- Kvinners hersketeknikker er av kollektiv art

Hun har fulgt kriger, rettsprosesser og maktutøvelse i to tiår. Her peker Hellestveit på et felt hun mener er underbelyst: kvinners egne former for sosial makt og hersketeknikker – og hvordan de virker i politikk, akademia og offentligheten.

Hellestveit er tilsatt som forsker ved NTNUs Institutt for historiske fag. Instituttet som endelig er gjenforent etter å ha vært delt to i fem år som følge av den giftigste konflikten i norsk akademia historie. Hun kommenterer med et skjevt smil at hun kjenner til konfliktlinjene, men:

- Jeg er opptatt av de store linjene. Mange av de nære intrigene går meg hus forbi, eller så stiger jeg ut av konflikten.

Juristen og folkerettsforskeren Hellestveit er opptatt av hvordan menn og kvinner erfarer krig ulikt. Hun har også et blikk for hvordan de agerer ulikt i konflikter i allmennhet. Mer om det lenger nede.

Endelig diskusjon om Dragvoll: - For stort for Luftkrigsskolen alene

- SV brøt en hellig forsegling

Tilfeldighetene vil at intervjuet med henne skjer på cafe Stockfleth, et steinkast unna Stortinget, hvor Jens Stoltenberg får så hatten passer av Tuttifrutti-kameratene, mens intervjuet pågår. Vi kommer ikke unna å spørre medlemmet av Oljefondets etikkråd, Hellestveit, hva hun tenker om kravet boikott av alle selskaper som handler med Israel, et krav som framfor alt SV har kjørt hardt på.

Hellestveit er kritisk til partipolitisk instrumentalisering av Oljefondet i ly av krigen i Gaza.

- SV brøt den hellige forseglingen da de gjorde forvaltningen til en del av samarbeidskrav. Når den døren først er åpnet, blir den stående åpen. Det undergraver den norske armlengdes avstand-modellen – butikk, etikk og politikk – som har gitt bred legitimitet.

- Når fondet blir en politisk kasteball, vil utenlandske aktører presse norske politikere om investeringer. Det er en vei mot svakere forvaltning – og dårligere vern av norske interesser og verdier over tid.

Hun peker på en praktisk side: I krigsland som Israel, eller som med Emiratenes involvering i Sudan, blir børsnoterte selskaper underlagt krigslovgivning. Informasjonen ut til eiere strupes, og fondets åpenhet kan utnyttes i informasjonskrig.

- Spørsmålet er om vi trenger skjerpet overvåkenhet og raskere uttrekksmekanismer under krig og om råd og begrunnelser i noen tilfeller bør offentliggjøres etter krigen, for ikke å bli en del av informasjonskrigen. sier hun.

Hun er likevel kritisk til beslutningen om å sette Etikkrådet på pause. 

–Ved tidligere gjennomganger har Etikkrådet virket videre på ukontroversielle felt, som jo er de fleste områdene vi arbeider med, men med følere ute for hva som er til diskusjon. Blir det satt på hold, så blir også den etiske forvaltningen av fondet satt på hold, sier hun.

SVs leder Kirsti Bergstø er forespurt om kommentar til Hellestveits kritikk.

Ytring

Akademia må lære av Oljefondgate

Menn lider mest i krig

Hellestveit interesserer seg faglig og personlig for kjønnsforskjeller i krig og konflikt. Kvinner og menn gjør ulike erfaringer, og agerer gjennomgående ulikt. Krig først:

- Jeg har mange år vært en motstander av forestillingen om at det er først og fremst kvinner og barn som lider i krig. Det er feil. Det er i første rekke menn i kampdyktig alder som lider mest i krig. Sånn er det. Sånn har det alltid vært. Sånn kommer det alltid til å være.

Tallene fra flere kriger tyder på at en majoritet av mannlige krigsfanger utsettes for seksualisert vold.

- Det er tabu, og derfor underkjent, sier hun.

I Syria viser tall at 60-65 prosent av mannlige krigsfanger utsatt for voldtekt. For ukraineres del så man egne «rape teams» i aksjon.

Her må det gjøres mer for å fjerne tabuer, som gjør at man ikke ser mennenes sårbarhet, samtidig som omfanget av kjønnet vold undervurderes.

Kvinnene vokter over fellesskapet

Oppfører kvinner og menn seg forskjellig når de går inn i konflikter? Kan hersketeknikker kjønnes? Hellestveits konklusjon er ja.

