Startet som tillitsvalgt for eget kull. Nå er Astrid Hilling øverste leder for NTNU-studentene

Den nye lederen av Studenttinget mener det er viktig at avstanden mellom student og studentdemokrati er kort.

Astrid Hilling sier det ikke er så mange i Studenttinget som kommer fra medisin og sykepleie.
Astrid Hilling sier det ikke er så mange i Studenttinget som kommer fra medisin og sykepleie.
Publisert

- Jeg synes måten sykepleierstudentene ble behandlet på var urettferdig, rett og slett.

Den ferske lederen av Studenttinget NTNU, Astrid Hilling, har tilbrakt hele studieløpet sitt i studentdemokratiet. Allerede i første klasse på bacheloren i sykepleie ble hun kulltillitsvalgt, og rett etter det ble hun instituttillitsvalgt. Bare et halvt år senere var hun fakultetstillitsvalgt.

- Jeg syntes det var en fin måte å gjøre en forskjell for studentene på. Så ble jeg også motivert til å involvere meg i studentdemokratiet av at man på sykepleie har en del problemer, som ikke nødvendigvis er hovedfokuset sentralt på NTNU, forteller Hilling.

Skaffet mer penger til sykepleierstudenter i praksis

Hun sier det er spesielt utfordringer rundt praksis som tok mye oppmerksomhet på studiet. Studenter som ble sendt utenbys på praksisopphold fikk maks 3000 kroner i støtte i måneden, noe som ikke var nok til å dekke husleie en gang. Det fikk de økt til 5000 kroner, etter mange år med stillstand, mens hun var tillitsvalgt.

- Det var noe jeg hadde lyst til å gjøre noe med, og jeg er stolt av at det var noe vi til slutt fikk til. Når man kommer på innsiden av systemet er det selvsagt en rekke utfordringer man ikke har tenkt på i forkant, slik at man blir engasjert i saker som gjelder flere studenter.

Hun sier en del av problemet har vært at sykepleierstudenter har en for lav finansieringskategori, så universitetet får mindre i bevilgning per studenter. Samtidig er det fortsatt problemer som henger igjen fra fusjonen.

- Det har gjort det vanskelig å få til dyrere aktiviteter som har vært etterspurt. Som for eksempel å få tatt i bruk mer simulering i utdanningen. Samtidig er det også vanskelig for linjeforeningen å få støtte på måten mange på Gløs får, fordi relevante aktører som sykehus ikke kan støtte oss på samme måte som bedriftene gjør.

Mye obligatorisk gjør det vanskelig å komme inn i studentpolitikk

Det er heller ikke så mange i studentpolitikken og frivilligheten som kommer fra MH-fakultetet. Mye obligatorisk undervisning og lange praksisopphold gjør at det er vanskelig å kombinere.

- For meg har det vært en fin ting å ha ved siden av. Men det har vært vanskelig i blant. Man er avhengig av at man møter forståelse fra faglærere og praksisveiledere i praksis noen ganger. Det er nok enkelte andre studier hvor det er lettere å kombinere, og det ser man også i hvem som stiller til Studenttinget, sier hun.

For nøyaktig hvem som blir representanter i studentpolitikken mener Hilling er av stor prinsipielt betydning, og noe hun sier de har tenkt en del på. I Studenttinget 2022 er Gløshaugen sterkt overrepresentert. Noen fakultet har veldig mange representanter inne, mens andre ikke har det. På tross av at man prøver å få inn noen fra hvert fakultet, er det denne gang ingen fra Fakultet for arkitektur og design, noe de forsøker å få inn ved suppleringsvalg.

- Vi har sett at det å ta kontakt med folk vi kjenner til, og tenker burde søke verv, er en effektiv måte å få folk til å stille til Studenttinget. Vi står på stand også, men der er det ikke alltid like lett å rekruttere. Korona har også gjort nettverkene våre begrenset, sier hun.

Astrid Hilling sier det er et problem at det kan bli mye folk fra samme miljø i Studentdemokratiet.
Astrid Hilling sier det er et problem at det kan bli mye folk fra samme miljø i Studentdemokratiet.

Viktig at det ikke bare blir venner som rekrutterer hverandre

Hun anerkjenner derfor at det er en risiko for at man får et mer ensformig studentdemokrati.

- Det er selvsagt synd om det bare skal være folk som kjenner hverandre fra før, og de samme miljøene som representeres i studentdemokratiet. Det er selvsagt lettere å melde seg til verv når man kjenner noen der fra før, men vi kan heller ikke bare ha venner som sitter og rekrutterer hverandre. Heldigvis har vi også nettverk av studentrepresentanter rundt på instituttene, som vi må bruke mer for å få tak i de engasjerte studentene som kanskje ikke tenker på å stille på egen hånd, forklarer Hilling.

Det er ikke bare å få folk til å stille Studenttinget har slitt med i det siste. Det å få folk til å stemme har også vært vanskelig. Ved sist valg, der Hilling ble valgt til representant i Studenttinget for andre år på rad, var det under seks prosent av studentene som avla stemme.

- Man kan nok trygt si at korona ikke har gjort oss noen tjenester der. Det er klart at vi ikke er synlige nok for studentene, og at det er noe vi må gjøre noe med, sier hun.

Dette ønsker hun å gjøre noe med, og hun forteller at de nå også skal gå systematisk til verks for å finne ut hva det er de kan gjøre for å engasjere mer.

- Der er vi heldige som er ved et universitet som har utrolig mye kompetanse som vi kan ta i bruk.

Ble sendt hjem nest siste dag av praksis

Korona har preget det meste av Hillings studietid og karriere som studentrepresentant. Hun fikk bare et semester før første nedstengning. Våren 2020 ble de sendt hjem nest siste dag i praksisen. Det var en spesiell tid å være studentrepresentant, ikke fordi det ble mye mer å gjøre, men fordi det var færre som tok kontakt.

- Det var nok ikke fordi folk var så fornøyde, eller fordi studentene ikke hadde store bekymringer. Men plutselig ble terskelen for å ta kontakt hevet. Jeg møtte ikke lenger de jeg skulle representere på en daglig basis. Det er viktig for at vi skal ha et fungerende studentdemokrati at terskelen holdes lav, sier hun.