Ny lederfunksjon skaper forvirring

Hovedavtalen er et verdifullt fundament for ansattes rettigheter i den norske arbeidslivsmodellen. En rekke undersøkelser siste tid viser imidlertid en nærmest unison oppfatning om at ansattes medvirkning og medbestemmelse er blitt svekket, og dette gjelder også her ved NTNU. Det fremgår av NIFUs følgeevaluering av fusjonen at ansatte opplever en større avstand til beslutningstagere, mindre medbestemmelse og innflytelse over beslutninger. Det skal bli spennende å se hvordan NTNU vil følge opp evalueringen med konkrete tiltak i løpet av året.

Siste medbestemmelsesbarometer definerer medbestemmelse som en styrings- og ledelsesform like mye som en rettighet for arbeidstagere. Det er et interessant perspektiv fordi det innebærer og fordrer et sett ansvarlige og identifiserbare beslutningstagere med tilkjennegitt legitimitet.

I forbindelse med fusjonen innførte imidlertid NTNU ved enkelte administrative enheter en funksjon av en mer flytende og kompleks karakter som har medført en fare for fragmentering av lederoppgaven; nemlig faggruppeledere. Jeg skal innrømme at jeg synes det var en farlig vei å gå når forslaget ble drøftet i sin tid, og jeg har ikke blitt mindre usikker underveis. Vi trenger neppe flere administrative ledere ved NTNU, hverken direktører eller andre, og jeg tviler på at omorganisering er svaret på enhver utfordring. Men med gruppelederen innførte man en funksjon av en nokså diffus karakter som er egnet til å skape forvirring og usikkerhet, også med tanke på beslutningstagning og medvirkning i det daglige arbeidet.

Vi vil alltid ha behov for ulike tilnærminger til ledelse av større prosjekt, eller i forbindelse med avgrensede oppgaver som utføres i team. I slike tilfeller kan en gruppeleder som koordinator være en god løsning. Det jeg imidlertid ser noen faremomenter ved er at man på overordnet nivå ved NTNU ikke har tatt stilling til hvilke oppgaver og ansvar som kan tillegges gruppelederen, annet enn at det presiseres at man utpekes til å ha et lederansvar. Hva som kan tillegges rollen er nærmest ubegrenset. I notat av 18.09.2017 fra HR-avdelingen presiseres det at gruppelederen skal kombinere lederansvaret med sin ordinære stilling, det er en midlertidig funksjon (ikke stilling), og så er det fritt frem for alt fra arbeidslederansvar til personalledelse og økonomiansvar. Og i et slikt ledelsesspenn er det vanskelig å få øye på den prinsipielle tanken bak hvilken betydning gruppelederen er ment å ha når det gjelder å foreta strategiske valg for å utvikle NTNU og den enkelte medarbeider.

Ligger det en implisitt fare for uklare beslutningslinjer og beslutningsnivåer eller i verste fall at ting faller mellom stoler i en slik konstellasjon? 

Jeg har svært stor respekt for de personene som bekler gruppelederrollen, de strekker seg langt lengre enn langt og i spagat. Jeg etterlyser imidlertid at vi ved NTNU har en felles forståelse av hva som ligger i gruppelederens ansvar og rolle, særlig siden NIFU-rapporten peker på at her ved NTNU er det et behov for å tydeliggjøre lederfunksjonene. Er vi faktisk tjent med en slik form for differensiering innad, eller risikerer vi at gruppelederen blir hverken fugl eller fisk og det går bort mye sløst energi i forventningsavklaringer i disse ABE-tider? Har gruppelederfunksjonen som virkemiddel styrket NTNUs evne til å prioritere innenfor et stadig trangere handlingsrom? Bidrar gruppeledelse til kortere vei til bedre beslutningstagning og mindre byråkrati, eller medfører dette uklare strukturelle forhold som skaper utfordringer for den faglige aktiviteten vi i administrasjonen er ment å støtte? Hvilket bidrag gir en faggruppeinndeling til vår strategiske ambisjon om «høy og riktig kompetanse innen støttefunksjonene» som en seksjonsinndeling ikke gjør? Og for å komme tilbake til dette med medvirkning – det er jo alltids kjekt å vite hva en skal virke i, og sammen med.