Advokatfullmektig Johannes Hafsahl (t.v.), representerer de to iranerne sammen med advokat Brynjulf Risnes (t.h.).KRISTOFFER FURBERG
Advokatene som jobber for de to NTNU-stipendiatene som saksøkte staten, jobber med nye argumenter til ankesaken.
Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad tapte søksmålet mot Utlendingsnemda i Oslo tingrett i sommer, men det ble tidlig varslet at saken ville bli anket. Et halvt år senere er det klart at ankesaken trolig kommer opp for Borgarting lagmannsrett sommeren 2016.
Håper flere dommere gir annet utfall
Det er lange ventetider, og andre saker som prioriteres først i Borgarting lagmannsrett, ifølge advokatfullmektig Johannes Hafsahl, som representerer de to iranerne sammen med advokat Brynjulf Risnes. Den foreløpige beskjeden er at saken skal opp i slutten av juni.
I mellomtiden jobber iranernes advokater med nye argumenter i saken. Ifølge Hafsahl dreier dette seg blant annet om å ta inn tolkningsuttalelser fra EU-kommisjonen om regelverket.
- Mye tyder på at EU-regelverket aldri var ment for universiteter og studenter. Hvis vi får fokus vekk fra Iran-forskriften, har staten en tynn sak, sier han.
Samtidig har han et håp om at saken vil få et annet utfall i lagmannsretten på grunn av at det er flere dommere.
- Det er voldsomt mye informasjon i denne saken, og det kan være positivt at mer enn én dommer setter seg inn i den, sier Hafsahl.
Forbud mot overføring av sensitiv teknologi
Både Kaffash og Akbarnejad har eller hadde metallurgi som overordnet fagfelt på NTNU. Kaffash forsker på om bruk av naturgass i produksjon av ferromangan kan redusere CO2-utslipp, mens Akbarnejad forsker på filtrering av aluminium. Begge disse feltene vil ha betydning for Irans forsyningssikkerhet, ifølge dommen fra Oslo tingrett.
I retten fortalte seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i PST at sanksjonene mot Iran har ført til at landet i større grad trenger egen metallurgisk kompetanse på doktorgradsnivå for å komme videre med sitt atomprogram.
De to NTNU-stipendiatene ble nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
Vil ha ny runde om grunnforskning
Det som overrasket Hafsahl mest i dommen fra tingretten, var at retten ikke tok forklaringene om at NTNU-stipendiatene drev med grunnforskning til følge. De to NTNU-professorene Merete Tangstad og Ragnhild Aune, som også var de to iranernes veiledere, vitnet i retten og forklarte at de mente det var snakk om grunnforskning. Hadde retten vært enig i dette, ville det ha stilt saken i et annet lys, for grunnforskning omfattes ikke av sanksjonene.
- Vi vurderer å hente inn uavhengige vitner som kan si noe om dette er grunnforskning eller anvendt forskning, kanskje noen fra Forskningsrådet eller Universitetet i Oslo, sier Hafsahl.
Tangstad og Aune var krystallklare på at doktorgradsprosjektene må klassifiseres som grunnforskning da de forklarte seg for tingretten.
Retten la imidlertid ikke vekt på vitnemålene. Den såkalte Frascati-manualen fra OECD ble lagt til grunn, og retten mener at det er snakk om anvendt forskning i doktorgradsprosjektene da forskningen går ut på forbedring og modernisering av produksjonsprosesser som allerede skjer kommersielt.
