Oppdal: Internasjonalisering sto sentralt allerede fra da Norges Tekniske Høyskole ble opprettet, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim da han holdt sin åpningstale torsdag formiddag.
Gunnar Bovim har tidligere satt opp målet om at NTNU skal nå én milliard i tildelte midler fra Horisont 2020. Foreløpig har man passert 700 millioner. - Det er to år igjen av Horisont 2020s periode, og vi ligger godt an til å nå den milliarden, konstaterte rektoren.Espen Halvorsen Bjørgan
Tore OksholenToreOksholen
PublisertSist oppdatert
På det smått eksistensielle spørsmålet, hvorfor universitetet skal bli mer internasjonalt ga rektoren to hovedsvar:
* Fordi det gir bedre kvalitet. 99 prosent av all forskning skjer utenfor Norge
* Fordi vi skal oppfylle samfunnsoppdraget / Kunnskap for en bedre verden
Så benyttet han anledningen til å nevne NTNUs største internasjonale forskningssuksess: Nobelprisvinnerne.
- Moserne kom til oss tidlig på nittitallet. Det som slo omgivelsene deres nokså tidlig var frimodigheten deres.
For øvrig er ikke internasjonalisert akademia noe nytt, mente Bovim, og fikk opp bilder av verdens fremste universiteter på storskjermen.
- Fra små, elitistiske universiteter til dagens masseutdanningsinstitusjoner så har disse alltid vært internasjonale, poengterte rektoren.
Hentet professorer fra Europa
Denne internasjonaliteten var også tilstede i rikt monn fra første stund da Norges Tekniske Høyskole ble etablert i 1911.
- Professorer ble hentet fra de store akademiske institusjonene i Europa for å bygge den nye institusjonen, minnet han forsamlingen om.
Her hoppet han til NTNUs internasjonale handlingsplan, som var lagt ut på bordene i konferansesalen.
På nattbordet
- Om Dagens Næringsliv ringer og spør hva dere har på nattbordet, så vet dere hva dere skal svare, mente NTNU-rektoren.
Han benyttet anledningen til å framheve forskningsnettverket CenSES, som skårer best når det gjelder å hanke inn prosjekter fra Horisont 2020. Han ba instituttleder Margrethe Aune ved Tverrfaglige kulturstudier om å reise seg og svare på spørsmålet om hva denne forskningen har med internasjonalisering å gjøre.
- Det går vel nesten ikke an å studere miljø og klima uten å være internasjonal, svarte Aune.
- En vei å gå
Men hvor godt gjør NTNU det i dag? En indikator er internasjonale rankinger. Her viste rektoren til U-multirank, hvor NTNU skårer 23 av 30. Det er bra når man tar i betraktning at det er 200 renommerte universiteter som deltar, mente Bovim, men likevel kanskje ikke bra nok:
- Når vi sammenlikner oss med de beste så har vi en vei å gå.
Han viste samtidig til at NTNU skårer best av de norske universitetene når det gjelder omtale i internasjonale medier, noe som for en vesentlig del skyldes Nobelprisen, men betonte samtidig at nivået av omtale ikke sank etterpå. Dette mente han skyldes ikke minst forskningstidsskriftet Gemini, som spres internasjonalt.
Men når det gjelder undervisning har NTNU, i likhet med andre universiteter, en vei å gå. Man er langt igjen før man når målet om at 20 prosent av bachelorstudentene og 40 prosent av masterne tar et semester i utlandet.
- Og det skal være mer enn å være på studietur i utlandet og hilse på de innfødte, la han til.
Internasjonal mobilitet er et krav også når det gjelder de vitenskapelig ansatte.
- Det skal være slik at alle de som blir rekruttert til fast vitenskapelig stilling ved NTNU, skal ha stått seg i internasjonal konkurranse, sa rektoren.
- Vi skal nå milliarden
Også når det gjelder internasjonal sampublisering kan man publisere mer med de beste, de som siteres mest, sa Bovim.
Han har tidligere satt opp målet om at NTNU skal nå én milliard i tildelte midler fra Horisont 2020. Foreløpig har man passert 700 millioner.
- Det er to år igjen av Horisont 2020s periode, og vi ligger godt an til å nå den milliarden, konstaterte rektoren.
Gunnar bovim ledersamling OppdalEspen Halvorsen Bjørgan
