Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
I forbindelse med rektors kick-off for den nye lederperioden, ble jeg bedt om å reflektere rundt NTNUs ambisjon «NTNU skal være et attraktivt akademisk felleskap».
Jeg synes det er viktig at selv om vi er en del av en lang og solid akademisk tradisjon – på et universitet med en lang historie – så skal vi være et akademisk felleskap av i dag. Og det kan være krevende.
For dagen i dag og verden i dag er skremmende på så mange måter. Dagen i dag er annerledes enn dagen i går, og helt annerledes enn dagene for noen år tilbake.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Jeg er helt sikker på at vi alle her er berørt av vår samtid, av den hurtige teknologiutviklingen, men også det som skjer rundt oss av krig, ondskap, utrygghet og politisk dumskap.
Arnulf Øverland sa det: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
Det bør vi ta til oss som enkeltmennesker, men også som akademisk felleskap.
Vi sitter her på verdens grønneste gren – og vi sitter på denne grenen med en viss faglig tyngde. Vi må alltid spørre oss: Hvordan kan vi som akademisk felleskap fra vårt hjørne av verden, med våre akademiske evner og verdier, gjøre en forskjell i den tiden vi er i? Hva gjør vi annerledes når verden rundt oss er annerledes?
Det er i tider som disse at vi som felleskap virkelig trenger NTNUs visjon: Kunnskap for en bedre verden.
Først og fremst mener jeg det er uhyre viktig at vi lar oss berøre av det som skjer. At vi sikrer at vårt akademiske felleskap har rom for faglige diskusjoner, refleksjoner og uenighet, men også sinne, utålmodighet og selvsagt glede over at vi får lov til å være ledere, professorer og fagfolk på Norges største universitet, i et av verdens beste land å bo i, akkurat nå.
Vi er i en brytningstid – og når jeg bruker det begrepet så ligger det et håp der – om at dette er en overgang, noe vi må gjennom – og så blir det bedre.
Vi må som akademisk felleskap styrke vår egen evne, og det inkluderer studentenes evne, til kritisk tenking og argumentasjon, til å kunne lytte og kunne vurdere fakta på en god måte. Vi er i en verden der verdien av fagfellevurdering er under press og løgn spres som politisk våpen.
En verden der den akademiske friheten er under stadige angrep. Der forskere kastes ut, der politikere bestemmer hva som sant og usant, lov og ikke lov å mene og å forske på. Dette er nærmere vår virkelighet enn noen gang før. Og utviklingen har gått fortere enn det de fleste av oss vel trodde var mulig.
Med dette bakteppet skal vi hegne om at vi som felleskap trygger vår evne til kritisk tenking og vitenskapelig tilnærming, men også videreutvikle NTNUs ambisjon om at vi skal være et attraktivt akademisk felleskap.
På IE-fakultetet er teknologi og teknologiutvikling i høysetet. Teknologiske fremskritt er noe mange arbeider mot. Nye verktøy for en bedre verden. Men også vårt akademiske felleskap utfordres: I hvilke hender havner verktøyene? Hvilke rammer skal vi ha for vår virksomhet?
Hvor langt strekker den akademiske friheten seg når det kommer til hvem vi skal samarbeide med, hvor vi skal hente penger fra?
Og i tider med trangere økonomi, når tilskuddene over statsbudsjettet blir mindre, må vi sørge for ekstra handlekraft og forskningspenger gjennom samarbeid med andre aktører. Det moderne faglige felleskapet inkluderer da også samarbeidspartnerne våre i nærings- og samfunnsliv.
For sett fra mitt ståsted, så er det ingen tvil om at vi som felleskap skal jobbe for å samarbeide mer, bredere og med flere. Og vi må være åpne om hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hvilke rammer vi har for samarbeidet.
Jeg tror at vi i den brytningstiden vi er inne i, har vi behov for flere og bedre etiske diskusjoner og refleksjoner rundt det vi driver med.
Vi trenger en høyere bevissthet og vi må tørre å kjenne på ubehaget. Vi må tørre å ta de vanskelige debattene. Jeg tror vi blir et enda mer spennende universitet om vi gjør det, både som studiested og som arbeidsplass.
I arbeidet med strategien på IE-fakultetet har vi en litt annen ordlyd på denne ambisjonen. Hos oss heter det: Vi skal være et attraktivt akademisk felleskap med vekt på samarbeid og synlighet. Vi ønsker åpenhet og mer etisk refleksjon rundt det vi gjør.
Derfor setter vi det akademiske felleskapet på agendaen når vi samles i høst med alle ansatte på fakultetet under overskriften: Etikk, åpenhet og samarbeid.
Strategier må bli levende for oss. Ord må bli til handling.
Vi må røkte et akademisk fellesskap med mot til å utfordre sannheter, ta tak i den tiden vi er i – og stå på for et bedre samfunn og et bedre liv for alle.
