– Folk vurderer å slutte

Saken har blitt oppdatert 15:30 for å reflektere at også Torbjørn Falch meldte sin dissens.

UA har tidligere skrevet at NTNU bruker for lite penger også i 2026.

Planen var at NTNU skulle bruke 233 millioner mer enn bevilgningen i perioden januar til april 2026. Men isteden økte avsetningene litt, slik at budsjettavviket ble på 236 millioner kroner. 

NTNU bruker for lite penger også i 2026

Rektor Tor Grande slår fast at avviket er problematisk.

Eli Smeplass tok ordet under gjennomgangen.

– Det er jo ikke veldig gøy at vi har et vedvarende underforbruk. 236 mill er mistenkelig likt det underforbruket vi hadde i fjor. Har det egentlig skjedd noe som helst? spurte Smeplass.

– Leies ikke inn vikarer ved sykdom

Smeplass fortalte at hun har snakket med folk rundt omkring i organisasjonen.

– Ansatte opplever det problematisk at vi har penger som vi ikke klarer å bruke. På mange enheter er det kamp om ressurser, det er færre midler å søke på og flere får avslag på forskningstermin.

Hun fortalte også at folk opplever at det ikke leies inn vikarer ved sykdom, slik at andre ansatte isteden må dekke opp.

– Folk får ikke reise på konferanser, og de får ikke midler til sosiale arrangementer. Det gir ikke mening for de ansatte at vi ikke bruker pengene vi har. Jeg har snakket med ansatte som vurderer å bytte arbeidssted på grunn av økonomien er så presset, sa Smeplass.

– Usikre på framtida

Hovedårsakene til at NTNU ikke har klart å bruke så mye penger som planlagt, er utsatte ansettelser, forsinkede investeringer, for svak budsjettpresisjon og usikre økonomiske langtidsutsikter, ifølge rektor Tor Grande.

– Mange er forsiktige med å bruke ressurser som er tilgjengelige, fordi de er usikre på framtida, sa han.

Ett av tiltakene NTNU har gjort for å trygge fakultetene er å senke det forventede bevilgningskuttet fra KD fra 1,0 prosent årlig til 0,5 prosent.

På drift er kostnadene 191 millioner kroner lavere enn budsjettert, og på investeringer bruker universitetet 93 millioner kroner mindre enn planlagt.

- Det synes kanskje ikke i avisene at NTNU-ledelsen «raser», men i KD er det ingen tvil om hva vi mener

– IE-fakultetet har likhetstrekk med ILU

Økonomidirektør Torbjørn Sæthre sa også at det er viktig at enhetene nå begynner å ansette flere stipendiater.

– Vi har uttrykt bekymring når det gjelder stipendiater, færre stipendiater kan bidra til reduserte bevilgninger fra KD, sa Sæthre.

Han trakk fram Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) som et eksempel på et fakultet som fortsatt jobber med omstilling.

– De er i en prosess med å finne ut hva som er riktig bemanning, sier han.

Det gir betydelig underforbruk på drift og lønn, og noe på investering.

– Det er likhetstrekk mellom hva IE står i nå og hvordan ILU var to år tilbake i tid, sa Sæthre. 

Når det gjelder ansettelser, er det mange fakulteter som sier de vil ansette flere til høsten. Det er store forskjeller ved NTNU, slår Sæthre fast -mens noen institutter fortsatt må spare, kan andre øke forbruket.

42 har sluttet her: - Arbeidsmiljøet blir rasert

– Flytt heller pengene til kjernevirksomheten

Tor Grande kommenterte Eli Smeplass sine bekymringer for de ansatte i organisasjonen slik: 

– Den viktigste tilbakemeldingen jeg har fått, er at de ansatte trenger  forutsigbarhet i økonomiske rammevilkårene, sa han.

Torberg Falch var opptatt at de økte avsetningene som var knyttet til investeringer.

– Her er de store avvikene. Nivå 1 klarer ikke bruke opp pengene! Jeg savner mer informasjon om hvorfor ikke. Hvis nivå 1 ikke klarer å bruke penger på investeringer, bør pengene heller overflyttes til kjernevirksomheten, sa Falch.

Skeptisk til økt husleie

Han var også skeptisk til at internhusleia skal økes med med to prosent per år, opp til 11 prosent økning.

– Jeg er overrasket over økt husleie. Den begrunnes med økte investeringsbehov – men blir ikke de mindre med nye bygg? Vi må ha kunnskap om vedlikeholdsbehovet, og jeg må vite mer før jeg kan stille meg bak dette, sa Falch. 

Peder Brenne kommenterte at det er penger i systemet, men det oppfattes ikke slik for de ansatte. Han syns også det var vanskelig å stille seg bak den økte husleia.

- Hvorfor lander vi på akkurat denne økningen? Det høres ut som om målet med husleieøkningen er å få folk til å komme seg ut av leide areal. Men det krever mye ressurser i organisasjonen å arealeffektivisere, og det er det ikke tatt høyde for. 

– Vil advare 

Tor Grande kommenterte at for å redusere arealkostnadene ved et universitet, må man nettopp redusere de leide arealene. 

– Vi eier to tredjedeler av arealene vi bruker. Hvis vi ikke klarer å flytte ut av leide arealer må vi øke internhusleia med 11 prosent, men det blir mindre hvis vi klarer å flytte ut, sa Grande. 

Han viste til at Institutt for musikk nå skal samlokaliseres helt.

– Da flytter vi ut av leid areal, og slipper årlige utgifter på rundt 20 millioner. På sikt vil det helt klart føre til lavere utgifter, sa han. 

Henvendt til Torberg Falch sa Grande:

– Jeg vil sterkt advare mot å si at det å drive med vedlikehold av bygningsmasse ikke har med kjernevirksomheten å gjøre. Det er kjernevirksomheten som bruker bygningsmassen. Men vi må sette styret i stand til å forstå vedlikeholdsbehovet, sa Grande.

Avslutningsvis valgte Smeplass og Falch å melde sin dissens til tilrådningens punkt 2:

•  Styret slutter seg til vurderingene av inntekstutviklingen for langtidsperioden.

• Styret fastsetter bevilgningsfordelingen for 2027, Bevilgningsfordelingen fastsettes med forbehold om vesentlige endringer i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

  
  

  – Vi har ikke fått tilstrekkelig grunding informasjon til å forstå de vurderingen som ligger bak disse beslutningene, sa Smeplass som forklaring på dissensen.