Universitetsrektorer på skolebenken

Det var et auditorium med betydelig akademisk tyngde da et sted mellom 55 og 60 universitetsrektorer og -viserektorer benket seg i de finske EU-lokalene i Brussel mandag ettermiddag. Fra norsk side sto 13 rektorer, en konstituert rektor, tre viserektorer og en generalsekretær på deltakerlista.

På forelesningsplanen sto et foredrag av EUs «forskningsdirektør» Jean-Eric Paquet. Toppbyråkraten, med den formelle tittelen Generaldirektør for forskning og innovasjon, var bedt om å redegjøre for den strategiske planleggingen av gigantprogrammet Horisont Europa (HE), som overtar for Horisont 2020 om et års tid.

Deretter entret diplomaten Georg Riekeles podiet. Riekeles er medlem av EUs arbeidsgruppe som forhandler med britene om utmeldingen. EU-diplomaten gjorde også rede for utsiktene til framtidig samarbeid med unionen etter eventuell utmelding.

Disse to punktene – følger av Brexit og strategiske prioriteringer i HE, står høyt på nordiske universitetslederes bekymringsliste.

Ferske parlamentarikere kan påvirkes

Pressen fikk ikke være til stede under seansen, med begrunnelse i at grunnet rommets beskaffenhet var det ikke plass til journalister. Etter hva vi fikk referert i ettertid var Paquet, da han tok ordet, tydelig på at det er sterke krefter i EU som ikke ønsker noen videre økning i forskningsbudsjettet. Kommisjonen foreslår 120 milliarder, et foreliggende tall er 94 mens parlamentet kan gå for et totalbudsjett som innebærer 100 milliarder til Horisont Europa.

Tirsdag morgen skal den nordiske universitetsdelegasjonen møte nordiske EU-parlamentarikere. Dag Rune Olsen, UiB-rektor og UHR-leder, spurte Paquet om det da var noen vits i for europeiske universitetsledere å overhodet ta turen til Brussel, om det ikke var like greit å holde seg hjemme i stedet og heller jobbe videre med å bearbeide nasjonale ledere.

- Han sa vi naturligvis måtte gjøre begge deler, men at det ville være rart om det nye parlamentet som overtar i disse dager, har vesentlig andre oppfatninger enn det utgående parlamentet, sier Olsen.

LES OGSÅ Møter EU-parlamentarikere

Dermed opplever han tirsdagens møte med de ferske parlamentarikerne som turens viktigste møte, siden man her får mulighet til å påvirke dem i det de tar fatt på oppgaven.

Norge er ikke EU-medlem, og å snakke til egne nasjonale myndigheter har slik sett begrenset effekt. Å snakke til EU-parlamentarikere her gir vesentlig mer mening.

Kan ikke velge og vrake

Når det gjelder Brexit ville ikke Riekeles si noe om hvor sannsynlig han tror en utgang uten avtale. Han var derimot tydelig på at dersom britene går for såkalt hard Brexit, kan man ikke komme tilbake og forvente deltakelse i Horisont Europa eller Erasmus. Da vil Storbritannia få status som et tredjepartsland som Norge.

Olsen kommenterte dette slik:

- Storbritannia er den mest forskningssterke nasjonen Europa har, og om de går ut vil det ikke bare være snakk om penger, men også om de faglige samarbeidsmulighetene man vil kunne gå glipp av. Men britene kan ikke drive med en form for cherrypicking- strategi hvor de plukke det de vil ha. Det vil ikke EU kunne tillate, for da er det fritt frem for flere å velge bare de sidene man selv ønsker.