Senter for psykisk helse

Studenter og ansatte ville ikke flytte hit, nå er bygget foreslått utsatt

Stort underskudd som konsekvens av helseplattformen gjør at St. Olavs nå foreslår å utsette Senter for psykisk helse. Der var det også planlagt at NTNUs Institutt for psykologi skulle flytte inn.

Sånn kan senteret en dag bli seende ut. Studenter og ansatte ved NTNU mente planene ikke var faglig forsvarlige.
Publisert Sist oppdatert

I fjor høst og vår i år omtalte Universitetsavisa misnøyen på Institutt for psykologi ved NTNU med å skulle flytte til det planlagte Senter for psykisk helse på Øya. Ansatte og studenter registrerte sin misnøye og instituttstyret valgte å trekke støtten til flyttingen.

Nå melder Adressavisen at bygget foreslås utsatt.

Ifølge avisa konkluderer administrerende direktør ovenfor styret med at det vil være økonomisk uforsvarlig å ikke utsette Senter for psykisk helse.

- Dette er en helt klar konsekvens av problemene med Helseplattformen, sier Marte Berger, hovedtillitsvalgt for overlegene i psykisk helsevern til avisa.

Oktober i fjor ble bygget utsatt med ett år. Nå blir det foreslått å utsette forprosjektet til desember 2024.

Underskudd på millioner

Innføringen av det nye journalsystemet har satt St. Olav i en svært vanskelig økonomisk situasjon. I fjor endte sykehuset med et underskudd på 256 millioner kroner, i år viser prognosen at et budsjettert overskudd kan bli til et underskudd på 67 millioner kroner, det skriver Adressa.

Dette vil si at sykehuset må senke aktiviteten sin betydelig.

- Dette er utrolig synd, og jeg er veldig skuffet. Det er trist at det nok en gang er pasienter innen psykisk helsevern som rammes, sier Chris Margaret Aanondsen, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved St. Olav til Adresseavisen.

- Faglig uforsvarlig

De ansatte ved NTNU har på sin side ment at det planlagte bygget ikke legger opp til at de skal kunne utføre sine oppgaver.

- Et universitets to fremste oppgaver er forskning og undervisning. Planene for Senter for psykisk helse gjør det ikke mulig å drive forskning, veiledning og undervisning på en god måte. Det er faglig uforsvarlig å ikke gjøre mine ledere oppmerksomme på at Senter for psykisk helse ikke legger til rette for vår kjerneaktivitet, sa leder av instituttstyret Leif Edvard Ottesen Kennair da styret valgte å trekke støtten til prosjektet.

Mente vedtaket ble ignorert

I følge instituttillitsvalgt for psykologutdanningen, Josef Kayri, mente flere av styremedlemmene at vedtaket som ble gjort høsten 2022 om å trekke sin støtte til prosjektet ble ignorert av NTNU.

- Jeg stilte spørsmål ved hvorfor instituttleder etter min mening ikke fulgte styrets vedtak om å trekke støtten. Han svarte da med at dekanen kunne gi ham sparken, men ikke instituttstyret. Er dette en god måte å drifte et institutt på, hvor lederen skal frykte arbeidsstatusen sin når han avgjør om han skal høre på sitt eget instituttstyre? sa Kayri til Universitetsavisa.

Styremedlem Nina Jakhelln Laugen beskrev situasjonen som en gisselsituasjon, der instituttet ikke lenger føler at de har reell medvirkning i prosessen.

- Jeg følger meg litt som et gissel når det ikke finnes et alternativ. Her er vi nå forpliktet til noen beslutninger som ble tatt for veldig lenge siden, og på et annet grunnlag enn den situasjonen vi står ovenfor i dag.