Strid om avtaler for fagforeninger ved NTNU 

NTNU har en sentral ordning for frikjøp av tillitsvalgte som skal sikre likebehandling av fagforeningene ved universitetet. 

Likevel viser dokumenter Universitetsavisa har fått tilgang til at enkelte fagforeninger har fått særfordeler gjennom lokale frikjøpsavtaler utenfor den sentrale modellen.

Brorparten av disse er å finne hos Eiendomsavdelingen, som bruker nær 1,5 årsverk på ansatte som i stedet for ordinære arbeidsoppgaver jobber for fagforeningene NTL og Parat.

Halvparten av disse årsverkene er frikjøpt for administrativt arbeid i NTL. Noe den nylig avtroppede HR- og HMS- direktøren mener er i strid med dagens praksis.

– Ikke vanskelig å tolke, slår NTNUs tidligere HR- og HMS-direktør Arne Kr. Hestnes fast. 

– Vår avtale om lokalt frikjøp er ikke dekket av de sentrale retningslinjene, svarer NTLs hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad (se lenger nede i artikkelen).

Disse avtalene ble først nylig kjent på sentral hold og det har pågått diskusjoner blant fagforeninger og NTNU sentralt om hvordan denne typen avtaler skal løses.

NTL-leder Søpstad avviser også at den sentrale ordningen skal forstås som et tak for frikjøp.

To enheter som har egne avtaler

Hestnes opplyser at det finnes lokale frikjøpsordninger i to enheter ved NTNU: Eiendomsavdelingen og MH-fakultetet.

I Eiendomsavdelingen gjelder frikjøpsordningene tre personer som får henholdsvis femti, femti og førti prosents frikjøp i ordinær stilling. To av avtalene tilfaller NTL, den tredje Parat.

Tilfellet ved MH-fakultetet gjelder en lokal ordning med tillitsvalgt fra Norsk Sykepleierforbund. Fakultetet opplyser at ordningen stammer fra fusjonen med høgskolene i Gjøvik og Ålesund, og bortfaller fra og med kommende høst. Det opplyser dekan Siri Forsmo.

Denne ordningen har innebært dekning fra fakultetet på 20 prosent for representanten i Losam i Trondheim, 10 prosent for vara og 10 prosent i Gjøvik og Ålesund.

Var ukjent sentralt at disse avtalene eksisterte

Den tidligere HR- og HMS-direktøren opplyser at det er først nylig at man på sentralt hold ble kjent med at disse avtalene eksisterte.

– Lokale frikjøp har tidligere ikke blitt løftet til sentralt nivå og er følgelig ikke behandlet her før i 2025.

Ifølge Hestnes kom ordningene opp i forbindelse med revisjonen av frikjøpsordningen for perioden 2025 til 2029, etter at en fagforening varslet om praksisen mot slutten av 2024.

UA har bedt Eiendomsavdelingen redegjøre for grunnlaget for disse avtalene.

- Det er den respektive seksjonsleder med støtte i Hovedavtalen i statens § 37 som har inngått avtale med de ansatte, sier direktør i Eiendomsavdelingen Frank Arntsen.

Parat-avtalen gjelder hovetittlitsvalgt Morten Mørch og er fra 2022. Den begrunnes ifølge Eiendomsavdelingen med: «Forhåndsfrikjøp for rettigheter han har etter Hovedavtalen uansett, og at det er vanskelig å finne passende oppgaver for ham i Eiendomsavdelingen som er forenlig med hva vervet krever»

Avtalen for Aleksander Høiland ble inngått i januar 2022. Den innebærer at Høiland er tatt ut av ordinære arbeidsoppgaver, at lønna utbetales av NTNU, og at NTL faktureres for 60 prosent av lønnskostnaden

Inngått i 2010, ikke i tråd med dagens regler

Avtalen om 50 prosent frikjøp ved NTL ble formelt inngått i 2010.

Avtalen bygger ifølge dokumentet på en eldre muntlig ordning. Den gjelder Lillian Nilsen, som fikk 50 prosent permisjon med lønn og 50 prosent permisjon uten lønn for å arbeide som organisasjonssekretær i NTL.

Ifølge HR- og HMS-direktør Hestnes er dette i strid med dagens praksis.

På direkte spørsmål om avtalen til Nilsen svarer Hestnes: 

– Avtalen er ikke i tråd med bruk av NTNUs sentrale frikjøpsmidler slik vi ønsker å praktisere det nå. Tilbake i 2010 hadde vi ikke et eget skriftlig regelsett som konkret beskrev frikjøpsordningene.

Universitetsavisa har vært i kontakt med Nilsen direkte for en kommentar, hun har ikke besvart vår henvendelse.

