- Israelske universiteter undertrykker ansatte som er uenige med sionistisk ideologi

«Gish gallop» er en avledningsmanøver i debatter og diskusjoner. Hensikten med Gish-gallop er å drukne tilhørerne med en haug av irrelevant informasjon eller argumenter for å skifte fokus fra reelle og pressende situasjoner. Lederartikkelen Kravet om akademisk boikott av Israel er et blindspor er et veldig godt eksempel på Gish gallop i norsk media.

leder

Kravet om akademisk boikott av Israel er et blindspor

Et eksempel på en reell og pressende situasjon er et pågående “Plausible” folkemord i Gaza og en langvarig okkupasjon. Folkemordet har foregått nå i over 160 dager, og har krevd over 30 000 palestinske liv og 75 000 sårede. Det pågår også en sultekrig i Nord Gaza fordi Israel nekter å slippe inn mat og forsyninger. Sykehus i Gaza jevnes med jorda, ambulanser blåses i lufta, fødeavdelinger bombes og helsepersonell skytes av snikskyttere mens de opererer. 

Maya Wind en israelsk forsker har gitt ut en ny bok Towers of Ivory and Steel: How Israeli Universities Deny Palestinian Freedom. I denne boka redegjør hun for hvordan israelske universiteter er en grunnpilar i Israels undertrykking av palestinerne. Og hun viser til at samarbeidspartnere i Vesten som ikke boikotter israelsk akademia, også er medskyldige.

Vi antar at det er denne konteksten som lå til grunn for vedtaket.

Ytring

Uverdig argumentasjon mot boikott

Her er noen eksempler på Gish gallop i lederartikkelen:

Oksholen trekker frem historier og lærdom fra ikke sammenlignbare kontekster. Historien om Chai Ling, som besøkte Trondheim etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989 er fin, men ikke relevant i det hele tatt. Grusomhetene som har blir begått av sionistene og deres allianser i løpt av de siste 76 årene står ikke til sammenligning med eksemplet fra Kina. Når man fremlegger lærdom, er det essensielt å underbygge dem med eksempler fra tilsvarende og lignende kontekster.

Oksholen skriver også: NTLs medlemsmøte ved NTNU gjør vondt verre for seg selv ved å trekke inn Israels akademia påståtte undertrykkelse til inntekt for boikott. Når kan vi vente NTLs krav om boikott av kinesisk akademia? Irans? Egypts? En rad latinamerikanske nasjoners?

Dette er ikke påstått undertrykkelse. Det finnes mange eksempler på at israelske universiteter undertrykker egne ansatte som er ideologiske uenige med sionistisk ideologi, eller for eksempel uttrykker motstand mot Israels opptreden i Gaza. Det siste eksemplet er suspensjonen av professor Nadera Shaloub fra Det Hebraiske Universitetet i Jerusalem fordi hun deltok i et talkshow hvor hun uttrykte avsky mot krigen i Gaza, hun krevde uavhengig etterforskning av anklagene om massevoldtekt den 07. oktober og hun utrykte støtte til å avskaffe sionismen. Suspensjonsvedtaket, som hun mottok, framstiller henne som utakknemlig og fiendtlig, og anklager henne for misbruk av institusjonens rykte gjennom hennes aktivisme. Denne historien med professor Shalhoub-Kevorkian illustrerer problemet med streng ideologisk konformitet som kreves av akademikere i Israel, sammenlignet med andre land.

Når det gjelder boikott av Iran, Kina, Egypt og en rad latinamerikanske nasjoners?

Ja, det er mye Whataboutism som også avledningsmanøver, en teknikk som Israels supportere bruker altfor ofte.

Vi anbefaler å lese gjennom eksportkontrollregimet som er rettet i hovedsak mot Iran, Kina og flere andre afrikanske og asiatiske land. Dvs. Disse landene er allerede boikottet av norsk stat og omfattes av et meget strengregime.

Det trengs ikke å boikotte dem, de er boikottet allerede.

Så skriver Oksholen følgende: «Ingen av disse retoriske øvelsene hjelper det spor for den palestinske sivilbefolkningen som utsettes for israelsk terrorbombing.»

