Går i rette med Solbergs påstander om at studentene blir lurt

– Alle kan ikke være humanister eller samfunnsvitere. Ja, vi trenger noen med disse utdanningene, men vi lurer også en del ungdommer inn i studier som ikke gir relevante jobber, sa Høyre-leder Erna Solberg i et intervju med Aftenposten forrige uke. 

I en kommentar til Aftenposten sa UiO-rektor Svein Stølen seg uenig i at det blir utdannet for mange samfunnsvitere og humanister, og nå sier flere UiO-ledere seg sterkt uenige med Solberg. 

Det skriver Uniforum.

– Å være spåmann er en dristig strategi 

Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker tror ikke at politikerne er i stand til å forutse hvilke utdanninger det er behov for. 

– Å være spåmann er en dristig strategi, for vi vet ikke hvordan arbeidslivet kommer til å se ut i framtiden. Vi vet bare at det vil være forskjellig fra i dag, sier han. 

Han mener også det har vist seg at studentene er ganske flinke til å velge utdanning i tråd med samfunnets behov. 

– Med noen få unntak for utdanninger som medisin og odontologi, er det studentenes preferanser som i stor grad har styrt tilbudet vi har. Ser vi historisk på det, er dette et system som har tjent Norge vel. Så før man begynner å styre veldig mye, bør man se på om det er en stor ubalanse.

Kunnskapen man har, mener han tyder på at ubalansen tvert imot er ganske liten. Han peker på Kandidatundersøkelsen som UiO gjorde i 2023, og på den nasjonale undersøkelsen med samme navn som ble gjort i regi av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i 2023. 

– Mange av kandidatene får jobb før de er ferdig utdannet. Det er også en del fagfelt hvor studentene bruker litt mer tid på å få seg relevant jobb, men det går fint med de fleste. Har du høyere utdanning, får du jobb, sier Stensaker. 

Resultatene fra undersøkelsene er nærmere omtalt nederst i saken. 

Høyt utdannede vender ryggen til Høyre

– Behov for større endringer i arbeidslivet

Stensaker mener politikken Solberg tar til orde for nå, stemmer dårlig med Høyres ideologi. 

– Det vi har i dag er et ganske markedsbasert system. Det er sånn sett ganske paradoksalt at Høyre vil ha et såpass sentralstyrt system, og jeg savner dokumentasjon på at mer styring vil gi bedre resultater, konstaterer han. 

Samtidig poengterer Stensaker at det er viktig å gi studentene forutsetninger til å takle endringer som kommer. 

– Vi tenker mer enn før på å gi studentene en viss faglig bredde mens de studerer på universitetet, for å gi dem best mulig mulighet til å tilpasse seg et omskiftelig arbeidsliv. 

Dessuten mener han at det er behov for et større tilbud innen videreutdanning. 

– Det vil bli stadig større behov for endringer i arbeidslivet – særlig ettersom årskullene av unge blir mindre.

– Høyre kan slappe litt av

Prodekan for utdanning ved Det humanistiske fakultet Gunn Enli peker på perspektivene fra humanistiske fag trengs i flere sektorer. 

– Jeg skjønner at man trenger arbeidskraft i sektorer som helse og forsvar og teknologi. Men jeg tror også mennesker som skal inn i de jobbene trenger samfunnsvitenskap og humanistiske perspektiver, sier hun. 

I likhet med Stensaker mener hun dessuten at de unge stort sett gjør fornuftige utdanningsvalg.

– Søkertallene justerer seg veldig etter etterspørsel. Studentene er ikke dumme, og de velger studier som leder til jobb og som de kan få nytte av. Lønn og hvilke jobber man kan få er også mer oppe i studentenes bevissthet enn det var for eksempel på 1990-tallet. 

Hun erkjenner at en del humanister bruker noe tid på å få relevant jobb, men samtidig mener hun at humanistiske fag gir noen klare fordeler i arbeidslivet. 

– Høyre kan slappe litt av. Det blir ikke utdannet for mange samfunnsvitere og humanister. Våre studenter bruker ofte litt mer tid enn profesjonsstudenter på å få relevant jobb. Samtidig er det mange som velger våre utdanninger fordi de ikke vil låse seg til et yrke, sier hun og utdyper: 

– Du blir en potet. Fordelen med å være potet, er at du kan brukes til alle typer middager.

– Et forsvarsverk mot barbari

Enli mener også at i en urolig tid hvor demokratiske verdier utfordres, er behovet for perspektivene som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag kan tilby enda viktigere enn før. I en kronikk hos Khrono skriver hun blant annet om det. 

