Ytring
Universitetets jobb er ikke å bli TikTok
TikTok, Reels og YouTube Shorts har lært en hel generasjon å forvente bevegelse og belønning nesten kontinuerlig, men akademia er vanskelig og krever tålmodighet, skriver Øystein Gjermshusengen.
Studentene er vant til belønning med en gang, i form av svar og reaksjoner på snaps de sender, skriver Øystein Gjermshusengen.
Foto: Privat
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Studentene har fått verdens beste underholdning og teknologi i lomma.
De er trent opp til det. Trent av en teknologi som har én eneste jobb: å få dem til å bli sittende litt til.
Nylig skrev Inga Strünke en ytring om utfordringene med å få studenter til å være fysisk og mentalt til stede når man konkurrerer med Tiktok og ChatGPT.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Dette er ikke noe nytt fenomen. Film har brukt hundre år på å lære hvordan man holder på publikums oppmerksomhet.
På 1930-tallet varte et gjennomsnittlig filmklipp rundt 12 sekunder. I dag ligger snittet godt under tre.
Musikkvideoer, internett og sosiale medier har presset dette enda lenger. TikTok, Reels og YouTube Shorts har lært en hel generasjon å forvente bevegelse og belønning nesten kontinuerlig.
Så kommer studenten inn i auditoriet, vant til å sende hundrevis av snaps om dagen. Hver eneste en gir en liten respons tilbake: Et hjerte, en like. En venn svarer. Noe skjer. Med en gang.
Belønningen kommer nå.
Langt der fremme har du en foreleser som «dreper deg» med kulepunkter om føydalsamfunnet, med samme tonefall som en værmelding fra Nordland.
Og så sier vi til studenten: «Vær så snill å velge det siste. Og legg bort telefonen mens du er i gang.»
Det er veldig urettferdig, egentlig, om man tenker seg om.
Universitetets jobb er ikke å bli TikTok.
En ny innsikt bygger på hundre gamle. Slik blir kunnskap til.
Det skjer ikke på 20 sekunder.
Kanskje er det nettopp denne verdenen vi må bli flinkere til å invitere studentene inn i. Ikke ved å gjøre universitetet om til enda en strøm av korte belønninger, men ved å vise dem hvorfor det er verdt å bli værende.
For akademia er vanskelig. Det krever tålmodighet. Det krever at du leser noe du ikke forstår, leser det én gang til og kanskje først måneder senere oppdager hva det egentlig handlet om.
Det er ikke en svakhet ved universitetet. Det er selve poenget.
Men vi kan ikke fortsette å servere studentene den tsjekkiske nybølgen i PowerPoint-format, og så bli fornærmet når de velger Spielberg i lomma.
