NTNUs viserektor: - Jeg fikk meg en liten oppvåkning

For 12 måneder siden havnet NTNU Ålesund i riksmediene da det kom for en dag at omtrent samtlige påmeldte forskere til en konferanse NTNU var vertskap for, var fra Kina. 

Fakta

Regional konferanse om sikkerhet og beredskap

En samarbeidskonferanse om sikkerhet og beredskap i regi av Møre og Fjordane Heimeverndistrikt, Statsforvalteren i Møre og Romsdal, Sunnmøre Forsvarsforening og NTNU.

Konferansen ble holdt 27. mai 2025.

Nå arrangeres konferanse om sikkerhet og beredskap med viserektoren synlig til stede. Det er ikke første gang konferansen arrangeres, men det er første gang NTNU er inne som medarrangør. De øvrige er Statsforvalteren i Møre og Romsdal, heimevernet og Norges forsvarsforening.

Viserektor Anne-Lise Sagen Major beskriver sin tilnærming til feltet beredskap og sikkerhet som en oppvåkning.

- Jeg deltok på et ukeslangt kurs i mai i fjor i regi av statsforvalteren, som selv hadde deltatt på et tremåneders kurs ved Forsvarets høgskole. Det opplevdes slik, som en oppvåkning.

- Hvordan?

- Når det blir sagt her i salen at det kjennes som man har vært på ferie i 30 år, kjenner jeg meg truffet. Jeg har selv ikke vært i militæret, og tida vi har levd i har nok vært preget av en naivitet. Nå er vi inne i en bratt læringskurve, og det kjennes riktig at vi som universitet er til stede på en arena som dette.

Fredsskadet?

- Det fins et nytt uttrykk, å være «fredsskadet» som motsats til å være krigsskadet: Man er merket av å ha levd i dyp fred i lang tid. Den konferansen i fjor, da det først var etter at PST og UD blandet seg inn at dere trakk dere: Var det et uttrykk for at dere ved NTNU har vært fredsskadet?

- Jeg vil ikke si det. Det var en prosess som pågikk over flere måneder, hvor vi var i en modningsprosess, og til slutt besluttet å avlyse. Slik fulgte vi anbefalingene fra UD/PST. Så kom det 15 forskere fra Kina likevel, og de arrangerte en konferanse på et hotell, det var noe NTNU ikke kunne gjøre noe med. Men hadde det vært i dag så ville vi nok skjønt det litt før hvilken vei det bar, og da ville vi trukket oss fra konferansen litt før, sier viserektoren.

NTNU Ålesund utmerker seg med et tett og omfattende samarbeid med lokalt næringsliv. Mye av det er rettet mot havet, og det er mye spissteknologisk forskning involvert: Robotikk, kybernetikk, nautikk av ulikt slag. Det forskes fram produkter en del land er svært interessert i – land som Norge absolutt ikke vil bidra til å styrke militært: Russland, Kina, Iran i fremste linje.

Her kommer eksportkontrollforskriftene inn med full kraft. Her følger PST lokalt årvåkent med.

- Gjør dette tette samarbeidet NTNU Ålesund har med high tec-bedrifter dere særlig sårbare i så måte?

- Jeg har en opplevelse av at næringslivet her er strengere enn hva akademia har vært. Vi for vår del har en skjerpet oppmerksomhet på disse problemstillingene. Dette skal vi ha kontroll på – samtidig som vi passer på forskernes akademiske frihet, seir Anne-Lise Sagen Major.

PST om samarbeid som kan gi økt sårbarhet

Lisa Erdal fra PST lokalt i Ålesund bekrefter overfor Universitetsavisa at man der følger årvåkent med på hvordan eksportkontrollforskriftene overholdes av universitet så vel som næringsliv.

- Økes NTNUs sårbarhet gjennom det tette samarbeidet med næringslivet?

- Det kan det gjøre, spesielt der man samarbeider med aktører som har kontakter innen forsvarsindustrien, sier Erdal.

Her er det i særlig grad high-tech-bedrifters eksport PST følger med på.

Åpent eller lukket prosjekt?

- Det gjelder omgåelser av regelverket: Anskaffelsesforsøk rettet mot norske bedrifter, hvor vi eksempelvis får meldinger fra norske bedrifter som har mottatt en merkelig henvendelse. Da følger vi jo opp det selskapet på en forebyggende måte. Vi ønsker å sette næringslivet i stand til å ta gode beslutninger. Så vi kan være ute og informere konkret om sluttbrukere de bør være obs på, som pussige destinasjonsland. Er det naturlig å sende den båtmotoren til Kasakhstan for eksempel.

Erdal er tydelig på at PST ønsker å ha en rådgivende funksjon for både universitet og nøringsliv lokalt.