Hvordan kan man da best hjelpe den palestinske sivilbefolkningen? Er det ved å forbli passive, stille, ved å unnlate å handle, eller ved å søke guddommelig hjelp? Kanskje få Norge til å sende fredsbevarende styrker? Eller ved å kreve at Norge sender Telemark bataljonen til Gaza for å beskytte sivilbefolkningen? Den hjelpen sivilbefolkning I Gaza får er null og niks. Sivilbefolkning i Gaza sultes til døde.

Videre skriver Oksholen følgende: «Om norske universitetsledere med brask og bram erklærer at nå vil de ikke snakke noe mer med israelske kolleger, hjelper det muligens noe på vår egen samvittighet, det er alt.»

Dette er fullstendig feil, av to grunner. Det er ingen som krever at norske akademikere skal slutte å snakke med israelske akademikere. Akademisk boikott handler om institusjonell boikott. Å invitere, eller skrive en artikkel, eller ringe eller snakke med israelske akademikere omfattes ikke av institusjonell akademisk boikott. Vi forstår ikke hvorfor eller hvordan Oksholen blander sammen institusjonell boikott med å ikke snakke sammen. Det er ingen som ønsker eller oppfordrer til boikott av israelske akademikere som individer.

For det andre, hensikten med akademisk boikott er ikke for å lette på samvittigheten. Og her vil vi veldig gjerne låne noen ord fra den tidligere rektor Anne Borg som forklarer godt hensikten med boikott.

«… universitetene har kjerneverdier som står for – sannhetssøken, uavhengighet og humanisme ... Å boikotte er et fredelig våpen, men historien har vist at det kan ha stor effekt.»

Oppfordringen til akademisk boikott av israelske akademiske institusjoner anerkjenner at det pågår overgrep mot palestinsk akademiske institusjoner og at det er snart slutt på all akademisk liv i Gaza. Utdanningssystemet i Gaza de facto er borte for en hel generasjon barn og unge. En boikott er en måte å si fra, å kreve, å rope for å få slutt på Israels brutale okkupasjon og krigføring mot palestinerne.

UA-redaktøren skriver også: «Men igjen – å markere avsky er én ting, å vedta at man ikke skal snakke sammen, er noe annet.»

Igjen, institusjonell boikott betyr ikke at norske forskere skal slutte å snakke med israelske forskere. Ja og det er alltid bra å snakke sammen dersom man har noe å snakke om.

Og så kommer vi til den siste Gish gallop!

Oksholen skriver «det er tilrådelig å ta inn over seg sjokket dette folket òg ble utsatt for da deres sønner og døtre ble mishandlet, massevoldtatt og myrdet, 200 tatt som gisler ...»

Og her er det største problemet med hele den vestlige media. Tidslinjen hos sjefredaktøren starter og slutter den 7. oktober. Hva om sjefredaktøren forsøker å ta inn over seg overgrep, brutaliteter, etnisk rensing, fordrivelse, drap, voldtekt, massakrer, og mer maskerer og tusenvis av palestinske gisler og brutal undertrykkelse over en periode på hele 76 år?

For 76 år siden og nøyaktig den 9. april 1948, dagen som markerer starten av den palestinske Nakba ved en landsby som heter Deir Yassin drepte israelere hundrevis av palestinske bønder, voldtok og skar ut magene på 25 gravide palestinske kvinner. Etter massedrap og voldtekt samlet de som overlevde, fratok dem klærne, satte dem i åpne biler og kjørte dem rundt i gatene. Dette har skjedd 76 år siden.

Og den 24. mars 2024 kom sjokkerende rapporter fra Gaza, spesielt i området rundt Al-Shifa sykehuset. Kaldblodige henrettelser av sivile, vilkårlig skyting, kidnapping og voldtekt av palestinske kvinner utført foran deres egne familier.

Sjefredaktør Oksholen, i likhet med andre journalister i vestlige media, evner ikke til å se noe som helst overgrep begått av Israel før den 7. Oktober og han evner ikke heller til å fatte omfang og brutaliteten av det som skjer etter den 7. Oktober.

Og til slutt kudos og ære til NTL.