Arbeidsmiljø ved NTNU og verneombudets mystiske rolle

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Fakta

Ingrid Berg Sivertsen

• Ingrid Berg Sivertsen underviser i entreprenørskap ved NTNU, med særlig tilknytning til NTNUs Entreprenørskole og er en av UAs gjesteskribenter.
• Startet sin første bedrift som 24-åring og har en sterk drivkraft for å skape og utvikle nye løsninger. Med utdanning innen både industridesign og økonomi, kombinerer hun kreativitet med forretningsforståelse.
• Hun er også engasjert i likestillingsarbeid, og har en handlingsorientert tilnærming til både undervisning og organisasjonsarbeid. Ved NTNU bidrar hun blant annet som medlem av fakultetsstyret og som verneombud.

Fakta

Not fun-facts om arbeidsmiljøets betydning

I Norge i 2022 var det:

• 28 dødsfall på arbeidsplassen

• 1817 meldinger om arbeidsrelatert sykdom

• Arbeidstilsynet ga pålegg i 5740 av 11932 tilsyn

• 5 % av arbeidstakere opplever alvorlig mobbing på jobb, inkludert trakassering og forskjellsbehandling

Hvorfor skrive noe om verneombudets rolle? Jeg opplever at det er relevant å dele erfaringer som verneombud, særlig siden det er en rolle hvor jeg har erfart gode medvirkningsprosesser og konstruktiv dialog på tvers av ulike fora ved NTNU. Det har nylig vært dialog om medvirkning ved NTNU, og for dere som har deltatt på campusmøter, regner jeg med at dere også har fått en innføring i hva medvirkning og medbestemmelsesprosesser innebærer.

Denne artikkelen vil gi et innblikk i hvordan jeg har opplevd rollen som verneombud, og kan kanskje også fungere som et slags oppslagsverk for deg som ikke er så kjent med systemet ved NTNU.

Verneombudets mystiske rolle. Verneombud er ikke tillitsvalgt, selv om rollen kan være nominert og valgt blant ansatte. Verneombud er heller ikke HMS-ansvarlig på arbeidsplassen. Verneombudet har det vi kan kalle en «påserolle», og skal «påse at arbeidet ikke utsetter deg og dine kolleger for fare eller andre uheldige belastninger» (forenklet formulert).

Dette er en midlertidig rolle som alle ansatte kan påta seg (med unntak av ledere og HMS-ansvarlige). Verneombudet har også en tilhørerrolle i flere medvirkningsfora, og kan fungere som en støtte for ledere eller som talsperson for arbeidstakere i saker som påvirker arbeidsmiljøet.

Alle norske virksomheter med fem eller flere ansatte skal ha verneombud – dermed faller NTNU inn under dette lovkravet.

Et delt ansvar. Selv om vi har verneombud, må ikke andre kollegaer bli passive. Det er viktig at alle tar ansvar dersom man opplever avvik på arbeidsplassen, og ikke tenker at verneombudet har ansvar for alt.

Eksempler kan være feil med heis eller adgangssystemer som kan føre til skade – her er det viktig å melde inn i NTNUs systemer. Samtidig mener jeg at vi må ha en pragmatisk tilnærming til arbeidet: Noen ganger kan det beste være å ta en direkte telefon til en anleggsleder dersom retningslinjer ikke følges, i stedet for kun å registrere en sak i et system.

Hvordan melde fra om avvik. Når det gjelder psykososiale forhold, er nærmeste leder eller tillitsvalgt ofte gode steder å starte. Samtidig kan det være nyttig å involvere verneombudet hvis saken påvirker flere ansatte eller arbeidsmiljøet bredt.

Det finnes flere typer avvik ved NTNU, og vi vet at det er underrapportering. Noen ganger holder det med en melding til vaktmester, men det er svært viktig at alle ansatte melder fra når avvik oppdages.

Ulike typer avvik:

1. HMS-avvik for ansatte

2. Avvik i utdanning og læringsmiljø

3. Avvik i informasjonssikkerhet og personvern

   Annet: Vedlikeholdsmeldinger til vaktmester

Eksempler på HMS-avvik: fall, personskade eller låser som ikke fungerer og kan føre til at noen blir innestengt.
Eksempler til vaktmester: vann på gulv eller tekniske feil.

Noen ganger må saker meldes flere steder, og her må man bruke eget skjønn i dagens systemer 😊

Hvem er ansvarlige for å skape et godt arbeidsmiljø? Det hadde vært jævlig tungrodd om bare ledelse og verneombud skulle gjort denne jobben alene, og det er rett og slett alle ansatte som er ansvarlige for å skape det gode arbeidsmiljøet. Være god medkollega. Kanskje snakker vi litt for lite om hva vi legger i akkurat det når vi hvert andre år går i gang med enda en ARK-prosess med påfølgende tiltaksplan?

