Kutt av gratis bredbånd hjemme: - Det strammes stadig inn
En arbeidsgruppe foreslår å stramme inn på NTNUs ordninger med dekning av mobiltelefon og bredbånd. - Det strammes stadig inn. Vi er usikre på om NTNU tåler flere slike saker nå, sier Lisbeth Aune i Forskerforbundet.
Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, er skeptisk til kuttforslagene. Hun sier seriøse arbeidsgivere dekker slike kostnader, såfremt det er tjenstlig behov for det.
Foto: Mari Rian Hanger
En arbeidsgruppe har sett på mobil- og bredbåndsordningen ved NTNU. Saken ble diskutert i Sentralt samarbeidsutvalg (Sesam) torsdag, og den skal utredes videre.
I dag får omtrent 2.500 ansatte dekket mobiltelefon, mens cirka 500 ansatte får dekket utgiftene til bredbånd hjemme, ifølge saksframlegget til Sesam.
Ett av forslagene fra gruppa er å avvikle ordningen med at NTNU betaler bredbånd hjemme. Dette bør gjøres ved at det ikke inngås nye avtaler, mener gruppa, som ble satt ned høsten 2024, og består av deltakere fra IT-avdelingen, Tjenestesenteret for lønn og HR, Økonomiavdelingen, lokal HR og lederstøtte ved institutt.
Bør ha fast beløp i refusjon
- Bakgrunnen for at vi ville se på dekkingen av mobil og bredbånd, er at tolkningen av reglene har utviklet seg forskjellig ved NTNU. Vurderingen av hva som er tjenstlige behov tolkes ulikt, sier HR-direktør Arne Kr. Hestnes til UA.
Tjenstlige behov betyr for eksempel at mobiltelefon dekkes dersom betydelige deler av arbeidet gjøres utenfor fast arbeidsplass og at det er behov for å jobbe utenfor ordinær arbeidstid. Spesielt har det vært ulik praksis når det gjelder NTNUs dekking av bredbånd hjemme for ansatte.
- Her er variasjonene større enn for mobil. Noen får refundert alt de har av utgifter til bredbånd hjemme, det kan være snakk om opptil tusen kroner i måneden. Dette er det grunn til å se nærmere på. Andre får et fast beløp på 400 kroner per måned, som da er skattepliktig. En slik godtgjørelse skal være skattepliktig, sier Hestnes.
Forslaget er at alle eksisterende avtaler skal falle inn under ordningen med et fast beløp per måned. Men om dette skal gjennomføres, må det også tas stilling til om eksisterende avtaler skal avsluttes, ifølge gruppa.
- Det er jo et spørsmål om arbeidsgiver skal betale bredbånd, når man må regne med at alle i dag uansett har bredbånd hjemme, sier Hestnes.
NTNU betaler rundt 20 millioner
NTNU bruker minst 17 millioner kroner på mobiltelefon og mobilabonnement årlig. Sannsynligvis er tallet høyere. For bredbånd hjemme betaler NTNU rundt tre millioner kroner årlig.
Når det gjelder mobiltelefon, er forslaget at NTNU beholder ordningen, men at det lages tydeligere rutiner. I dag betaler NTNU for kjøp av mobil og mobilabonnement når ansatte «trenger telefonen for å få utført jobben på en god måte», og dette er ikke nærmere definert.
- Vi må nok ha et tak for pris når ansatte skal ha mobiltelefon, og skal du ha en telefon over denne prisen må du betale det resterende selv. Vi må også ha et tydeligere regelverk for om ansatte skal få med seg mobiltelefonen når de slutter, og om de i tilfelle skal betale en viss sum for dette, sier Hestnes.
Dessuten må NTNUs innkjøpsregler følges, slik at telefonene blir kjøpt fra de som NTNU har avtale med.
- Skal spare inn på alt
Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet NTNU, er skeptisk til at NTNU vil stramme inn.
- Det strammes stadig inn, for eksempel knyttet til parkering og utgifter til faglige nettverk. Dette er saker vi vet vekker engasjement og frustrasjon blant ansatte. Forskerforbundet er usikre på om NTNU som arbeidsgiver tåler flere slike saker nå, sier Aune.
Hun sier Forskerforbundets oppfatning er at seriøse arbeidsgivere dekker disse kostnadene, såfremt det er tjenstlig behov for det.
- For institusjonen under ett er det snakk om små kostnader, det er ikke på dette punktet vi sikrer budsjettbalanse. Vi oppfatter at forslaget har utspring i at ting skal gjøres enklere for administrasjonen, fremfor å ivareta kjernevirksomheten, sier hun.
Aune understreker at NTNU må sikre at ansatte har tilgang til nødvendige verktøy for å utføre sitt arbeid på en effektiv og hensiktsmessig måte.
- Så kan vi være med på å diskutere innretning, for eksempel kan det være fornuftig at det settes tak for hva en ny mobiltelefon skal koste. Skal vi være en attraktiv arbeidsplass, må det finnes praktiske løsninger som ivaretar ansattes behov, sier Aune.
- Har et poeng
Arne Kr. Hestnes sier Lisbeth Aune har et poeng i at det har vært flere saker med innstramninger i det siste.
- Vi har hatt en veldig liberal praksis for bredbånd, og vi har hatt en gunstig og billig parkeringsordning. Nå må jo parkeringen strammes inn, ettersom man skal starte bygging for ny campus på Gløshaugen. Vi har også saken med å dekke kontingenten i vitenskapelige foreninger, men der må jeg understreke at vi aldri har sagt at vi ikke skal dekke den, sier Hestnes.
- Er dette dårlige signaler til de ansatte?
- Jeg kan forstå at det oppfattes slik. Samtidig så er det viktig å huske at vi ikke har pålagt hjemmekontor og vi fortsetter med mobiltelefonordningen. Sannheten ligger et sted i mellom, og vi har fortsatt mange ansattegoder ved NTNU, sier Hestnes.
