Akademisk frihet i Sverige: – Vi driver og ser på Norge i disse dager
KTH, Stockholm: – Det kan komme politiske krefter som ønsker å utsette universitetene for politisk styring, sier Jacobsson.
Hvordan skal svenske universiteter sikres mot styringskåte politikere? KTH-direktør Kerstin Jacobsson utreder. Muligens er endring i Grunnloven nødvendig.Foto: Tore Oksholen
Halvparten mener akademisk frihet er truet. Omtrent halvparten av svenske forskere, undervisere og doktorgradsstipendiater mener at akademisk frihet ved svenske universiteter og høyskoler er utfordret.
Politisk styring og forskningsfinansiering oppfattes som viktige trusler. Respondentene trekker særlig fram politisk påvirkning, detaljstyring og avhengighet av eksterne forskningsmidler.
Ensretting og konformitet preger akademiske miljøer. Innen forskning er den vanligste rapporterte utfordringen at uformelle nettverk og vennskapsbånd fører til faglig homogenitet. Innen undervisning er den vanligste situasjonen at studenter forsøker å påvirke kursinnholdet gjennom press om å fjerne eller legge til bestemte temaer.
Bare 17 prosent opplever å få tilstrekkelig støtte fra universitetet. Blant forskerne og underviserne som har søkt hjelp fra institusjonen fordi deres akademiske frihet er blitt utfordret, mener bare 17 prosent at de fikk tilstrekkelig støtte.
En stille alarm har gått i svensk akademia. KTH-direktør Kerstin Jacobsson har kort tid på seg til å rede ut hvordan svenske universiteter kan sikres vern mot styringskåte politikere. Akkurat nå studerer hun hvordan det gjøres her til lands.
I en undersøkelse utført av Universitetskanslerämbedet (UKÄ) fra 2024 svarer annenhver svenske forsker, underviser eller stipendiat at den akademiske friheten er truet ved svenske universiteter og høgskoler. På spørsmål fra hvilket hold den akademiske friheten er truet, går svarene i retning politisk påvirkning og forskningsfinansiering.
Men friheten er også truet innenfra: Ensretting i akademiske miljøer gir press om enighet og «akademisk homogenisering.»
Undersøkelsen forteller samtidig at vesentlig færre respondenter opplever at egen akademiske frihet er truet. Men uroen for institusjonenes frihetsgrader er betydelig. Det er denne friheten Kerstin Jacobsson har fått i oppdrag å undersøke nærmere. Jacobsson, som i det daglige er universitetsdirektør ved Kungliga Tekniska Högskolan, leder en regjeringsoppnevnt utredning av svenske universiteters organisasjonsform.
Akademisk frihet og grunnloven
Dette er en av flere undersøkelser av ulike sider ved akademisk frihet i nabolandet (se faktaboks). Mens UKÄs undersøkelse spurte universitetsansatte hva de mener, og utredningen ledet av Anna-Sara Lind undersøkte hvordan akademisk frihet kan få et sterkere vern gjennom grunnloven, er Jacobsons oppdrag rettet mot hvordan de akademiske institusjonene eies. Utredningen skal foreslå alternativ organisasjonsform for statlige universiteter og høgskoler. Som et alternativt spor 2 skal det foreslå forandringer innen dagens organisasjonsform, med mål å styrke institusjonenes autonomi.
Bør universitetene fortsatt være statlige forvaltningsordninger? Hvordan sikrer man at de akademiske institusjonene mot detaljert politisk styring, samtidig som de er underlagt demokratiske institusjoner, og nyter godt av offentlig finansiering?
Også norske universiteter er statlige forvaltningsmyndigheter. Forskjellen ligger i en tilleggsformulering: «Statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.» Disse fullmaktene innebærer at universitetene er nettobudsjetterte, ulikt andre statlige forvaltningsorgan, og får en samlet rammebevilgning som man disponerer selv, og hvor midler kan overføres til senere år. Dermed sikres de særskilte økonomiske fullmakter uten å måtte bli stiftelser eller selvstendige juridiske personer.
Forbereder seg på forsøk på politisk styring
Norske universiteter har selv ansvar for å tilsette rektor (ved universitetsstyret), alternativt ansette rektor (gjennom valg fra ansatte og studenter). I Sverige foreslår universitetsstyrene rektor, mens regjeringen tar den endelige beslutningen. Dette gir noen direkte linjer mellom regjering og universitetsledelser. Det er her uroen for sterkere politisk styring aktualiseres. Jacobsson:
– Vi må forberede oss på at det kan komme politiske krefter som ønsker å utnytte hvor åpne universitetene er for politisk styring.
