår det nå en diskusjon om usynlige gruver. De ønsker å gå bort fra dagbrudd. Prosessanlegget skal legges nedi gruva og overskuddsmassen skal også tilbake dit. Dette er et spennende framtidsperpsektiv, sier han.

Mindre til opprydding

Regjeringas endringer i statsbudsjettet i forrige uke sjokkerte ham:

- De kuttet i posten for å rydde opp i gamle gruver. Først var det bevilget 11 millioner, nå er det kuttet ned til 6,5 millioner.

Kunnskap gir tyngde

Mads Løkeland synes han som miljøaktivist har nytte av konferansen, sjøl om den først og fremst er beregnet på forskere ved universitetene.

- Det gjøres mye i verden som det er interessant å følge med på. Det er viktig med kunnskap. Det må man ha skal man kritisere gruveindustrien, konstaterer han.