- Det må være fascinerende for Kina å sitte og se at deres hovedmotstander frivillig velger å gå løs på sitt kanskje største fortrinn i verden, sier professor Hilmar Mjelde.
- Trump ser universitetene som sin politiske og ideologiske hovedfiende, sier Hilmar Mjelde.Foto: Mauricio Pavez, HVL
Panoramastrategien (2021-2027) er regjeringens strategi for samarbeid med ni land av strategisk viktig betydning for kunnskapssektoren: Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.
Målene med Panoramastrategien er økt kvalitet og relevans i norsk høyere utdanning, forskning og innovasjon gjennom internasjonalisering og kobling til næringslivssamarbeid.
Panoramaseminaret tar for seg aktuelle utfordringer for å følge opp denne strategien. Den arrangeres av KH-dir, Forsknigsrådet og i år NTNU.
Professoren ved Høgskolen på Vestlandet var invitert til Panoramaseminaret for å innlede om Trumps USA. Hvilke utfordringer stiller den politiske utviklingen til den norske UH-sektoren?
UA intervjuet USA-eksperten Mjelde etter seminaret. Et av rådene han ga salen under foredraget var å ikke overreagere på alt hva Trump-administrasjonen foretar seg nå.
- Hva tenker du på mer spesifikt?
- Det er en generell anbefaling om å sitte rolig i båten, så langt det er mulig. Trump-administrasjonen er et historisk avvik, og jeg er overbevist om at flertallet i USA og de konservative elitene ikke ønsker å ødelegge akademia. Situasjonen i USA kan vende tilbake til mer eller mindre det vante og normale, etter at Trump er ute av politikken. Men det kan ta flere presidentadministrasjoner å rette opp skaden.
- Under foredraget sa du at amerikanske universiteter begikk den feilen å anta at deres samfunnsnytte er selvinnlysende. Tenker at at de såkalte Ivy League-universitetene burde vært mer offensive tidligere?
- Ja, ideelt, men det er et allmenningens tragedie-problem. Det kan være rasjonelt for et enkelt universitet å imøtekomme Trump, men ikke for sektoren. Harvard har flest økonomiske, intellektuelle, juridiske og organisatoriske ressurser til å lede an mostanden.
Mjelde mener akademia bør lære av advokatfirmaene, som står i en lignende situasjon.
- Flere valgte å ta opp kampen i rettsvesenet og selv om det kan ta lang tid, er oddsene for å nå frem trolig gode.
Kan Harvard stå i mot?
- Harvard er verdens rikeste, kanskje mektigste, universitet – men kan Harvard stå i mot i lengden?
- Det er vanskelig å overskue rekkevidden av det som nå rammer Harvard. Situasjonen er kommet ut av kontroll, og Trump-administrasjonen trapper bare opp. Harvard vil uansett tape seg i kvalitet og institusjonelt over tid, gitt at Trump bruker statsmakt mot dem på de måtene han kan.
- Om Trump-administrasjonen tvinger Harvard i kne: Hvilke følger vil det få for amerikanske universiteter?
- USA vil kanskje ikke lenger ha de beste universitetene. Det må være fascinerende for Kina å sitte og se at deres hovedmotstander frivillig velger å gå løs på sitt kanskje største fortrinn i verden, nemlig universitetene og forskningssamarbeidet med sentralstaten.
- Du beskriver Trump-administrasjonens angrep på disse universitetene som uforståelig selvskading. Også: Hele det amerikanske statsapparatet går etter akademia. Hvorfor gjør de dette – hva er din analyse av underliggende beveggrunner?
- Trump ser universitetene som sin politiske og ideologiske hovedfiende. Derfor vil han påvirke universitetene på en mye bredere måte, ved å svekke dem institusjonelt og kulturelt. Trump er en anti-intellekturell president som først og fremst bryr seg om egen politisk vinning og storhet. Han bryr seg ikke om at feiden med akademia er til skade for landet.
- I hvilken grad handler det om for amerikanske universiteter å holde ut til neste presidentvalg?
- Det er hovedrådet til alle som er i konflikt med Trump-administrasjonen, det være seg akademia eller andre, for eksempel de andre NATO-landene. Men om J.D. Vance blir den neste presidenten, vil det representere en enda større trussel mot akademia, for i motsetning til Trump er han ideologisk innrettet, sier professor Hilmar Mjelde.