Studier i utlandet gir ingen snarvei til jobb

Ferske tall fra Lånekassen viser at antallet utenlandsstudenter øker. I undervisningsåret 2012 – 2013 valgte nesten 25 000 norske studenter å studere i utlandet. Dette er en økning på fire prosent sammenlignet med året før.

Ifølge Wiers-Jenssen har den eksisterende litteraturen tatt for gitt at det å studere i utlandet er et gode for den enkelte og for samfunnet.

I artikkelen «Degree Mobility from the Nordic Countries: Background and Employability», publisert i Journal of Studies in International Education, ser hun nærmere på hvilke fordeler studentene har av et studieopphold i utlandet. Hun diskuterer også de samfunnsmessige konsekvensene av høy studenteksport.

Faglig nettverk glipper

- Vi ser tendenser til at det kan være noe vanskeligere for disse studentene å få seg jobb når de kommer tilbake til Norge. Men vi ser også at dette er et overgangsproblem. Totalt sett er det ingen ulempe for studentene at de har studert i utlandet, sier Wiers-Jenssen.

Studenter med studieopphold i utlandet bruker noe lenger tid på å få seg jobb enn dem som studerte i Norge. Forskningslederen forklarer dette med at deler av jobbmarkedet ikke etterspør kompetanse fra utlandet. Dessuten blir det vanskeligere for studenter i utlandet å skaffe seg et faglig nettverk i hjemlandet. Slike nettverk kan gjøre det lettere å få en fot innenfor arbeidslivet.

- Men det er viktig å tenke på at ikke alt kan måles. Veldig mange opplever at det å studere i utlandet gir en personlig gevinst som de vinner mye på senere. Norske studier viser dessuten at disse studentene gjerne har høyere lønn etter noen år, kanskje fordi de generelt er initiativrike, sier hun.

Undersøkelsen viser også flere utenlandsstudenter fra Norge og Finland får seg jobber de er overkvalifiserte for, sammenliknet med de studentene som utdanner seg i hjemlandet. Dette er et uttrykk for at de kan ha vansker med å finne seg en relevant jobb.

Ikke overraskende har studentene med utenlandserfaring oftere jobber som har et internasjonalt tilsnitt. De reiser oftere utenlands, de snakker oftere fremmedspråk og har oftere en utenlandsk arbeidsgiver.

Vender hjem igjen

Én innvending mot studentmobilitet er at hjemlandet blir rammet av hjerneflukt. Studentene liker seg så godt i sitt nye studieland at de bosetter seg der. Artikkelen til Wiers-Jenssen viser at en svært stor andel av studentene fra Finland, Danmark og Førøyene forblir utenlands etter endt utdanning. Norske og islandske studenter, derimot, vender i stor grad tilbake til hjemlandene.

- Om lag 80 prosent av norske studenter i utlandet kommer tilbake i løpet av noen få år. Da har noen av dem i tillegg med seg utenlandske partnere som også har høy utdanning, så nettotapet er lite. Men det er ikke noe mål at alle skal vende hjem igjen. De som blir værende, blir brobyggere, skaper relasjoner og blir viktige ambassadører for Norge i ulike sammenhenger, sier hun.

En åpenbar forklaring på hvorfor så mange norske studenter kommer hjem igjen, er den lave arbeidsledigheten og generelt gode jobbmuligheter. Det er gode tider i Norge og det sosiale sikkerhetsnettet er godt. Slik var det også på Island da tallene derfra ble innhentet.

Jannecke Wiers-Jenssen peker også på at sjenerøse støtteordninger gjør at ikke bare de mest dedikerte - de som har partner eller familie i utlandet - velger å studere i utlandet. Eventyrlystne studenter drar utenlands noen år og kommer hjem igjen.

Erfaring trigger

Noe som virkelig har stor effekt når beslutningen om å studere utenlands skal fattes, er tidligere internasjonal erfaring.

- Dette har kanskje større effekt enn sosial bakgrunn i seg selv. Hvis man får internasjonal erfaring ved at foreldrene har oppholdt seg utenlands, eller at man selv tidligere har bodd i utlandet, så blir terskelen for å studere i utlandet lavere, sier forskeren ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.