- Jeg har levd i en rekke ulike land, gjerne i lokale familier. Og det jeg merker meg er at det er noe felles trekk ved kvinner i alle disse kulturene. Det er at kvinnene vokter over fellesskapet. De vokter over hvem som er lojale til det.

Hellestveit beskriver et mønster av kollektiv sosial kontroll hun mener ofte utnyttes av kvinner og særlig merkbart i oppvekstmiljøer, arbeidsliv og akademia.

- Kvinner vokter fellesskapet. De håndhever normene for hvem som er «innenfor» og «utenfor». Utestengning, utfrysing og sanksjon mot dem som snakker med «de utstengte» er klassiske virkemidler. De er ikke voldelige, men kan være nådeløse.

Jenter lærer tidlig hvor grensene går

Hun mener digitaliseringen har gjort kontrollen grenseløs. Der ungdom før måtte forholde seg til skolegården, møter unge jenter nå en hele-verden-arena av blikk og forventninger. Gutter og jenter fôres i tillegg med radikalt forskjellig algoritmisk innhold, noe som kan skape en delt befolkning med ulike virkelighetsbilder.

- Jenter lærer tidlig hvor grensene går, sier Hellestveit.

Hun som bryter kodene, får ikke bare selv svi – også de som snakker med henne får reaksjonene.

- I voksenlivet blir dette institusjonalisert gjennom invitasjonslister, redaksjonelle prioriteringer, konferansepaneler og stipendkomiteer. Alt uten at noen løfter stemmen.

Digitaliseringen forsterker mønsteret:

- Algoritmene leverer to helt ulike informasjonsverdener til jenter og gutter. For unge kvinner betyr det at forventningspresset ikke lenger er klassen eller bydelen – men hele verden. Vi snakker om sosial kontroll i 24/7-skala.

Hellestveit har levd med politisk uenighet og hard kritikk i mange år.

- Det jeg ser nå, er sosiale sanksjoner som rammer gjennom nettverk: hvem som inviteres, hvem som snakker med hvem, hvilke scener du får stå på – og hvem som tas i nåde hvis de ikke snakker med deg, sier Hellestveit.

Ytring

Folkeopplysning om akademia

«Ikke still på scenen med henne»

Hun forteller om invitasjoner som kommer med uoffisielle advarsler.

– Jeg ble bedt til en samtale med Lily Brandehy, som av endel karakteriseres som en kontroversiell forfatter. Kort etter invitasjonen kom det e-poster fra flere jeg ikke kjenner: «Vær forsiktig, hun er for kontroversiell, du kan bli skadet av å bli assosiert med henne.»

– Når sånt skjer, er det prinsipielt umulig for meg å trekke meg. Slik skal vi ikke drive med i dette landet. Er du invitert inn i offentligheten, er du med – også når du er rykende uenig. Jeg snakker med alt som har puls. Det er en trosbekjennelse.

Under kampanjer knyttet til Gaza-krigen og Oljefondet fikk Hellestveit store mengder e-post.

- Krigen på Gaza har blitt formidlet inn til oss på helt nye måter, i sosiale medier. Denne tette eksponeringen har utløst psykiske og instinktive reaksjoner hos endel nordmenn som minner om det som skjer i krig. På det meste kom det rundt 130 e-poster til meg om dagen. Da jeg sorterte, viste det seg at over 90 prosent var fra kvinner. De kommer ikke med trusler, men formaninger. De bygger opp et normtrykk: «Slik bør du forstå, slik bør du handle.»

Ble spyttet på

Hun erfarer en god del åpen og fordekt aggresjon der ute.

- Det har kokt i sosiale medier. Men jeg har også opplevd mye blikking fra kvinner de siste to årene. På Gardemoen var det en dame som spyttet etter meg. Jeg tror en del av disse kvinnene kjenner på et dypt raseri, men jeg tror ikke at de helt forstår hvorfor de er så sinte på meg. Jeg tror noe handler om en trang til å tvinge meg til å slutte lojalt opp om rekkene. Jeg undres på om vi er født sånn.

Hellestveits overordnede forklaring ligger i nedarvede forskjeller i kvinner og menns roller i krig og konflikt som beskrevet ovenfor:

- Mennene går i strid. Kvinnene skjøtter bakre rekke.