- Hva er verdien på kunnskapen man forvalter? Skal dette prosjektet være åpent eller lukket? Vi ønsker å bidra med beslutningsstøtte, rett og slett.

Veien ut av dyp fred

«Hvor ble det av beredskapen?» var spørsmålet historieprofessor Karl Erik Haug stilte forsamlingen i sitt foredrag. Han foretok en gjennomgang av norsk beredskapstenkning – eller snarere fraværet av den. For etter den kalde krigen bygde man ned og avviklet beredskapen. Bortfallet av en trussel etter Sovjetunionens oppløsning, gjorde at man kunne tillate seg dette. I dag må vi håndtere konsekvensene.

Allerede den rapporten som Forsvarskommisjonen av 1990 la frem i 1992, understreket dette: Europas, og Norges, sikkerhet er «... i mindre grad et spørsmål om bruk av militære virkemidler som søkes anvendt langs nasjonale og ideologiske skillelinjer. Sikkerhetsbegrepet har delvis skiftet innhold. Istedet for faren for militær aggresjon har andre faktorer trådt frem som større utfordringer mot sikkerhet og stabilitet.» (NOU 1992:12).

 Vi var kjappe med å hente ut den såkalte «fredsdividenden», noe ikke minst NOU-en «Et nytt forsvar» fra 2002, ifølge Haug.

- I de første årene etter tusenårsskiftet konkluderte man med at Russland ikke lenger representerte en militær trussel mot Norge. Hvorfor skulle man da bruke penger på beredskap?

«Nå er det alvor»

Siden kom nye NOU-er med talende titler som beretter om en gradvis endring i persepsjonen: «Et sårbart samfunn» «Et nytt forsvar» «Forsvar for fred og frihet» - til «Nå er det alvor» fra 2023.

På tross av denne gradvise endringen betoner Haug – tidligere dekan ved Luftkrigskolen – det han benevner som et persepsjonsproblem. Til UA beskriver han det slik:

- Vår persepsjon er, for å si det enkelt, vår evne til å forestille oss verden. Det vi ser. Utfordringen er det vi ikke klarer å forestille oss, det som er utenfor vår virkelighetsoppfatning. Det er dette som i neste omgang kan treffe oss hardt.

I mange år har vi basert vår politikk på at fred og frihet var normalen, noe «alle» ønsket. Alternativet var utenkelig, men Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har vist oss hvor feil vi har tatt. Persepsjonen av sikkerhet er derfor noe annet i dag enn den var bare for få år siden.

Kanonen som pekte feil vei

Historieprofessoren innledet sitt foredrag med et bilde av en kanon ved Hegra festning. Festningen ble reist ved unionsoppløsingen som forsvar mot den eneste fienden man så for seg i 1905: Svenskene. Kanonløpet pekte mot øst. Det førte til at den ikke kunne snus mot Værnes i 1940. Lærdom: Nye tider fordrer oppdatert sikkerhetstenkning.

Så i hvilken retning bør vi rette våre kanoner – i metaforisk betydning – i dag?

Hvor urolige bør vi bli? Ganske.

- Seks av ti tenåringer i alderen 16-19 år får sine nyheter fra Tiktok, fortalte IT-professor Gavin Taylor fra scenen. Taylor er gjesteprofessor ved NTNU og kommer fra US Naval Academy.

Hvor urolig bør vi bli av det? Temmelig urolig, ifølge Taylor, for dette er anbefalingssystemer som har kraft til å endre et lands befolkning – ved et utsnitt av dem, særlig unge mennesker – sine oppfatninger i bestemte spørsmål.

- Tradisjonelt hører de unge på sine foresatte, lærere og hverandre. Når den fremste påvirkeren av deres verdier og preferanser kommer fra anbefalelsessystemer som er opptatt av å underholde dem, ikke informere, begynner det å bli temmelig skummelt, sier han.

Er dette et problem for universitetet? Det er det, slår Taylor fast.

Ni av ti på TikTok

- Jeg tar bussen til Dragvoll daglig. Nitti prosent av mine medpassasjerer er på Tiktok hele veien fram, etter hva jeg kan se. Selve den massive mengden de utsettes for, har en voldsom effekt på hva de tenker og mener.

Slike anbefalingssystemer er skapt for å maksimere bruken. Ergo utfordres eller motsies ikke brukernes preferanser. Hvilke de er, plukker Tiktok opp ganske raskt, ut fra å logge bruken. I neste fase dyttes og lokkes brukeren i en ønsket retning. Slik kan befolkningers oppfatninger skyves i bestemte retninger.

For norske unges del er Taylor likevel noe optimistisk.

- Dere er mye mer ute blant folk, ute i naturen, borte fra skjermer. Deri ligger det en styrke.