70 prosent nedgang: - Forskere orker ikke å ytre seg i media

Det har vært en dramatisk nedgang i NTNU-ansattes debattinnlegg og kronikker i tradisjonelle medier.

Framover skal NTNU-ansatte bruke mer tid på formidling

I 2024 skrev NTNU-ansatte 540 innlegg i mediene, mens de produserte hele 1719 innlegg i 2020. Det er en nedgang på rundt 70 prosent.

Statistikken viser ikke poster i sosiale medier.

Prorektor for formidling, Monica Rolfsen, sier hun tar utviklingen alvorlig.

- Formidling er ett av våre fire samfunnsoppdrag. Det er kjempeviktig at NTNU-ansatte ytrer seg, vi må få kunnskapen ut til folket. Det hjelper ikke om vi for eksempel vet masse om klima og energi her på NTNU, hvis vi ikke får formidlet det til politikere og til folk flest, sier Rolfsen. 

Tallene er utarbeidet av Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU, og er hentet fra medieovervåkningssystemet Retriever.

Ytringsklima

Hun sier det er vanskelig å vite hva utviklingen kommer av. 

- Kan det være at det har blitt mer krevende å ytre seg i samfunnsdebatten?

gjesteskribenten

Om akademisk ytringsplikt

- Vi spurte om dette i en undersøkelse til formidlingsrapporten, som ble levert i januar i år. De fleste sier at de er trygge. De er ikke redde for å få kritikk og føler de får støtte fra kolleger, sier Rolfsen.

- Er NTNU tydelige nok på at det er greit å ytre seg?

- Vi vil at alle skal få ytre seg om alt, det er bare loven som skal sette grenser for hva man skal kunne si. Men vi kan nok være enda tydeligere i budskapet vårt om at vi ønsker åpenhet, slik at alle føler seg trygge, sier Rolfsen. 

Noen svarer i rapporten at de opplever å få kritikk fra kolleger når de ytrer seg.

- Men det gjelder få, og jeg tror det var mer av det før, sier Rolfsen.

- Kjempeviktig at vi deltar 

Anne Borg: Jeg fratrer umiddelbart

Jonas Nøland er professor i energiomforming ved NTNU, og forsker på kjernekraftens rolle i energisystemet- Han deltar ofte i samfunnsdebatten - i mange kanaler. Han deltar i podcaster, har vært med i Debatten på NRK, skriver kronikker og er aktiv blant annet på Linkedin. 

- Jeg tror det er kjempeviktig at vi forskere deltar i samfunnsdebatten. Et bedre samfunn forutsetter et bedre kunnskapsgrunnlag. Det vi forskere kan bidra med er mer faglig forankrede perspektiver. Vi forholder oss til den akademiske ytringsfrihet, som har kvalitetskrav, sier Nøland.  

Han mener derfor at det er ekstra viktig at forskere benytter seg av den særskilte ytringsfriheten de har. 

- Det er ikke økonomiske interesser knyttet til å formidle forskning, mens ytringene til for eksempel interesseorganisasjoner ikke alltid er så faglig begrunnet, sier han.

Tror ikke fine taler om ytringsfrihet har hjulpet

Tidligere NTNU-rektor Anne Borg trakk seg som rektor i desember 2023, etter å ha refset forskerne Nøland og Martin Nødland Hjelmeland for et innlegg de skrev i Dagens Næringsliv.

Ytring

NTNUs forskere har full ytringsfrihet

- Hvorfor tror du stadig færre NTNU-forskere ytrer seg i media?

- Kanskje trodde NTNU at de tok et oppgjør med forskeres frykt for å ytre seg  etter Borg-saken. Det var mange bra taler om ytringsfrihet og gode intensjoner og at alt nå er på stell. Men jeg tror ikke det har hjulpet. Forskere må ofte være modige for å uttale seg i media, selv om de ikke blir belønnet for det. 

Nøland viser til at undersøkelser tyder på at mange forskere ikke vil formidle, selv om de har interessante funn. 

Rapport: Forskere er blitt forsiktige med å formidle kontroversielle funn

- Det er ingen karrieremessig uttelling for å ytre seg, det er ingen incentiver for å ta det skrittet. La oss si at du som forsker vurderer å gå inn i en opphetet debatt. Du vil være modig. Da er du helt sikker på at du ikke blir belønnet for denne påkjenningen, men du er ikke hundre prosent sikker på at det ikke får negative konsekvenser, sier Nøland.

Stor risiko ved å uttale seg 

- Hvordan opplever du at ytringsklimaet på NTNU er nå?