Hvilke medvirkningsprosesser og arenaer har jeg opplevd og tatt del i det siste 1,5 året? Mye av erfaringen min er selvfølgelig formet av at jeg ikke bare har vært verneombud på IØT, Økonomifakultetet, men jeg har også vært vara for FVA i styret på IØT og vara for FVA i styret på Økonomifakultetet. For å illustrere noen av de arenaene jeg har vært med i, har jeg brukt en slide fra medvirkningsarbeidet på instituttnivå i vår, som viser noen av de ulike aktivitetene på ulike nivåer.

Rødt er hvor jeg er forventet å delta som ansatt, rosa er arenaer jeg deltar på som verneombud på institutt og fakultet. Grønn er ekstra verv i forbindelse med styreverv på både institutt og fakultet.

Dog er det nok tydelig at verneombudsrollen har vært til stede på mange nivå – men noe som er viktig å peke på, er at i LOSAM har verneombud en tilhørerrolle. Les mer om LOSAM her (Ålesund og Gjøvik har også sine egne lokale samarbeidsutvalg). Til tross for dette opplever jeg at, utover en orientering fra verneombud, har jeg kunnet stille spørsmål til saker og gi innspill, og da særlig med arbeidsmiljøbrillene på.

Som lokalt hovedverneombud (LHVO) for Økonomifakultetet deltar man i møtene i LOSAM, og her er frekvensen av møter noe som avhenger av om det er mange saker å håndtere. I intense perioder med Campus og nytt bygg var det særlig mange saker i 2025. I tillegg har man møter med dekan, HMS-koordinator og ofte andre involvert i virksomhetsstyring minst to ganger i halvåret. Det er kurs man må delta på, samt kurs og konferanser man kan velge å delta på for å øke egen kunnskap.

I tillegg er det nettverksmøter for alle LHVO ved NTNU, hvor man kan dele erfaringer og hvor vi også diskuterer saker – her har det vært erfaringer å dele i forbindelse med Campusprosjektet, hvor mange er involvert. Videre innebærer rollen å ha dialog med alle verneombudene på alle enhetene, i tillegg til annet arbeid knyttet til ARK-prosesser med mer.

Som verneombud på instituttet har jeg holdt informasjonsmøter (under felleslunsjer på torsdager, hvor hele instituttet vårt samles for å spise lunsj), vært med på møter knyttet til Campusprosjektet, hatt frekvente møter ved behov med instituttleder og HMS-koordinator for å gjøre grovkartlegginger, risikovurdering og annen planlegging og kartlegging, i tillegg til vernerunder på alle ansattes kontorer.

Erfaringer fra samarbeid og prosesser. Jeg opplever at kollegaene jeg har samarbeidet med har vært profesjonelle og opptatt av å balansere ulike hensyn. Saker som krever grundig behandling har fått det, selv om det naturligvis finnes ulike perspektiver og uenighet.

Det har vært særlig mange møter knyttet til campusbygget, spesielt våren 2025. Det blir spennende å se det ferdige resultatet. Bygget – nå kalt Kaupang – vil samle flere miljøer, inkludert IØT, TTO, EIT, Gründerbrakka og FIE, samt studentorganisasjoner og studieprogrammer.

Ambisjonen har vært å videreføre mye av innovasjonsmiljøet fra Gruva, som har fungert som pilot.

I campusarbeidet har vi jobbet for gode lokaler, egnet funksjonalitet og tilfredsstillende ventilasjon og arbeidsforhold. Jeg opplever dette som en felles innsats preget av konstruktivt samarbeid.

Hva sitter jeg igjen med etter 1,5 år med verneombud:

• Lært enda mer om hvordan man kan ha gode prosesser som involverer folk, men som også er effektive

• Lærerikt både i form av å forstå byråkrati, men også i å bli kjent med mange nye folk

• Forsøk på å sikre god informasjonsflyt og transparens

Det er snart nytt valg av verneombud ved IØT og Økonomifakultetet, da jeg går ut i permisjon. Jeg vil anbefale rollene til noen som ønsker å bidra til gode prosesser – særlig i en tid hvor mange enheter skal inn i nytt bygg og samarbeide tettere.

Til ettertanke… arbeidsmiljøet er rett og slett en felles innsats, og kanskje vi alle burde bruke litt mer tid i både refleksjon og handling om hvordan vi kan være gode kollega til hverandre?

Og med det var semesterets siste artikkel fra meg ute, og jeg kan ønske dere en riktig god sommer!