Uavhengig svar til Hjelseth

Hjelseth synes å tillegge meg den mening at vi bør frigjøre oss fra særlig uavhengige stillinger. Lite kunne stått meg fjernere. Noe av det jeg forsøkte å si var at dommen i Høyesterett bør kunne benyttes av oss alle i sektoren, ikke minst av fagforeningene, til å bidra til å forme våre arbeidsbetingelser og våre stillinger reelt sett mer i tråd med hvordan dommen definerer særlig uavhengige stillinger.

Alternativt blikk fra Dragvoll

Ytringen dreide seg nettopp om hvordan særlig uavhengige stillinger i praksis, og i tråd med hvordan universitetene har utviklet seg, er langt mindre uavhengige enn det dommen definerer at de skal være. Hvordan Hjelseth greide å lese dette som et argument om å gå bort fra slike uavhengige stillinger – for paradoksalt å skulle styrke uavhengigheten – er ikke godt å si. Kanskje fordi enkelte andre stemmer har uttrykt ønsker om å innlemme sektoren fullt og helt i «normalarbeidslivet» med normalarbeidstid og timeregistrering og det hele? Men meg bekjent har ikke argumentene her dreid seg om å styrke uavhengigheten, men mer om å stoppe utbyttingen.

Jeg håper de fleste andre lesere fikk med seg hovedpoenget i min ytring om at dommen bør benyttes til i praksis å styrke særlig uavhengige stillinger og den reelle uavhengigheten i akademia. Jeg finner det merkverdig om ikke fagforeningene skulle ha noen interesse i også dette.

Uavhengig stilling – særlig