- Dette med formidling sees ikke på som kjerneoppgave ved NTNU, og er i praksis ikke prioritert. Mange mener at det er risikabelt å holde på med det, og fallhøyden er stor. Ytringsmot bør premieres, det bidrar til en bredere samfunndebatt. Ved å premiere, viser man også at det er stuerent å bruke tid på å formidle. Også når det dreier seg om omdiskuterte saker. 

- Hva slags incentiver bør det være for å formidle?

- Det må være en eller annen struktur som gir noe igjen for de som tør å ytre seg. Gode undervisere kan bli meritterte undervisere og får høyere lønn. Gode forskere får topprosjekter. Hvorfor skal vi bruke tid på å delta i debatten uten å få noe igjen for det? Vi som deltar opplever også at det å bruke arbeidstid på formidling ikke er stuerent.  

Redde for hets i kommentarfeltet

Han tror endel av årsaken til at forskere er redde for å ytre seg er en hardere tone i sosiale media.  

- Forskere som sender inn innlegg til aviser frykter at overskriftene blir tabloidisert, og folk er også redde for hets i kommentarfeltene. Forskere jeg har snakket med, sier at de ikke orker å ytre seg, fordi de frykter at den delen av jobben skal gå ut over privatlivet, sier Nøland.

Han påpeker at folk ikke viser noen nåde overfor forskere som har tatt feil i media. 

- Selv uttalte jeg meg tidlig om strømbruddet i Spania, og ble etter en god stund hengt ut for det jeg hadde sagt, da det var kommet ny informasjon om saken, sier Nøland. 

Nedgangen i ytringer blant NTNU-ansatte gjelder tradisjonelle medier. Hvor mye ansatte ytrer seg i sosiale medier, finnes det ikke tall for. 

- Jeg prøver å være aktiv inne på tradisjonelle kanaler, men deltar også i debatter i sosiale medier. Før var det Twitter, nå er det mer Linkedin. Det er et trangt nåløye å komme inn i Aftenposten og Dagens Næringsliv, og noen velger nok heller å ytre seg i andre kanaler.

- Du må brenne for saken

Selv har ikke Nøland hatt noen problemer med ledelsen etter å ha uttalt seg i media, etter saken med Borg. 

- Vi har fått ny dekan, og akademisk ytringsfrihet har vært høyt oppe på agendaen hos oss. 

- Hvordan orker du å være så aktiv i media?

- Det kan være en byrde, men det er også en oppside ved å ytre seg. Jeg har fått en mulighet til å få en stemme i debatten i Norge. Du må brenne for det du formidler, da blir det å få ut informasjonen så viktig at du orker å stå i det, sier Nøland.

Da får du også mindre fokus på deg selv som person, mener han.

- Hvordan du selv framstår blir ikke så viktig. 

- Er nok slik at forskning og undervisning trumfer alt

Prodekan Monica Rolfsen har ikke helt tro på incentiver for å formidle.

- Det er forsøkt incentiver tidligere, jeg er usikker på om det har noen god effekt. Jeg har mest tro på god ledelse og tilrettelegging, sier hun.

Hun er likevel bekymret for at ansatte ikke prioriterer å delta i samfunnsdebatten i tidsskvisen. 

- Det er nok slik at forskning og undervisning trumfer alt annet når tida ikke strekker til. Kanskje er tidsskvisen verre nå enn før. Det er økonomisk krevende tider, og det siste året har vi gått ned i antall ansatte. 

Det er flere typer formidling NTNU-ansatte kan drive med. Det kan være å formidle forskningsresultater.

- Men det kan også være å formidle for å få til endring, overfor politikere og beslutningstakere. Vi bør også delta i samfunnsdebatten, i samtalen med borgerne i samfunnet. Her kommer kanskje kronikkene spesielt inn, eller det å la seg intervjue eller være med i Debatten på NRK, sier Rolfsen.

Hun påpeker at noen forskere er veldig flinke, men at flere kan bidra, særlig på teknologiområdet. 

- Gjerne Tiktok!

Et nytt mediebilde kan påvirke NTNU-ansatte, tror hun.

- Ungdommer og studenter leser ikke papiraviser lenger, men har Tiktok som sin viktigste mediekanal. Kanskje når man ikke de unge gjennom kronikker lenger.

 - Bør de NTNU-ansatte heller på Tiktok?

- Ikke på bekostning av de tradisjonelle mediene, som jeg mener er svært viktige. Men gjerne Tiktok også!

Nå vil hun legge enda mer trykk på formidlingen. 

- Vi skal rigge oss bedre for å få en forankring ut i fakultetene, slik at vi kan ha arenaer å diskutere på der. I det nye åremålsprogrammet for ledere, som nye instituttledere skal delta på til høsten, legger vi enormt vekt på formidling, slik at lederne skal være helt trygge på at formidling er en viktig oppgave, sier Rolfsen.