– Vi trenger kompetanse om språk, historie og identitet. Det er et forsvarsverk mot barbari, og det bør politikerne skjønne. Det er er et billig triks å snakke ned samfunnsvitenskapene og humaniora i en valgkamp, sier hun. 

Dessuten poengterer hun innen flere humanistiske fag, blir det utdannet adskillig færre enn arbeidslivet etterspør. For eksempel er det slik i en del språkfag. 

– Noen ganger må vi nesten motivere studenter til å for eksempel bli tysklærere. 

Selv om hun mener at Erna Solberg bommer med problembeskrivelsen, erkjenner hun at det er viktig å arbeide for at utdanningene skal bli enda mer nyttige. Dette arbeidet er godt i gang, poengterer hun. 

– Det pågår blant annet prosesser for å lage flere tverrfaglige studieprogrammer. Vi kan ikke sitte stille i båten og gjøre som før, men humaniora blir ikke mindre relevant framover. 

– SV-kandidater får jobb

Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Anne Julie Semb er også tydelig på at de som tar utdanning ved SV-fakultetet, er det en lav andel som blir stående lenge uten relevant arbeid. Og som Stensaker og Enli, viser hun til NIFUs kandidatundersøkelse. 

Semb ser ikke noe som tyder på at det blir utdannet for mange samfunnsvitere i Norge under ett, men hun tror at noen fagmiljøer er mindre enn hva som er ideelt. 

– Noen av utdanningene har kanskje sitt utspring i miljøer som er for små og faglig svake. Når man er veldig små, er det vanskelig å være robuste nok til å tilby høykvalitetsutdanning, sier hun. 

Semb er opptatt av at det er sektoren selv som må vurdere hvor store de ulike programmene skal være. 

– Jeg er bekymret hvis regjeringen skal stå for dimensjoneringen av studieprogrammene. Det er ikke noe nytt at sektoren skal levere på samfunnets behov. Det skulle bare mangle, men prosessene må skje ved institusjonene, sier Semb. 

Store forskjeller i arbeidsledighet

Annethvert år gjennomfører Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) den nasjonale Kandidatundersøkelsen. I undersøkelsen svarer nyutdannede med mastergrad på spørsmål om sin tilknytning til arbeidslivet. 

Den siste undersøkelsen, fra 2023, viser at det er store forskjeller i arbeidslivstilknytning mellom kandidater fra ulike fagfelt. 

Som tabellen viser, var arbeidsledigheten etter et halvår høyest blant de som hadde tatt en utdanning innen natur- og realfag, med 13,3 prosent. Samfunnsfag og humanistiske fag fulgte bak med arbeidsledighet rundt 10 prosent, og også teknologiske fagene som Solberg framhevet særskilt, er i øvre sjikt med arbeidsledighet på sju prosent. 

I den andre enden av skalaen er lærer- og pedagogikkutdanninger og helse- og sosialfag, som Solberg også framhevet i Aftenpostens artikkel. 

NIFUs undersøkelse viser også at det er betydelige forskjeller hvor godt de som har svart opplever at arbeidsoppgavene stemmer med utdanningen de har tatt.

Blant arbeidstakerne som fullførte en master et halvt år før undersøkelsen, hadde samfunnsvitere og humanister lavest opplevd samsvar. Samsvaret var best blant de med helsefaglig utdanning og teknologer. 

Venter overskudd av realister

I Aftenpostens artikkel om Solbergs utspill, viste de til en framskriving fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for arbeidslivets etterspørsel etter ulik kompetanse. 

I den siste framskrivingen, hvor de anslår utviklingen i tilbud og etterspørsel for ulike fagfelt fram mot 2050, vurderer SSB det som sannsynlig at etterspørselen etter teknologer og realister på sikt vil bli større enn etterspørselen. 

Solberg er imidlertid skeptisk til prognosene. 

– Det er ikke det du får beskjed om når du er ute og snakker med bedriftene, sa hun til Aftenposten. 

Som grafen under viser, var det samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter teknologer og realister i 2023 ifølge SSB. I 2015 venter de at det vil være etterspørsel etter teknologer som tilsvarer rett i underkant av 8 prosent av arbeidsstyrken, mens tilbudet vil være på 11 prosent.

For samfunnsfag og juridiske fag, var det også samsvar mellom tilbud og etterspørsel i 2023 ifølge SSB. Der venter etterspørselen å forbli som nå, på fire prosent, mens det er ventet at tilbudet vil stige til 6 prosent i 2050. 

Den anslåtte utviklingen ser verst ut for de humanistiske fagene.

Der venter SSB at etterspørrselen vil gå ned fra 3 til 2 prosent av arbeidsstyrken, mens tilbudet øker fra 3 til 7 prosent.