– Handler utredningen dermed også om å beskytte akademisk frihet?
– Ja, indirekte er det nettopp det.
Minister: – Universitetene lyder under regjeringen
Vi kommer inn på emnet statsborgerskapsprøver, som har vært heftig debattert i svenske medier. Det kom en bestilling fra regjeringen (ledet av Ulf Kristersson, med parlamentarisk støtte fra blant annet Sverigedemokraterna) til universitetene i Stockholm og Göteborg om å utforme en egen statsborgertest. Det nektet universitetene, med begrunnelse at deres oppgave er å forske og undervise.
Migrasjonsminister Johan Forssell slo kontant tilbake: – Våre universiteter er statlige myndigheter som lyder under regjeringen, sa han til Dagens Nyheter.
– Fra universitetenes side ble det stilt spørsmål ved om dette virkelig var en oppgave de skulle pålegges. Men dette må også ses i et større internasjonalt perspektiv. Vi ser en demokratisk tilbakegang i verden. I land som beveger seg i autoritær retning, er det gjerne domstolene, mediene og akademia som raskt blir utsatt for inngrep, sier Jacobsson.
Ser på norsk praksis
Hun viser til SOU–en ledet av Anna-Lena Lind, som ble lagt fram tidligere i høst de to har hatt løpende kontakt underveis, for å koordinere og for å unngå overlapp. Jacobssons gruppe har gått gjennom hvordan eierskap er organisert i de nordiske nabolandene (se figur).
– Vi driver og ser på Norge i disse dager, forteller hun.
– Er modellen «med særlige fullmakter» et alternativ for Sverige?
– Om jeg skulle designet en eierskapsmodell fra grunnen av, ville jeg foretrukket en egen type statlig myndighet for universiteter og høgskoler. Men det blir vanskelig å få til. Etter vår juridiske vurdering kreves en grunnlovsendring. Det betyr at det må opprettes en parlamentarisk sammensatt grunnlovskomité. Den kunne samtidig behandle spørsmålene om akademisk frihet og institusjonell autonomi.
Kerstin Jacobssons sammenliknende oversikt over eierformer i de tre nordiske landene.
– Betyr det at dere må legge bort ideen om en særskilt myndighetsform?
– Nei, vi gir ikke opp. Selv om en grunnlovsendring er nødvendig, kan vi utvikle forslag som gjør det mulig å gjennomføre en slik reform senere.
SD og sosialdemokratene i tvil
Det er ingen enkel jobb Kerstin Jacobsson har tatt på seg. Blant de politiske partiene er holdningen nokså lunken til eierendringer som gir redusert mulighet til politisk styring som resultat. Såvel Sverigedemokraterna som Socialdemokraterna har uttrykt tvil om behovet for utredningen.
– Hvem er det som er pådriver for reform?
– Initiativet kommer i stor grad fra Liberalerna, som har hatt ansvaret for høyere utdanning i regjeringen. Jeg vet også at Centerpartiet er svært positivt til spørsmålet. Moderaterna har kanskje vært mer opptatt av stiftelsesmodellen, sier Jacobsson.
KTH-direktøren har dårlig tid. Utredningen skal være levert innen 31. mars neste år. Hun har bedt om forlenget tid, men siden ny regjering lar vente på seg, er hun henvist til å jobbe ut fra gjeldende tidsfrist.
Dersom grunnlovsendring må til for å sikre UH-sektoren robust autonomi, må endringsforslaget vedtas i to påfølgende grunnlovsforsamlinger, og ingen vet hvordan neste Riksdag blir seende ut.
Flere land går i autoritær retning
– Er det en erkjennelse i sektoren av at man burde tatt disse grepene tidligere?
– Ja, det tror jeg.
– Vi snakker gjerne om de tre statsmaktene, og pressen omtales som den fjerde. Er det i ferd med å vokse fram en forståelse av at akademia også utgjør en samfunnsinstitusjon som må ha et særskilt vern?
– Ja, jeg tror det. Vi ser en demokratisk tilbakegang internasjonalt, og flere land beveger seg i autoritær retning. Det følger ofte et liknende mønster: Domstolene, mediene og akademia blir utsatt for politisk press. Universitetenes samfunnsoppdrag er stadig tydeligere knyttet til demokratiets grunnleggende forutsetninger. Jeg opplever at denne erkjennelsen finnes blant svenske politikere, og at den er en viktig del av begrunnelsen for at utredningen nå er satt i gang, sier KTH-direktør Kerstin Jacobsson.
