Ytring
Mener Curt Rice blir misforstått om skjønn og nettverk
Curt Rice snakker om hvem som får jobben eller forskningsmidler i konkurranse med andre, skriver Valdi Ingthorsson, og mener Bjørkum misforstår.
Valdi Ingthorsson sier det som regel er umulig å få finansiering for forskning om alternativer til relativitetsteori eller andre etablerte teorier.
Foto: Privat
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Per Arne Bjørkum mener at Curt Rice tar helt feil når han påstår at skjønn og nettverk er avgjørende for karriereveier i akademia. Bjørkum mener man ikke kan «bruke erfaringer fra humaniora til å hevde at skjønn og nettverk bestemmer karrieren i akademia». Det skjulte budskapet er at humaniora kanskje er råtten på den måten Rice beskriver, men naturvitenskapen har alt på det tørre fordi:
«I naturvitenskapen har vi objektive kriterier for hva som er god kvalitet, og derfor karrierefremmende. Det er svært lite rom for skjønn. Vi tyr til skjønn kun i de tilfellene der det er mer enn én empirisk verifisert teori om det samme. Da velger vi den teorien som bygger på færrest antakelser, det vil si at vi foretrekker den enkleste teorien».
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Det er åpenbart at Bjørkum helt misforstår hva Rice sin kritikk gjelder. Bjørkum tror det hele gjelder hvordan vi velger teorier i konkurranse med andre teorier om en foreteelse. Men Rice snakker ikke om det i det hele tatt. Han snakker om hvem som får jobben eller forskningsmidler i konkurranse med andre.
Dette har (nesten) aldri å gjøre med valg mellom teorier men utelukkende med variasjoner i hvordan teorien skal utformes/forstås, eller om konsekvenser av teorien. Det er som regel umulig å få finansiering for forskning om alternativer til relativitetsteori eller andre etablerte teorier. Det er mot en bakgrunn av denne forståelsen at Rice påstår at valget for ofte skjer på grunn av skjønn og nettverk heller enn på grunn av en adekvat bedømming av hvem som faktisk presterer bedre.
Hvis vi tolker Bjørkum i den kontekst som Rice faktisk adresserer så ser det ut til at han mener at hver eneste stipendiat-, postdok-, lektor-, førsteamanuensis-, og professorstilling, og hver eneste beslutning om hvem som får forskningsmidler, blir bedømt fullstendig med hensikt på hvilken teori som i forhold til data og teori er den enklest mulige.
Det må bety at hver eneste stilling må gå til noen som har en helt ny og unik teori om hvordan data og teori skal tolkes. Hvem som helst som enten har søkt jobb i akademia eller forskningsmidler, eller har evaluert søknader om jobb eller forskningsmidler, veit at det er ikke det som bestemmer hvem som får stillinger eller forskningsmidler.