HR–leder: – Ikke vanskelig å tolke

NTNUs notat om frikjøp slår fast at «Frikjøpsordningen kan ikke benyttes til å lønne merkantilt ansatte.» 

Det betyr at NTNUs frikjøpsmidler skal brukes til tillitsvalgtarbeid overfor NTNU som organisasjon, ikke til internt arbeid eller administrasjon i den enkelte fagforening

– Denne formuleringen er vel ikke så vanskelig å tolke. Den betyr at lokale midler – eller andre midler fra NTNU – ikke kan brukes til å lønne eller frikjøpe organisasjonssekretærer, merkantilt ansatte med videre, i fagforeningene, skriver Hestnes.

HR– og HMS-direktøren presiserer samtidig at permisjon med lønn til fagforeningsarbeid i seg selv ikke er problematisk.

– Permisjon med lønn for å drive fagforeningsarbeid er selvsagt helt i orden – og det er viktig. NTNU kan også betale lønna, men skal ha full refusjon fra fagforeningen hvis eksempelvis hundre prosent av stillingen er internt sekretariatsarbeid i fagforeningen, skriver Hestnes.

NTL–leder: – Ikke enig

På spørsmål fra UA om hvorfor NTL behøvde disse frikjøpsavtalene i tillegg til den sentrale frikjøpsordningen, svarer NTLs leder ved NTNU, Sturla Søpstad, at man der aldri har oppfattet at den sentrale ordningen representerer en øvre grense for frikjøp.

– NTL NTNU har aldri vært enig i at den sentrale frikjøpsordningen er et tak for bruk av ressurser på tillitsvalgtes arbeid, heller motsatt. Det sentrale frikjøpet mener vi er et minimum som kreves for å drifte partssamarbeidet ved NTNU. Vi mener at dette ikke kan hindre bruk av virkemidlene i hovedavtalen, skriver Søpstad i en epost til UA.

Han framholder at den sentrale frikjøpsordningen i all hovedsak er rettet mot sentrale tillitsvalgte i fagforeningene og brukes av disse. Denne frikjøpsordningen er hjemlet i hovedavtalen.

– Dette er de ti årsverkene som er regulert i egen retningslinje mellom hovedsammenslutningene ved NTNU. Denne retningslinjen har vært til revisjon siste år. Det er fortsatt noe uenighet knyttet til utformingen av denne, ifølge Søpstad.

Søpstad: – Lokalt frikjøp ikke del av hovedavtalen

NTNU har igjennom tilpasningsavtalen bestemt at medbestemmelse utøves på to formelle nivå, Sesam og Losam.

NTL-lederen forklarer at tillitsvalgte på disse nivåene har en tilsynsfunksjon for hvordan medvirkningen virker på underliggende nivå, og hvor mye tid som går med på dette vil dermed avhenge av sakstyper og saksmengden på den enkelte enhet.

– Jeg viser til hovedavtalen § 37 pkt 1 og 2, og § 38 hvor retten til tjenestefri for å utøve tillitsverv er regulert.  Det at tillitsvalgte har rett til tjenestefri med lønn eller at arbeidsgiver skal tilrettelegge for tillitsvalgte, betyr ikke at de fritas for sine oppgaver.

– Hvordan mener du avtalen til Lillian Nilsen om frikjøp som organisasjonssekretær harmoniserer med NTNUs regelverk? NTNUs eget notat slår fast at «Frikjøpsordningen kan ikke benyttes til å lønne merkantilt ansatte.

– Jeg gjentar at våre to frikjøpte er ikke omfattet at de sentrale retningslinjene og det sentrale frikjøpet. De er i henhold til hovedavtalen som nevnt ovenfor. Den delen av oppgavene som ikke kommer under hovedavtalen eller andre tillitsvalgtsoppgaver, betaler vi selv for, og vel så det.

År uten bedring

Søpstad beskriver dette som en utfordring som tillitsvalgte ved NTNU har tatt opp over flere år uten at man ser noen bedring.

– Innenfor større områder kan mye tid gå til tillitsvalgtes arbeid, og det vil i noen tilfeller kunne være krevende for arbeidsgiver å ha oversikt over når de er tillitsvalgt og når de er disponible for arbeidsgiver. Det er i slike tilfelle det kan blir behov for en regulering for å få noe mer forutsigbarhet for begge parter.

Han understreker at det er viktig å huske at dette må forstås som en tilrettelegging innenfor hovedavtalens regler, altså permisjon med lønn.

NTL bruker også av egne penger for frikjøp av tillitsvalgte slik at arbeidsgiver ikke må ta hele belastningen. Dette er typisk merkantile oppgaver, sier NTL–leder Sturla Søpstad til Universitetsavisa.

Tore Oksholen er medlem av Forskerforbundet NTNU mens Benedikt Erikstad Javorovic er medlem av NTL NTNU.